Det grønne huset

av (forfatter), Kari Risvik (oversetter) og Kjell Risvik (oversetter).

Gyldendal 2012 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.50 (8 terningkast.)

22 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos ark.no

Omtale fra forlaget

Det grønne huset er den andre romanen til nobelprisvinner Mario Vargas Llosa, mange mener hans beste.

"Det grønne huset" er en bordell i ørkenbyen Piura. Handlingen foregår der, men også i jungelen, ved Amazonas. Don Anselmo kommer som en fremmed til Piura, en militærby, og bygger opp bordellvirksomheten. Lituma er sersjant, en flittig bruker av bordellen. Han må eskortere noen spanske nonner langs elven for å rekruttere indianerjenter til katolisismen. Lituma forelsker seg i indianerkvinnen Bonifacia og tar henne med seg tilbake til byen. Der faller han snart tilbake til gamle synder, og Bonifacia blir den nye attraksjonen på bordellen. Han lever på hennes inntekter. Men så vil man stenge huset, og helvete bryter løs.
En komplisert og fargerik roman der den levende jungelen spiller hovedrollen: truende, moskitofylt og skremmende.«Mario Vargas Llosas klassiker «Det grønne huset» fra 1966 gnistrer mellom fingrene ... Når jeg blar meg igjennom peruanske Mario Vargas Llosas..Det grønne huset, er det nesten som om jeg skjelver. Hver side er fylt med prosaisk skjønnhet. En strøm av fantastiske setninger. Den fryktløse fortellerkunsten får lesningen til å fremstå som elektrisk. Uansett hvordan man vrir og vender på det: Det grønne huset er en magisk leseropplevelse. Brynjulf Jung Tjønn,VG TERNINGKAST 6.
«I 1967 kom romanen La Casa Verde av Mario Vargas Llosa ut, og no ligg denne store, komplekse, slitsame og fascinerande romanen føre på norsk, omsett til briljant norsk av Kari og Kjell Risvik. Romanen fortel på ein oppstykkja og tidvis nesten ugjennomtrengjeleg måte om liv og død, vald og nær sagt alle tenkjelege brotsverk i det nordlege Peru gjennom tretti-førti år i første halvdelen av 1900-talet.» Odd Surén, Dag og Tid
«Men om Nobelprisvinneren i litteratur fra 2010 er en gammeldags realist, er han nyskapende og eksperimentell i formen. Salman Rushdie skrev en gang om Mario Vargas Llosa at han gradvis beveget seg fra kompleksitet i form til kompleksitet i innhold. En av de form-komplekse bøkene Rushdie snakket om, var Vargas Llosas andre bok, Det grønne huset fra 1967, som nå er oversatt til norsk.» Atle Christiansen, Aftenposten
«Det grunnleggende spørsmålet Det grønne huset stiller er: 'Kan menn elske kvinner uten å ødelegge dem?' For en ung forfatter fra Peru på 1960-tallet var det opplagte svaret: ' I hvert fall ikke her.'» Patrick O'Boyle
.
.

Bokdetaljer

Forlag Gyldendal

Utgivelsesår 2012

Format Innbundet

ISBN13 9788205425729

EAN 9788205425729

Omtalt sted Peru

Språk Bokmål

Sider 435

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

2 1 4 1 0 0

Bokomtaler

Mesterlig!

Selv om jeg elsker Mario Vargas Llosas romaner - i alle fall de langt fleste av dem - må jeg innrømme at jeg har en hel haug med uleste bøker av ham liggende på vent - og der ligger de i godt selskap med mang en litterær perle. Mange av Llosas bøker har jeg til og med jobbet hardt for å få tak i fra antikvariater. Så langt har jeg på bloggen min omtalt seks av Llosas bøker samt en film ("Bukkefesten"). Og det er på høy tid å lage en slagplan slik at jeg får lest de øvrige bøkene hans!

Som kjent mottok den peruanske forfatteren (f. 1936) Nobels litteraturpris i 2010 - med følgende begrunnelse: «for sin kartografi av maktstrukturer og sine bitende bilder av den enkeltes motstand, opprør og nederlag».

Mario Vargas Llosa skrev romanen "Det grønne huset" - eller "La Casa Verde" som den heter på spansk - i 1967. Han hadde så vidt fylt 30 år da han skrev boka, som utkom på norsk for første gang i 2012. Gyldendal forlag har i den forbindelse benyttet oversetterne Kari og Kjell Risvik - oversettere jeg fremdeles mener er i den tyngre klassen, tross kritikken som har rammet dem det siste året. Denne oversettelsen er for øvrig glitrende!

Det er sannelig ikke enkelt å skulle lage et kort handlingsresyme over innholdet i "Det grønne huset"! Ikke et langt et heller, bare så det er sagt. Etter å ha lest boka, sitter jeg nemlig igjen med en følelse av at en gangs gjennomlesning av boka er utilstrekkelig for å forstå alt. Så er det vel rett og slett slik at dette er en bok som fortjener å bli lest flere ganger. Romanen er nemlig meget kompleks og komplisert, og - det er jeg veldig sikker på - hører blant dem som vokser seg større og større for hver gang man begynner på nytt. For nye lesere ønsker jeg å gi følgende råd: les sakte, les konsentrert! Og ikke gi opp selv om de først hundre sidene - nær sagt som vanlig for Llosas bøker - nærmest er ugjennomtrengelige! Boka er nemlig helt rå i sin beskrivelse av et lite samfunn i Perus jungel. Og bare av den grunn er det vel verdt å jobbe litt for saken!

"Sersjanten kaster et blikk på søster Patrocinio, og spyflua sitter der fremdeles. Lekteren ligger og dupper i det grumsete vannet, mellom to vegger av trær som det står en het, klebrig dunst opp fra. Sammenkrøpet under presenningen, med bar overkropp, ligger soldatene og sover, skjermet mot den grønngule middagssolen: Småens hode hviler på magen til Tjukken, svetten siler av Lysluggen, Svarten grynter med åpen munn. En parasoll av moskito følger lekteren, mellom kroppene svirrer sommerfugler, veps, feite fluer. Motoren durer jevnt, får et bakslag, durer igjen, og losen Nieves holder i roret med venstre hånd, med høyre røyker han, og det brune og garvede ansiktet fortrekker ikke en mine under stråhatten. Det var noe galt med disse villmennene, hvorfor svettet de ikke som andre mennesker?" (side 9)

Med denne innledningen på bokas første kapittel skjønner man at språket er helt mesterlig! Ikke bare det, men måten Llosa beskriver det lille samfunnet ute i jungelen, langt fra folk, et degenerert og dysfunksjonelt samfunn - det er helt i klasse for seg! Så får det heller være at han godt kunne ha kostet på seg et avsnitt eller to i teksten. Selv måtte jeg bla meg frem i boka, og lykkelig kunne jeg konstatere at det kun var det første kapittelet som var avsnittløst eller riktigere: ett sammenhengende avsnitt fra ende til annen. At handlingen i boka heller ikke er skrevet kronologisk, gjør ikke lesingen noe enklere. Eller at mange av personene i boka opptrer under flere navn ...

Handlingen i boka er lagt til første halvdel av det 20. århundre. Det meste av det som skjer finner enten sted på en misjonsstasjon hos noen nonner i Santa Maria de Nieva langt inne i jungelen, eller i Piura, nærmere bestemt i tilknytning til bordellet Det grønne huset. Et bordell som drives av Don Anselmo, en fremmedkar som ankommer stedet en dag, og som ingen vet hvor kommer fra.

"Så sterkt ønsket de seg kvinnfolk og nattlig underholdning, disse utakknemlige lømlene, at til slutt måtte himmelen (djevelen, med horn og det hele, mener pater Garcia) gi dem det de ønsket seg. Det var slik det gikk til at det oppsto, støyende og løssluppent i nattetimene, Det grønne huset." (side 34)

Oppi all umoralen og alt det dysfunksjonelle - hvilke vilkår kunne kjærligheten ha i disse omgivelsene? Svært dårlige, er jeg redd. Det vitner ikke minst historien om Bonifacia om. Den unge og uskyldige indianerjenta som vokser opp hos nonnene og som forelsker seg i den demoraliserte sersjant Litume, uten å skjønne at hun går fra asken til ilden. For det følger ingen romantisk himmel med sersjanten - bare forfall. Så ender også Bonifacia opp som prostituert på bordellet Det grønne huset. Et ekteskap med sersjanten kan ikke beskytte henne mot en slik sjebne.

Forargelsen over stedets umoral finner ingen klangbunn hos majoriteten på stedet, og selv presten står maktesløs. Og jo bedre vilkår handelen har, desto verre å få bukt med all umoralen ... Og så rystes man over menneskesynet den hvite mann legger til grunn i sitt møte med indianerne, mennesker som knapt tillegges vanlige menneskelige egenskaper og som av den grunn er lite verdt i det store og hele.

Etter å slitt meg gjennom boka, hvor ingenting kom gratis, men måtte jobbes og svettes frem, er jeg uansett ikke i tvil om at boka er et mesterverk! Med så sterke miljøskildringer som dette, og med et persongalleri det står respekt av å skape i en alder av tredve år, med et språk det er få forunt å prestere ... En tekst så fortettet med mening, der intet ord er overflødig, men nøye uttenkt i sin sammenheng ... Ja, da må det bli terningkast seks! Og så vet jeg allerede nå at dette er en bok jeg koste på meg å lese på nytt med tid og stunder!

Og til alle bokelskere som elsker å utfordre seg selv: løp og kjøp!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Ingen sitater ennå.


Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Jeg frykter det vil ta mange år.


Godt sagt! (3) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Sang til den storm som skal komme" av Peter Fröberg Idling
  • "Skyggelinjen - en tilståelse" av Joseph Conrad
  • "Avbrutt april" av Ismail Kadare
  • "Rapport fra det indre" av Paul Auster
  • "Slik dag følger natt" av Yasmina Khadra
  • "Liten fugl - mors bok, sangen om skogen og kornet" av Lars Ramslie
  • "1934" av Alberto Moravia
  • "Tre sterke kvinner" av Marie NDiaye
  • "Lettiparken - fortellinger" av Judith Hermann
  • "Den uønskede middagen" av Ismaïl Kadare
  • "Aracoeli" av Elsa Morante
  • "Tangentane - roman" av Lars Amund Vaage
Alle bokanbefalinger for dette verket