Spennende med en blanding av engler og matematikk :)

Denne boken var en overraskelse. En for meg helt ukjent forfatter har skrevet en krim helt på høyde med våre mest kjente krimforfattere. Fergestad viser med sin debutroman at han ikke bare mestrer krimsjangeren, han har sågar laget sin egen vri på den.
Ideen er original, og spenningen holdes til siste side.

koselig krim fra en kjent region og den hadde humr attåt derfor havnet jeg på 5 tallet Det er sjelden jeg turer når jeg leser krim BRA

Grunnen til at jeg begynte å lese denne er at forfatteren er oppvokst i huset som tidligere sto på grunnmuren huset jeg nå bor i står! Og jeg fatter ikke hvorfor jeg ikke har funnet denne tidligere?! Jeg leser jo masse krim, men både denne og oppfølgeren har faktisk gått meg hus forbi! Boka inneholder alt - flere mord, en gal pastor, en engel, en psykiatrisk pasient eller to, klimaspørsmål og også en aldri så liten sexscene! Jeg gleder meg til å gå løs på bok 2 i Ypsilontrilogien, "Og himmelens krefter skal rokkes" og etterhvert også den tredje boka som kommer senere i høst.

Klimakrisen er en evig diskusjon.

Er klimakrisen menneskeskapt eller ikke?
Leif Linge som er forsker, enn så lenge, blir satt på prøve da han gjennom en algoritme mister all troverdighet, spesielt av vitenskapsmenn, som igjen fører til at han blir arbeidsledig en god stund. Samtidig har han en bror som han alltid uroer seg for. En bror som sliter med psykisk sykdom, og som vandrer rundt omkring uten mål og mening. Han føler et visst ansvar for ham siden de er brødre. Gjennom en tilfeldighet møter også Leif sin gamle flamme, Carina og gamle flammer gjenoppsår, men er det gjensidig? Klarer han å redde sitt eget rykte, få broren på rett spor igjen og få kjærligheten til å fungere, eller blir det for mye ansvar på en gang?

Forfatter Petter Fergestad debuterte med denne boka som forfatter i syttiårene. Det er beundringsverdig og han er et bevis på at det er aldri for sent å gjøre det man drømmer om. Hvorfor skal man nøle? Han har også kommet med en litt annerledes krim med tunge og relevante temaer. Så hvorfor likte jeg ikke boka?

For mye om gamle følelser
For min del er jeg hverken interessert i matematikk eller religion, men ville lese boka likevel. For det første var det omslaget som fristet, for den har frisk atmosfære over seg, samtidig mørkt og dystert. Derfor ville jeg gi boka en sjanse. Men for min del ble det for mange irritasjonsmomenter til at jeg kunne like boka. Grunnen var for det meste persongalleriet. Jeg klarte ikke å like noen. Når man ikke klarer å føle connection med noen i persongalleriet, blir man fort likegyldig, også til plottet. Slik er det for min del, og den delen som irriterte meg mest var kjærlighetsdelen mellom Leif og Carina, som møtes igjen etter mange år, og gamle følelser vekkes til live igjen. Det var for standard, og syntes det overdøvde selve sakene jeg heller ville lese mer om. Hvis jeg ville lese om "romantiske følelser", ville jeg ha tatt en bok fra romantikksjangeren istedet. Leser romantikk en gang i blant også, men når jeg skal lese krim, vil jeg lese "ordentlig" krim, ikke en "følelsesbok".

Dette blir en kort anmeldelse enn til vanlig grunnet det er ikke så mye mer å si uten at jeg gjentar meg selv. Det er det ikke noe vits i. Armageddon-algoritmen hadde et godt utgangspunkt med originalt tema, men her var det persongalleriet som ødela veldig mye for meg, og avslutningen ble altfor forutsigbar.

Fra min blogg: I Bokhylla