Der fire veier møtes

av (forfatter) og Turid Farbregd (oversetter).

Pax 2016 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.88 (133 terningkast.)

287 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp boka hos Akademika Kjøp boka hos ark.no

Omtale fra forlaget

I ei lita bygd i det nordlige Finland skiller den unge jordmora Maria seg ut og blir gjenstand for folkesnakk. Hun er selvstendig, forsørger seg selv, og får datteren Lahja utenfor ekteskap. Senere får også Lahja et barn utenfor ekteskap. Men hun ønsker ikke å leve livet alene, slik som moren, og gifter seg med Onni. Etter andre verdenskrig vender Onni hjem som en helt. Men han finner seg ikke til rette i ekteskapet, og søker seg stadig vekk. Mange år senere bor Lahja alene i det store slektshuset sammen med yngstesønnen og hans familie - i et hus der alt forblir usagt. Til slutt blir det svigerdatteren Kaarina som finner svarene på familiens mange fortielser og løgner.

I denne originale og sterke finske slektsromanen skildres Maria, Lahja, Kaarina og Onnis liv fra 1890-årene og nesten fram til i dag med en sjelden innlevelse og kraft. På sinnrikt sett viser den fram de rommene vi bygger for oss selv, for familiene og drømmene våre.

Bokdetaljer

Forlag Pax

Utgivelsesår 2016

Format Heftet

ISBN13 9788253039169

EAN 9788253039169

Omtalt tid 1900-tallet 1800-tallet

Omtalt sted Finland

Språk Bokmål

Sider 308

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

25 74 29 3 2 0

Bokomtaler

Virkelig god og tankevekkende slektsroman. Fra ulke personers ståsted. En god påmminnelse om at det ikke er sååå lenge siden vi var ganske så trangsynt og strenge her i norden også, og at det er hverdt å ta vare på våre ervervede rettigheter, åpenhet og aksept, enten det gjelder alenemødre, homofili eller annet. Også om hva livets åk gjør med det enkelte mennesket. Gripende

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Rå finsk slektskrønike fra debutant!

Tommi Kinnunen (f. 1973) er en finsk forfatter som til daglig arbeider som lektor i Åbo. Han debuterte med romanen "Der fire veier møtes" i 2014. Forfatteren har mottatt den finske bokhandlerprisen og den finske journalistprisen for årets roman i 2014, og boka har dessuten vært nominert til Finlandia-prisen.

I bokas åpningsscene er året 1996, og Lahja ligger for døden. Det er hun som forteller historien. Hos seg har hun sønnen Johannes og svigerdatteren Kaarina, som hun aldri ble dus med, til tross for at de har bodd i samme hus i førti år. Det er definitivt ikke Kaarinas skyld. I glimt ser hun tilbake på sitt eget levde liv.

"Han var en god mann, Onni. Verken drakk eller slo. Ble ikke stum etter krigen, svettet ikke senga gjennomvåt. Kjempet ikke ved Kiestinki og Syväri i søvne. Etter krigen fant han på alt mulig. Da han hadde fått opp nye hus, begynte han å lage møbler og fylte de tomme rommene hos folk. Og når det var bord og seng og skjenk i alle rom, fant han på å knytte garn.

Han tok seg av barna. Og var glad i dem, i Helena også. Han lekte alltid med dem." (side 14)

I neste kapittel kastes vi tilbake til 1895, den gangen Lahjas mor Maria var en ung kvinne, og nyutdannet jordmor. Ute på landsbygda prøver folk i det lengste å unngå unødvendige utgifter til jordmor, så når Maria først tilkalles, er det gjerne for sent. I alle fall for barnet. Her gjelder det å være hardfør, for noen ganger må hun i verste fall skjære ut døde barn som har satt seg fast i morens underliv.

Etter hvert får Maria datteren Lahja, og i de tider var dette noe som ikke gikk upåaktet hen. Lahja var "lausungen", og lenge svevde Lahja i den villfarelse at dette betydde at hun var helt spesiell.

"Maria er glad for at hun ikke skaffet seg mann. Et barn har hun riktignok. Men hun grøsser ved tanken på at noen skulle ha noe å si over henne, at en istervom skulle bestige henne så ofte han lystet, og i det hele tatt bestemme hva de skulle gjøre, og når. At hun skulle gå to skritt bak mannen på bygdeveien som det sømmet seg kristenfolk. Hun la merke til at de samme tankene hadde festet seg hos dattera, og var redd for at hun også skulle bli enslig, men så hadde Lahja funnet Onni. Og en godlynt mann var han, annet kunne en ikke si." (side 63)

Onni er en god mann. Ikke bare gifter han seg med Lahja selv om også hun har et utenomekteskapelig barn, men han verken drikker eller slår, og han er dessuten usedvanlig barnekjær og flink med hendene sine. Det er bare en ting Lahja ikke skjønner, og det er hvorfor han etter hvert ikke vil ha noe å gjøre med henne som kvinne. Hun lengter seg nesten syk etter et kjærtegn eller en berøring, men det kommer ikke ... Og på midten av 1900-tallet kunne man ikke klage til omgivelsene over at ektemannen oppførte seg som en likeverdig kompis, ikke som en ektemann som begjærte sin kone, slik andre menn gjorde ... Man snakket ganske enkelt ikke om seksuallivet - eller mangel på sådan - med andre mennesker.

Lahja er fotograf, og som sin mor en fri og selvstendig kvinne. De eneste mennene i deres liv er Lahjas ektemann Onni og deres sønn Johannes. Johannes gifter seg etter hvert med Kaarina, og det livet som blir henne til del i dette kjærlighetsløse huset, der svigermoren aldri blir dus med henne, krever en ryggrad det er få forunt å ha. For Lahja blir etter hvert en bitter kvinne, slik kvinner som lever uten kjærlighet gjerne blir.

"Fire år har hun bodd i dette kronglete og gledesløse huset. Allerede da hun flyttet inn, visste hun at hun ikke likte det. Det var uforholdsmessig stort, til tross for at det var oppført i den verste krisetida, og svigermor glemte ikke å fortelle at det var det største trehuset i bygda. Blant de andre bygningene var det bare kirka som var høyere. Kaarina syntes huset vitnet om en lyst til å vise seg fram, men beboerne stengte seg likevel inne bak tykke, brune gardiner straks det begynte å gry av dag. Den låste ytterdøra hadde ingen dørklokke." (side 159)

Det er mange måter å fortelle en slektshistorie på. Noen forfattere velger å fortelle historien(e) kronologisk, mens andre hopper frem og tilbake i tid. Kinnunen har valgt en litt annen vri. Han forteller historien om Maria fra 1895 til 1955, Lahjas historie fra 1911 til 1977, Kaarinas historie fra 1964 til 1996 og til slutt Onnis historie fra 1930 til 1959. Alle har sine helt spesielle historier å fortelle, og selv om de alle har levd tett på hverandre, er det som om de har levd sine helt egne, separate liv. Mens det første kapittelet i boka er ført i pennen av Lahja i jeg-form, og det siste kapittelet av Kaarina i jeg-form, er samtlige andre kapitler fortalt i tredjeperson entall. Det gjør noe med opplevelsen av intensitet.

Romanen har mange lag. På den ene siden har vi forholdet mellom mor og datter, Maria og Lahja. Så har vi ekteskapet mellom Lahja og Onni, hvis hemmeligheter avsløres litt etter litt. Og så har vi forholdet mellom svigermoren Lahja og svigerdatteren Kaarina - der Lahja lever opp til myten om svigermoren fra helvete. Det var vondt å lese, samtidig som jeg beundret forfatterens evne til å få frem sympatien for Lahja selv når hun er på sitt verste. For hun lengter seg jo syk etter en kjærlighet hun aldri får, og dette gjør henne lite snill.

Det er mange tabuer som preger denne familien. Alt det usagte som ligger der, men som ingen kan snakke om. Vi lesere får et helt annet innblikk i det som foregår enn hva som er mulig for enkeltpersonene, fordi vi gjennom forfatterens fortellergrep kommer tett på og dermed får noe mer innsikt i beveggrunnene til familiemedlemmene. Hvorfor søker Onni hele tiden ut av huset? Hvorfor er Lahja så bitter og vanskelig å ha med å gjøre? Hvordan overlever Kaarina å bo i dette huset? Hva er det som gjør dem til den de er? Hvor forløsende det måtte være om noen brøt tausheten! Men antakelig ville det vært farlig, siden tausheten, fortielsen av alle tabuene og rollene hver enkelt er tildelt, nettopp er det som holder reisverket i familien oppe. Et skjørt reisverk, men dog et reisverk.

Det er ikke ofte jeg kjenner meg så til de grader berørt som jeg ble av å lese denne historien. At romanen er rå gjør at den lever opp til myten om det typisk finske. Men selv om også denne historien handler om en jordmor, og det sånn sett er nærliggende å trekke noen paralleller til finske Katja Kettu og hennes roman "Jordmora", ønsker jeg å understreke at der stopper også de fleste likheter. I "Jordmora" kan vi lese om eksplosiv kjærlighet, mens kjærligheten stort sett er totalt fraværende i "Der fire veier møtes". Kjærligheten gjør på et vis slitet til å holde ut tross alt, mens det er en stor gåte hva som får menneskene i herværende bok til å ønske å leve videre. Kanskje er de ytre rammene tilstrekkelig, selv om substansen er så fraværende at det er til å gråte av? Livene deres tåler ikke dagslys, og antakelig er det derfor de forskanser seg i det store huset, der ingen utenforstående slipper inn ...

Denne boka anbefaler jeg på det varmeste! Fortsetter det slik i neste bok, kan jeg føye nok en forfatter til min liste over favoritter.

Og for de som har frydet seg over denne boka, kan jeg røpe at fortsettelsen av fortellingen i "Der fire veier møtes" allerede er utgitt i Finland! Boka heter "Lopotti". Det er med andre ord bare å glede seg!

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Finsk slektsroman som spenner fra 1890-årene og fram til vår tid.
Det hele starter med jordmoren Maria, som er alenemor og gjenstand for folkesnakk.
Datteren Lahja får også barn utenfor ekteskap, men velger å gifte seg med Onni.
På sine eldre dager bor Lahja sammen med yngstesønnen og svigerdatteren Kaarina, og det er nettopp Kaarina som etterhvert finner svar på familiens fortielser og hemmeligheter.

Historien blir fortalt fra de forskjellige personenes ståsted. Godt skrevet og interessant lesning.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Dette er litterært gull! Fabelaktig finsk slektsroman fra debutant Tommi Kinnunen. Både formen, språket og innholdet er suverent godt. Vi møter fire personer i en familie, i ei bygd nord i Finland. Livet til hver enkelt skildres gjennom øyeblikksbilder. Først ut er jordmor Maria, som får barn utenfor ekteskap. Dernest hennes datter Lahja, Lahjas mann Onni, og Lahjas svigerdatter Maria. Gjennom øyeblikksbildene får vi stadig vite mer om personene tidligere i boka. "Der fire veier møtes" er umiskjennelig finsk. Boka utgis senere i januar.

Godt sagt! (4) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (3) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Hvordan skal hun forklare for et barn at ingen skal trenges for nytten en har av dem, men for hva de er i seg selv?

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Iblant har de stirret på skyene og snakket sine egne språk. Uten å forstå hva hva ordene betyr, kan de høre følelsene som ligger bak. Bare øyeblikket betyr noe. Morgendagen fins kanskje ikke.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Og et hus bygde han, stort og makeløst staselig. Han var en god mann. Men ikke for meg. Ikke for meg.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Huset er stille, som dødt det også. Etter hvert som barna flyttet hjemmefra, ble svigermor til anekdoter.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Vi har bodd førti år i samme hus, men jeg sier fremdeles ikke du til henne.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Bokelskere som følger boka

287 bokelskere følger dette verket.

Se alle bokelskere som følger dette verket

Lister som inneholder dette verket

Europa
Har du lyst til å lese bøker med handling fra spennende land.
Målet er å lese bøker fra hele verden - Her er bøker fra Europa. Forslag mottas gjerne :)

Reading the World: Read a book from every country in the world. Here's my growing list of titles and recommendations.


Godt sagt! (5) Varsle Svar

huskeliste, for min egen del :)


Godt sagt! (2) Varsle Svar

I løpet av 2015 har jeg lest disse bøkene som jeg har plukket ut fra kriterier i en liste jeg fant her på bokelskere.no.
Disse punktene rakk jeg ikke å hake av: En bok på bunnen av leselisten din, en bok som utkom det året du ble født, en bok med dårlige kritikker, en bok fra din barndom, en bok som foregår i din hjemby.


Godt sagt! (1) Varsle Svar

Som jeg har lyst til å lese


Godt sagt! (1) Varsle Svar

Bøker jeg har lyst til å lese!


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Lyset bak øynene" av Tommi Kinnunen
  • "Nattsvermer" av Katja Kettu
  • "Skår - tredagersroman" av Tommi Kinnunen
  • "Ingen anger - vandringsroman" av Tommi Kinnunen
  • "Skjønnhet er et sår" av Eka Kurniawan
  • "Veien ved Boolavaun" av Anne Enright
  • "Madonna i pels" av Sabahattin Ali
  • "Som svaler kom de" av William Maxwell
  • "Venner til sist" av Jane Gardam
  • "Nord - roman" av Merethe Lindstrøm
  • "Med blodig forsett - dokumenter vedrørende tilfellet Roderick Macrae" av Graeme Macrae Burnet
  • "Syng, gravløse, syng" av Jesmyn Ward
Alle bokanbefalinger for dette verket