Dette er en bok som er blitt godt brukt i både barnehage- og lærerutdanning. Jeg husker når jeg begynte på barnehagelærerutdanningen i 2009, så var en tidligere utgave av denne boken pensum, og nå 14år senere så er den pensum igjen, men denne gangen i studiene for å bli godkjent lærer.
I min tidligere studie fikk jeg aldri lest hele, men det har jeg gjort nå. Boken innholder tettpakket med fagstoff som har med barnas språkutvikling å gjøre, hva som fremmer den, hva som kan hemme den og hva som kjennetegner den. Den tar frem både de muntlige og de skriftlige sidene. Den tar for seg de minste barna og beveger seg oppover utviklingsstigen fram til tidlig skolealder.

I barnets språkutvikling er det absolutt viktig at barnet møter på et variert språkmiljø, dette legger boken solid vekt på. Alt fra musikk, rim og regler, lysbetont lek, regelleker, høytlesning, utforskning av skriftspråk, gode samtaler og en god del mer. Selv om det å bade barna i ord er viktig så påpeker Høigård at å bade barnet i språklyd ikke betyr at den voksne skal drukne barnet i ord, men at pausene i samhandlingene er like viktige som ordene. Da får barnet også tid til å si det som ligger barnet på hjertet. Boken tar for seg barn ned i 4-5måneders alder og hvordan de begynner å vise mer og mer interesse for omgivelsene og hvordan det gjennom lyder, gester og peking prøver å kommunisere med disse omgivelsene, som da hovedsakelig består av de nærmeste omsorgspersonene. Høigård påpeker også hvordan grunnlaget for språket ligger i det musiske. Med dette sikter hun til at i språklig sammenheng er alt som har med lyd, klang, rytme og gjentakelse musikalske elementer, som har avgjørende betydning for en god språklig utvikling hos barnet. Derfor anbefales musikk, sang, dans, regler og rim i både barnehage og skole, men også at foreldre hjemme kan bruke dette sammen med barnet. Hun påpeker videre hvordan det er viktigere hvordan man snakker til barnet enn hva man sier til det i denne tidlige fasen i barnets liv. Her kan babyspråket til mor hjelpe å holde spedbarnets oppmerksomhet.

Boken har en del faguttrykk, men det jeg liker med Anne Høigårds framlegging av flere av disse, er at hun forklarer hva de betyr på en enkel måte, og noen ganger også flere ganger utover i boken, for det er ikke gitt at man husker det etter en gang. Høigård påpeker viktigheten av et metaspråklig forhold til språket som viktig for barnet. Videre så er hun inne på hvordan vi skal stille spørsmål til barna. Der legger hun vekt på de åpne spørsmålene. Hun sier: ”Den beste støtten de voksne kan gi barnet i utviklingen av samtaleferdighet, er å bruke reelle og åpne spørsmål og vise tydelig interesse for barnets svar.” Når barnets språk utvikler seg videre så anbefaler Høigård at man minsker mengden av spørsmål og lar heller barnet få mer ansvar rundt samtalen. Noe annet som påpekes er samtalen rundt bøkene, hvor viktig det er, både for språket og får leseutviklingen. Dette med lesing påpekes jevnlig av Høigård, noe som har vært en hjertesak for meg de siste par årene jeg også jobbet i barnehage.

Anne Høigård er også innom grammatikkens verden og påpeker hvordan vi mer eller mindre automatisk lærer oss det grammatiske i språket, men at det blir vanskeligere å forklare hvorfor noe er som det er i oppbygging av ord, setninger og tekster. Barn de prøver seg fram på logiske måter og eksperimenterer med det grammatiske og etter hvert lærer de hvordan det henger sammen, som at det for eksempel ikke heter ”gådde”, men ”gikk”. Det er også interessant å se hvordan barna bruker tekst i hverdagen sin og hvordan utviklingen skrider fram fra pseudoskriving og til mer og mer moden skriving. Boken er også innom andrespråkstilegnelse og opplæring. Språk- og talevansker får et eget kapittel i boken, bl.a. det som har med stamming å gjøre, og litt senere rettes også noe av fokuset på dysleksi. Forfatteren gir en god og grundig innføring rundt det å arbeide med barns språk og gir leseren, studenten, barnehagelæreren og læreren mange gode tips med seg i ryggsekken. Videre gis det et par bolker med ti tips eller råd. Først ti råd til å støtte barnas språkutvikling, og så mot slutten av boken får vi en oversikt over ti råd til å støtte barnets skriftspråksutvikling. Enkle og gode råd å ta med seg videre inn i profesjonsutøvelsen.

Dette var bare et kort overblikk av bokens innhold og noe av det jeg bet meg merke i, men den innholder mye mer som kan være vært å ta med seg og denne kan godt brukes som en bok man tar å kikker i ved jevne anledninger, for den er innom de fleste sidene innen barns språk. Som pensum kan boken være litt overveldende, men da kan det være lurt å ha lest boken og så pugge det man tenker er det mest relevante å ta med seg videre. Dette er en god bok, som jeg håper holder seg som pensum flere år videre fram i tid.