A widow's story
a memoir
av Joyce Carol Oates (forfatter).
Fourth Estate 2012 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
My husband died, my life collapsed.'
On a February morning in 2008, Joyce Carol Oates drove her ailing husband, Raymond Smith, to the emergency room of the Princeton Medical Center where he was diagnosed with pneumonia. Both Joyce and Ray expected him to be released in a day or two. But in less than a week, even as Joyce was preparing for his discharge, Ray was dead from a hospital-acquired virulent infection, and Joyce was suddenly faced - totally unprepared - with the reality of widowhood.`A Widow's Story' illuminates one woman's struggle to comprehend a life absent of the partnership that had sustained and defined her for nearly half a century. Joyce Carol Oates shares the derangement of denial, the anguish of loss, the disorientation of the survivor amid a nightmare of `death duties', and the solace of friendship. She writes unflinchingly of the experience of grief - the almost unbearable suspense of the hospital vigil, the treacherous `pools' of memory that surround us, the vocabulary of illness, the absurdities of commercialized forms of mourning. Enlivened by the piercing vision, acute perception and mordant humour that are the hallmarks of the work of Joyce Carol Oates, this is a extremely moving tale of life and death, love and grief.
Bokdetaljer
Forlag Fourth Estate
Utgivelsesår 2012
Format Heftet
ISBN13 9780007388172
EAN 9780007388172
Omtalt person Joyce Carol Oates
Språk Engelsk
Sider 415
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 10 2 0 1 0Bokomtaler
Av en eller annen grunn har jeg ubevisst forestilt meg Joyce Carol Oates som et yngre menneske, trass i at jeg burde vite bedre. Kanskje det skyldes at hun først ble utgitt i norsk oversettelse etter flere tiår med suksess i hjemlandet. Jeg har tidligere lest Graverens datter, Niagara og Blond, og er nettopp ferdig med historien om hvordan hun taklet sjokket og sorgen da ektemannen plutselig døde.
Jeg har ikke vært i en slik situasjon sjøl, men kan naturligvis forestille meg at en del av reaksjonene hennes er ganske vanlige når man mister noen etter et langt og lykkelig ekteskap. Samtidig virket en del følelser, tanker og handlemåter tidvis litt fremmede for meg.
Men så var da også dette et ekteskap litt utenom det vanlige: Disse to var barnløse, hadde delt hjemmeliv og yrkesliv og knapt nok vært fra hverandre verken dag eller natt gjennom nesten femti år - et nærmest symbiotisk forhold der begge er fullstendig avhengig av den andre i alle livets situasjoner. I dagene og ukene etter dødsfallet er det en altoverskyggende tanke i Joyces bevissthet: "Hvordan kan JEG leve når HAN ikke lever?" Selvmordsfantasier får altså en framtredende plass i fortellingen, men takket være et nettverk av gode venner blir det aldri aktuelt å gjøre tankene om til handling.
Dette kunne lett ha blitt litt klamt, men når Joyce begynner å nøste opp livet med Ray for å hente fram og tviholde på lykken hun er blitt fratatt, må hun etter hvert erkjenne at de begge har hatt sine egne rom der den andre ikke fikk innpass.
Og hun lever fremdeles -!
En fascinerende erindringsbok, ifølge Oates sjøl delvis skrevet som terapi. Litt usammenhengende språk; det må ha vært tøft for oversetteren å jobbe seg gjennom ufullstendige setninger, innskudd og plutselige strøtanker. Saktens kan man vel unnskylde at det blir noen språk-glipper når råmaterialet er såpass "porøst".
Joyce Carol Oates er en fantastisk formidler av følelser og stemninger. En gripende bok om å miste sin nærmeste venn, og å gå videre - leve.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Godemine siterer En enkes fortelling av Joyce Carol Oates (side 23)
17:07, 11. desember 2011 Ingen har det som favoritt.
Så mye å si i et ekteskap, så mye usagt. Man tenker at det kommer en annen gang, en annen anledning. Andre år!
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer En enkes fortelling av Joyce Carol Oates (side 398)
23:10, 13. mai 2012* 2 har det som favoritt.
Alle erindringer er reiser, utforskninger. Noen erindringer er pilegrimsreiser.
kntschjrld siterer En enkes fortelling av Joyce Carol Oates (side 106)
22:38, 29. mai 2016 Ingen har det som favoritt.
Man tar aldri - virkelig - farvel.
kntschjrld siterer En enkes fortelling av Joyce Carol Oates (side 34)
22:41, 29. mai 2016 Ingen har det som favoritt.
Vi har ingen personlighet med mindre det er mennesker som kjenner oss. Med mindre det er mennesker vi håper å overbevise om at vi fortjener å være til.
Nora Hoel siterer En enkes fortelling av Joyce Carol Oates (side 25)
17:13, 27. april 2013 Ingen har det som favoritt.
Hagedyrkeren er innbegrepet på en optimist: Han tror ikke bare at fremtiden vil bære frem fruktene av hans anstrengelser; han tror på fremtiden.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
60 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
ØNSKER Å LESE ! ! ! Lista er stort sett et resultat av hva jeg finner her inne på bokelskere! Det er bøker jeg ikke har, og som jeg stort sett ikke finner på biblioteket her.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
