Da Karnanne sitt liv i oslo raknar, dreg ho frå ektemannen og attende til bygda ho kjem frå. Den same staden ho rømte frå 16 år gamal, etter at systera Alicia vart funnen død i elva.

Ho flyttar inn i huset til faren og les opp att dei gamle segnene om ungjenter som vart tatt av berget, dei som ho studerte for mange år sidan. Men såra frå fortida opnar seg på nytt. Karnanne anar etter kvart at fleire veit meir om dødsfallet enn det dei har sagt. Kanskje døydde ikkje systera på grunn av eit uhell. Folk i bygda er framleis prega av det som hende, og ikkje alle liker at Karnanne er attende og stiller spørsmål. Finst det nokon ho kan stole på?

«Itte dårlig. Therese Tungen skriver mørkbrent bygdekrim på saftig dølamål. (...) Med sin første roman plasserer Therese Tungen seg, også kvalitetsmessig, i samme landskap som de mer erfarne svenske kollegene Kerstin Ekman og Karin Smirnoff. Den andre sida av elva er mørkbrent krim for de av oss som ikke er så opptatt av krim. Til dels skrevet på en dialekt som viser seg å fungere forbløffende godt som litterært språk. Standard bokmål og nynorsk fremstår plutselig som flatt i forhold.» Knut Hoem, NRK (Terningkast 5)

«Med et imponerende språklig nivå og solid forankret i folketro er Den andre sida av elva et friskt pust i fremstillingen av bygde-Norge. (...) Therese Tungens rike roman byr på bygdedramatikk, gamle gåter, sorg, destruktive relasjoner og begjær. Hyllet inn fortidståker kretser handlingen om en mørk kjerne fylt av kvinnelig seksualitet, ungdom, uskyld, makt og overgrep. Her er tematiske tråder både til Monica Fagerholms univers og Sara Stridsbergs forfatterskap. (...) Talespråkvarianten gjør meg usikker på om alle som leser etter dagens dont har tålmodighet nok. Jeg håper de tar utfordringen, her er mye å hente. Therese Tungens fornemmelse for språk gjør henne til en særs god forfatter.» Astrid Fosvold, Vårt Land

«Therese Tungen holder på spenningen hele veien. (...) Hun har en språkfølelse av det helt sjeldne, som gir både røtter og vinger. Det er som om ordene er solid forankret i en sunn og fornuftig tillit til at det meste kan sies - kanskje ikke direkte og umiddelbart - men med litt tålmodighet, gjennom omveier, situasjoner, og bilder. Samtidig får Tungen setningene til å føles formbare, som om de tar farge av menneskene og omgivelsene. Dette gjør at vi føler oss tett på noe pustende og levende. Den andre sida av elva er verd å lese bare for å nyte det nydelige nynorske språket, som også oppkvikkes uanstrengt av herlig, brei, gudbrandsdalsdialekt. (...) At en så klok, ettertenksom og følsom refleksjon over tap kan bli til en spenningshistorie der sidene snur seg selv er bare å glede seg over. (...) Therese Tungen lykkes så godt at jeg er sterkt engasjert hele veien ...» Live Lundh, Morgenbladet

«Medrivende spenningsroman om bygdas godt bevarte hemmeligheter.» Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen

«... ei både plot- og kjenslemessig medrivande forteljing ... (...) Den andre sida av elva er ein solid roman, stilsikker og velkomponert ...» Eivind Myklebust, Klassekampen

«Therese Tungen spinner en ambisiøs vev av mystikk, krim og sorgarbeid i sin første roman ... Sagnene vikler seg inn i romanstrukturen og skaper i de beste partiene en virksom spenning mellom det arkiviske og det emosjonelle ... Det er ei typisk bygdedyrsbygd Tungen skriver frem, og ikke uten sine innslag av karikatur. ... I sine beste øyeblikk lykkes Den andre sida av elva i å la sagnmateriale, samfunnsundersøkelse og språkarbeid møtes på måter som føles vitale.» Sigurd Stranda, BLA