Bomb dem!

av (forfatter) og Erik Johannes Krogstad (oversetter).

Cappelen Damm 2012 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.61 (18 terningkast.)

50 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Hovedpersonen, en 16 år gammel gutt, ser på halvparten av klassekameratene som idioter, og den andre halvparten som drittsekker. Drittsekkene skal bli leger og advokater for å tjene grove penger. Idiotene vet at reglene er i mot dem, og at drittsekkene kommer til å vinne uansett, så de finner seg bare i det. Han mener det er bedre å bli hatet og foraktet enn å være som de andre. Men er løsningen å bombe skolen?

Omtale fra forlaget

Klassen min består av halvparten drittsekker og resten idioter. Drittsekkene skal bli advokater eller leger for å tjene grove penger og ha feite titler å blafre med på visittkortet. Det kan aldri gå på dunken med en drittsekk.

Idiotene er pussig nok smartere enn drittsekkene. Men idiotene vet at reglene er imot dem, at drittsekkene kommer til å vinne samme hvor mye alle andre pugger. Men de synes det er ok. Det er derfor de er idioter.

En drittsekk kan jeg aldri bli fordi jeg er fattig, men å bli idiot hadde vært det enkleste i verden. Slutte å kjempe, slutte å brenne. Men jeg vil ikke fortsette å være et hudløst null. De får heller hate meg!



Hovedpersonen i Mikael Niemis "Sturm und Drang-roman" er 16 år og går på videregående. Han deler klassekameratene sine inn i Dritter og Idioter. Drittene får det meste servert på sølvfat her i livet og har foreldre som passer på at alt går bra. Idiotene vet at Drittene alltid kommer til å vinne, men finner seg i det og vil bare være alle til lags.

Vår mann er langt fra noen Dritt, og han er også fast bestemt på å ikke bli en idiot. Da heller tømme en bensinkanne over seg og sette fyr ... Han planlegger å ikke lenger leve livet sitt som et hudløst null. Derfor hopper han fryktløst inn i sin første «død» i boka og erklærer i full offentlighet sin kjærlighet til den mest populære jenta på skolen. Det går som forventa maks dårlig. Under sin egen oppsummering av dette, kommer han tilfeldigvis til å skrible ned noe som nesten slår ham over ende: et dikt. Et ganske voldelig dikt. Og da han prøver igjen, ser det faktisk ut til å funke da også. Tekstene blir gradvis mer «blodige» i takt med at selvfølelsen og fandenivoldskheten hans stiger. Da han henger opp dette diktet på skolens oppslagstavle, begynner imidlertid ting å ta fyr: "Bomb dritten. Bomb hjernene. Det runde skal bli et hjerte."

Rektor, i ledtog med skolestyret, ser uttalelsen som en direkte trussel, og involverer politiet. Dette blir starten på en jakt på «terroristene», ære og berømmelse og dessuten jakten på veien forbi sensuren. Alt mens en fare ingen ennå aner omfanget av, bygger seg sakte men sikkert opp midt blant dem.

Boka er inspirert av de finske skolemassakrene, og er i kjølvannet av vår egne tragiske 22. juli svært aktuell og engasjerende lesning.

Mikael Niemi har tidligere vunnet Augustprisen for Popmusikk fra Vittula. Dette er hans første ungdomsbok.


"Upproriskt, otyglat, rått, rakt, roligt, sorgligt och alldeles lysande!" (iflg Raben&Sjögren)
"Överspänt, patetiskt, självömkande, grandiost." (iflg Niemi) Roman, 12 +

Bokdetaljer

Forlag Cappelen Damm

Utgivelsesår 2012

Format Innbundet

ISBN13 9788202374174

EAN 9788202374174

Omtalt sted Sverige

Språk Bokmål

Sider 201

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

4 6 7 0 0 1

Bokomtaler

«Klassen min består av halvparten drittsekker og resten idioter. Drittsekkene skal bli advokater eller leger for å tjene grove penger og ha feite titler å blafre med på visittkortet. Det kan aldri gå på dunken med en drittsekk. Idiotene er pussig nok smartere enn drittsekkene. Men idiotene vet at reglene er imot dem, at drittsekkene kommer til å vinne samme hvor mye alle andre pugger. Men de synes det er ok. Det er derfor de er idioter. En drittsekk kan jeg aldri bli fordi jeg er fattig, men å bli idiot hadde vært det enkleste i verden. Slutte å kjempe, slutte å brenne. Men jeg vil ikke fortsette å være et hudløst null. De får heller hate meg!» Bomb dem

Bøker om skoleskyting fokuserer ofte på andre enn de små monstrene bak ugjerningen. Naturlig nok. På medelevene som overlever massakren («Hate list» av Jennifer Brown»), på forelderen eller foreldrene som fostret opp skyteren («Vi må snakke om Kevin» av Lionel Shriver) eller på lokalsamfunnet der volden har flerret avgrunn mellom innbyggerne («Nineteen minutes» av Jodi Picoult, som av grunner jeg ikke skjønner er en av Stephen Kings favorittforfattere).

Det finnes – ikke overraskende- også bøker som fokuserer på gjerningsmannen. Stephen Kings var tidlig ute med «Mareritt i rom 16». Med sin skremmende sjarmerende hovedperson, humor og utsøkte språk, er boka fortsatt den beste i sjangeren. Mikael Niemes «Bomb dem» derimot, imponerer ikke.

Skylden for feilingen deles mellom bokas norske forlag- Cappelen Damm- og forfatteren. Forlaget feiler totalt når de i baksideteksten påpeker at boka er, «Brennende aktuell etter vår egen tragiske 22. juli 2011». Dette forsøket på å gjøre boka mer vektig enn den er, er ikke bare smakløst, det er også veldig misvisende. Hvorfor det er slik kan jeg ikke si uten å avsløre slutten, men la meg bare si at boka er så full av luft at noen burde ha hatt anstendighet nok til å stoppe koblingen til tragedien i 2011.

Med tanke på hvor høyt fortelleren blåser opp sin intellektuelle kapasitet («Innerst inne var jeg unik, verden hadde aldri sett noe lignende», s. 62), hvor arrogant og pretensiøs han er («De så meg og følte kraften min, karismaen, jeg strålte så sterkt at de ble sjalu», s. 63) burde det kanskje ikke kommet som en overraskelse at boka ender opp med å etterape hovedpersonen. Særlig på slutten.

Boka er likevel ikke så sjarmløs og mislykket som en kan få inntrykk av når man leser de ovennevnte avsnittene. Den første halvdelen hvor den seksten år gamle gutten er en litt tafatt gutt som arresterer hodet, lar hjertet styre og erklære sin kjærlighet for en av skolens peneste jenter, blir ydmyket, klarer å manne seg opp gjennom hånen og utskjellingene han blir utsatt for og møter ei sær og unik jente og aner lys i enden av tunnelen, er både var, inspirerende og til og med litt morsom.

Men så slippes pretensiøsiteten ut av skapet; hovedpersonen begynner å henge opp pretensiøse dikt på oppslagstavlen på skolen, sprayer det på skolens vegg når administrasjonen fjerner de voldelige «diktene» og nyter delvis oppmerksomheten det hele får fra elever og media. Helt til en medelev som er enda mer pretensiøs enn ham, tar æren for å ha skrevet de voldsoppfordrende «diktene».

Det blir likevel ikke farlig før hovedpersonen blir venn med en enda mer tafatt jevnaldrende, Pål/Pålle. Der helten vår er grå, har holdt seg i midten, aldri vært best på noe, mener det samme om det meste som alle andre, er det noe ved Pål/Pålle som både tirrer bøllene og samtidig gjør ham farlig.

At hans mor er gærn som f og faren voldelig, forklarer en del. Men ikke alt. Ikke hans voldelige fantasier om fremtiden og hva han kommer til å gjøre når verden går under. Ikke hans planer om å ta av dage medelever. Ikke med mindre en mener at det ene –altså at han blir mobbet og at faren kanskje slår ham- forteller oss noe som forklarer alt og sender oss alle fornøyde hjem.

Dessverre er alt dette ingenting mot slutten. Jeg kan knapt huske sist jeg leste en bok som var en så kolossal antiklimaks som «Bomb dem». Jeg er sikker på at jeg kan finne andre bøker hvor slutten –av forskjellige grunner-har vært en større skuffelse, men når jeg –et par dager etter at man leste en bok- fortsatt husker hvordan hvert avsnitt på slutten av boka besudlet alt, er jeg ikke tvil om at «Bomb dem» vil få en plass i lista over de mest skuffende bøkene jeg har noen gang har lest.

Kjipt. Kjipt. Kjipt.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Boken handler om en 16 år gammel gutt som ikke har det så godt på skolen og ellers i livet. Han deler klassekameratene sine i to halvdeler. Den en halvdelen er idoter og den andre halvdelen er drittsekker. Han hater folk som går i merkeklær. Drittsekkene har styggere skjorter enn han selv, men bare fordi det er et bra merke på skjorta så elsker alle den. Hans eneste løsning blir å bombe skolen. Men er det lurt?
Jeg synes at boken var kjedelig og den hoppet litt for mye. Jeg anbefaler ikke boken.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Men når vi ikke opplever? Dør vi da? Er vi døde hver natt når vi har sovnet, før drømmene kommer i gang? Kroppen lever, naturligvis, men hva med sjelen? I flere timer hver natt er den borte. Hvor er den da? Er jeg til når jeg sover?

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Ville jeg være fornøyd? Tenke at det tross alt hadde vært verdt strevet? En fornøyd gammel gubbe som hadde det gøy? Som en eller annen gang på vandringen hadde opplevd å møte noen, et mennenske som kanskje rett og slett hadde kunnet elske ham.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Du vil kanskje også like

  • "Latino king" av Bibi Dumon Tak
  • "Timeriders" av Alex Scarrow
  • "Tapt og funnet - 9 historier om å være omtrent 14" av Mariangela Di Fiore
  • "Nære på" av Tim Bowler
  • "Nattmat" av Max Estes
  • "3,5 x 4" av Martina Gaux
  • "Bikkjefaen" av Susanne Agerholm
  • "Elefanten i lenker - en gammel liknelse" av Jorge Bucay
  • "Tegn" av Anne Ch. Østby
  • "Dødelig kaos" av Matt Dickinson
  • "Noia" av Jon Ewo
  • "Rookie" av Stein Morten Lier
Alle bokanbefalinger for dette verket

Andre utgaver