Den unge Stalin
av Simon Sebag Montefiore (forfatter), Jorunn Carlsen (oversetter) og Arne-Carsten Carlsen (oversetter).
Cappelen 2008 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Dette er historien om den unge Josef Stalin, som til tross for oppvekst under fattige og vanskelige kår, skaffet seg utdannelse som prest. Boken forteller om hvordan han etter hvert forlot religionen og i stedet ble fanatisk revolusjonær og mesterhjernen bak kriminelle handlinger. Forfatteren skildrer også hans forhold til sine foreldre og venner, til Lenin og de mange elskerinnene. Med kildehenvisninger, utvalgt bibliografi og register.
Omtale fra forlaget
Bokdetaljer
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2008
Format Heftet
ISBN13 9788202274450
EAN 9788202274450
Omtalt tid 1900-1945 1800-tallet
Omtalt sted Sovjetunionen
Omtalt person Josef Stalin
Språk Bokmål
Sider 498
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
3 7 4 0 1 0
Heidi KarlssonSitater fra dette verket
Terje siterer Den unge Stalin av Simon Sebag Montefiore (side 102)
18:05, 23. juni 2012* Ingen har det som favoritt.
"Jeg ble utvist for marxistpropaganda," skrøt Stalin løgnaktig senere, men Svartflekken må ha etterforsket noe saftigere enn skøyerstreker i kapellet eller til og med marxistmøter ute i byen. Guttene med mer lommepenger enn Stalin, pleide å leie rom på Det hellige fjellet, egentlig for å holde møter i den liberale lesesirkelen, men de var tenåringsgutter og georgiere som var stolte av sine amorøse eventyr, så det var sannsynlig også selskapelighet der, med vin - og piker. Prestene, særlig inspektør Svartflekk, patruljerte også ute i byen, i likhet med engelske pensjonatskolelærere, for å gripe guttene i teatre, vertshus eller bordeller. Når Stalin ikke leste, kunne også han drikke og flørte. Han kan ha fått mer alvorlige vanskeligheter i feriene i Gori. Var det kjærligheten til Tsjarkviani-jenta? Han glemte henne aldri, og snakket om henne da han ble gammel. Mange år senere husket han også en annen pike fra Gori, Lisa Akopova. I 1926 forsøkte han faktisk å finne ut hvor det var blitt av henne, noe som tyder på at de var nære venner. Dette gav henne mot til å sende ham et brev: "Jeg sverger på at den oppmerksomheten du viser oss ved å spørre etter oss gjør meg svært glad... jeg var alltid din uatskillelige venninne i medgang og motgang... Hvis du ikke har glemt... du ble fristet av din pene nabo Lisa." Dette var dristige saker i 1920-årene, men ikke halvparten så dristig som et annet brev Stalin fikk i 1938.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif "[ Slettet bruker ]")
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
