Confessiones
av Aurelius Augustinus (forfatter), Johannes Farestveit (oversetter) og Hermund Slaattelid (oversetter).
Samlaget 2009 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Verket, som ble skrevet omkring år 400, består av i alt tretten bøker hvorav de ni første er selvbiografiske. Her skildrer forfatteren sin egen vei til kristendommen. Boken er utformet som en bønn til Gud med tilståelser av villfarelser og vedkjennelser av synd, men forfatteren henvender seg samtidig til leseren og formidler allmenne innsikter om menneskesjelen. Har litteraturliste og register.
Omtale fra forlaget
Verdas første kjende sjølvbiografi . Confessiones vart skriven omkring år 400 e.Kr. og blir rekna som den mest kjende av alle sjølvbiografiar i verdslitteraturen. Boka er utforma som ei bøn til Gud med tilståing av villfaringar og vedkjenning av synd, men Augustin vender seg samtidig til lesaren og formidlar allmenne innsikter om menneskesjela. I denne nye utgåva har klassiskfilologen Hermund Slaattelid også sett om dei fire siste delane frå latin. Dette er dermed den første komplette utgåva av verket på norsk.
Bokdetaljer
Forlag Samlaget
Utgivelsesår 2009
Format Heftet
ISBN13 9788252173345
EAN 9788252173345
Serie Samlaget klassisk
Omtalt person Augustin
Språk Nynorsk
Sider 383
Utgave 3
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
1 3 1 0 1 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Julie Stenseth siterer Bekjennelser av Aurelius Augustinus
12:22, 21. august 2018 Ingen har det som favoritt.
Hvis Gud ikke er, hvorfra kommer da det gode?
Julie Stenseth siterer Bekjennelser av Aurelius Augustinus
21:29, 1. september 2018 Ingen har det som favoritt.
Mit gode er at holde mig til Gud, for om jeg ikke forbliver i ham, kan jeg heller ikke bestå i mig selv.
Julie Stenseth siterer Bekjennelser av Aurelius Augustinus
23:31, 3. september 2018 Ingen har det som favoritt.
Hvad er det, der som et lys åpenbarer sig for mig og trænger ind i mit hjerte uden at såre det?
Silje Sjøtveit siterer Bekjennelser av Aurelius Augustinus
14:27, 26. september 2011 Ingen har det som favoritt.
Alt det eg før fann meiningslaust og støytande, såg eg på som djupe løyndomar no etter eg hadde høyrt rimelige forklåringar på så mykje i Skrifta. Og det syntest meg at me so mykje meir burde bøya oss i vyrdnad og heilag tru for autoriteten hennar, av di ho både er tilgjengeleg for alle som les henne, og på same tid gøymar djup av løyndomar som fyrst openberrer seg for vårt indre syn. Med ord som kvar og ein kan skjøna og med ei einfelt fremstelling vender ho seg til alle menneske, og endå lyt dei djupaste tenkjarar bruka all sin gløggskap når dei granskar henne. Soleis tek ho imot alle i sin vide famn....
Silje Sjøtveit siterer Bekjennelser av Aurelius Augustinus (side 39)
11:01, 26. desember 2011 Ingen har det som favoritt.
Derfor begynte jeg å granske de hellige skrifter for å se hvordan de var. Og her ser jeg ting som er ufattelig for de hovmodige, men heller ikke åpenbare for barn. Ved inngangen er det så lavt at en må bøye seg. Men går en lenger inn, vider det seg ut til stor høyde, og det hele er tilhyllet av dype hemmeligheter. Men jeg var ikke slik at jeg kunne gå inn i det, og ville ikke bøye nakken for å gå den vei. For slik som jeg nå taler, tenkte jeg ikke dengang jeg begynte å studere Skriften. Jeg syntes ikke den var verdig til å sammnelignes med den opphøyde stilen hos Cicero. I min stolthet tok jeg avstand fra Skriftens form, og med min skarpe forstand greide jeg ikke å trenge inn til dens dypeste innhold. Den var slik at den vokste når en selv ble liten. Men jeg syntes det var en skam å være liten, og i min hovne stolthet mente jeg at jeg var stor.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
50 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
Vestens litterære kanon av Harold Bloom - Første del: "The Theocratic Age" (fra Gilgamesj til Beowulf)
av Eirik Røkkum . 72 bøker. Kommentarer: 14
Dette er første del av Harold Blooms mye omdiskuterte utvalg av vår litterære arv. Til inspirasjon eller frustrasjon? Den rommer i det minste mange gode og matnyttige titler-! Hvor mange har du lest?
Om "The Theocratic Age" (2000 f.kr. -1321 e.kr.) skriver Bloom:
- - - Since the literary canon is at issue here, I include only those religious, philosophical, historical, and scientific writings that are themselves of great aesthetic interest. I would think that, of all the books that are in this first list, once the reader is conversant with the Bible, Homer, Plato, the Athenian dramatists, and Virgil, the crucial work is the Koran.
Link til boken her på Bokelskere.no.
Jeg kommer til å legge ut de gjenværende delene av kanonen i løpet av julen.
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
Gjennomgang av etterlikningens utvikling, hvor hver periode/forfatter, ved sitt geni, utvikler en metode som gir arvtakere, eller er et viktig sidesprang i slektskapet, eller står som kontrast til hvordan den nye kunst brillierte i det gitte anseende. Litteraturen som bidrag til forståelse og framgang. Fremveksten av den europeiske form for realisme, en seriøs fremstilling av samtiden(es) virkelighet på bakgrunn av en konstant foranderlig historisk bevegelse.
Boka ender med genier som Proust og Virgnia Woolf. Deres stilopphav kan man spore tilbake igjen til antikken, hvor de første påviselige frø ble sådd - om det så var i Det gamle testamentet, eller annensteds. Deres bidrag er like mye geniets, da det er nyskapende i sin etterlikningsmetode, og hva det ser å etterlikne.
Dette er også et svar til spørsmålet som sirkulerte for noen måneder siden: hvorfor og hva er kvalitetslitteratur, og hvorfor velger noen å lese klassikere foran andre andre, mer moderne bøker? Slike diskusjoner som sirkuerte rundt definisjon av mote og kommersialisme (to vidt forskjellige begrep). Selv om de mer subtile poeng gjerne krever en viter for å poengtere - noe jeg ikke er og ikke forsøker på - ligger det kanskje i leserens bevissthet der som en kjent ukjent, at det er noe "i visse klassiske", som man ikke får mettet i bøker som har andre intensjoner enn å først være Sann (, så appell).
Derfor er mitt svar: visse klassiske bøker, ofte de som følger i tradisjoner, er store i stil og har en viss intensjon, og svarer intensjonen godt. Moderne bøker har en annen intensjon, og kan svare disse intensjoner godt; de svarer til det moderne leser søker. En kommersialistisk bok etterlikner markedets topper, og bruker slibrige triks, lages etter mønster som først og fremst ønsker å selge: den kan gjøre dette bedre eller dårligere, og er etter mitt skjønn den moderne lav litteratur. En populær bok følger en populær stil, og kan svare stilen bedre eller dårligere. Det finnes alltid moderne stiler. Om femten år(?), har vi kanskje klassikere blant disse stiler også. Forfatteren som "gikk for langt og mettet ut stilen", han nyskapende, og hun enestående dyktige.
Mitt poeng med pop og kommersialisme har ingenting med Auerbach å gjøre. Det beror kun på min gjetting. Så vik ikke Auerbach om du er uenig med meg, noe en del sikkert er. Jeg regner med jeg både kommer til kort og går for langt.
Til sides med det. Her er listen av de høyst betydelige verk i samfunnets, menneskesjelens, minnets, fortellerens, individenes (etc) etterlikningskunstens fremvekst. Utviklingen av en realisme som utgjør én kvalitetslitteratur. Auerbachs Mimesis hører også til listen, på et innfløkt og komplisert vis (som egentlig bunner ut i min søkte viljekraft).
Kristne klassikere, m.m.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
- 4.