å bygge op en luthersk kirke i Norge på ruinene av den kaotolske
viste sig ikke å være nogen lett sak.
Lutherske prester var knapt til å opdrive, og
de gamle katolske prester fortsatte derfor sin gjerning ;
men nu het det at de var lutherske.

Det er derfor naturlig at der ikke blev stor forskjell fra
hvad der hadde vært.
Og selv om prestene skulde ha ønsket å forkynne den nye lære,
fikk de ikke lov;
ti kongen forordnet at "de gamle prester skal opprettholde
de gamle skikker,
og ingen nye prester skal ansettes,
for at folket ikke skal bli forstyrret eller forskrekket,

inntil Vi blir i stand til å lede dem inn i en bedre forståelse
av Guds ord."

..I nogen kirker var det bare tjenester en eller to ganger
om året, og disse var sågodtsom helt katolske.
Siden det var så vanskelig å skaffe lutherske prester, var man
heller ikke så nøie med hvem man gjorde til prester -
så mange uverdige, både uvitende og umoralske, kom inn i
prestegjerningen. ..

..Bedre blev det ikke, da kongen for å rette på forholdene lot
innføre tvungen kirkegang ;
på mange steder reiste da almuen sig og drev presten ut av bygden.

Det tok derfor en meget lang tid før man kan tale om nogen egentlig
reformasjon i Norge.
Kun gjennem lovgivning var reformasjonen kommet; den nye tid hadde
ikke født av sig noen religiøs litteratur av betydning,

og med den evangeliske forkynnelse var det smått stell.

_
( fulltekst nb.no > )