Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boka kom ut i 1790, halvannet år etter stormingen av Bastillen, og er formet som et svarbrev til en ung franskmann. Forfatteren var en sterk motstander av opprørene, og i boka gir han en rekke negative karakteristikker av de franske revolusjonære. Selv om han er kritisk til den franske revolusjonen, er han en tilhenger av både den amerikanske og den engelske revolusjon. Han begrunner forskjellen med at franske samfunnsomveltere vil forkaste hele staten og bygge opp helt nye institusjoner. Formålet med boka var å advare mot revolusjonært overmot, og forfatteren ble i sin tid både omstridt, hatet og respektert for sine politiske og moralske holdninger.
Omtale fra forlaget
"Betraktninger over revolusjonen i Frankrike" ble utgitt i 1790, halvannet år etter stormingen av Bastillen. Den franske revolusjon var et viktig vannskille i moderne europeisk historie, men den gjorde Edmund Burke skrekkslagen. Hundre år tidligere var Englands kong Jakob 2 blitt fordrevet fra tronen, en omveltning som i Burkes øyne var en forandring til det bedre. Men hva var forskjellen mellom de to revolusjonene? For Burke var svaret opplagt. Mens de engelske opprørerne handlet i nødverge, var revolusjonen i Frankrike et anslag mot en "imøtekommende konge". Formålet med "Betraktninger over revolusjonen i Frankrike" er å advare mot revolusjonært overmot. Burke maner til varsomhet, for selv om revolusjon kan være riktig i ekstreme situasjoner, er politisk reform alltid å foretrekke.
Forlag Pax
Utgivelsesår 2007
Format Heftet
ISBN13 9788253029313
EAN 9788253029313
Serie Pax filosofi
Omtalt tid 1700-tallet
Omtalt sted Frankrike
Språk Bokmål
Sider 266
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketBloom skriver om "The Aristocratic Age" (år 1321-1832):
- - - It is a span of five hundred years from Dante's Divine Comedy through Goethe's Faust, Part Two [1321-1832], an era that gives us a huge body of reading in five major literatures: Italian, Spanish, English, French, and German. In this and in the remaining lists, I sometimes do not mention individual works by a canonical master, and in other instances I attempt to call attention to authors and books that I consider canonical but rather neglected. From this list onward, many good writers who are not quite central are omitted.