Lekeslåss med meg selv før jeg finner morgenkåpen og tøflene. Begir meg ut i min kombinerte stue og kjøkken. Bare et enkelt stykke brød. Og et bløtkokt egg. Jeg er god på bløtkokt egg. Det viktigste er at plommen er flytende, mens hviten akkurat så vidt har kvittet seg med sin snørrliknende konsistens

Da Jim var liten, straffet man barn ved å tvinge dem til å gå til rommet, nå for tiden tvinger man barn til å komme ut derfra. En generasjon fikk kjeft fordi de ikke kunne sitte stille, og neste får kjeft fordi de aldri beveger seg.

«Ja, jeg vet godt hvordan pappa var», kan hun høre datteren si, og er det ikke typisk. Når de snakker om ham, da kommer en omtenksom klang i stemmen til Tove, da kommer alt dette varme og smidige og ydmyke, alt dette velavstemte og kvinnelige hun ellers mangler, det som kunne gjort datteren – det er Edel overbevist om – så attraktiv for den rette typen mannfolk istedenfor disse keitete mennene hun alltid har hentet hjem. Det er som om hun skulle samle på løshunder.

Men når hun nå snart setter seg ved kjøkkenbordet, kommer han til å fortsette å late som ingenting. I å late som ingenting er han en mester. Slik hun er en mester i å late som han er ingenting.

Jeg forsøker å muntre meg opp med en salme, men det nytter ikke. Noen ganger hjelper det med noen runder "Vår Gud han er så fast en borg", men ikke i dag.

(Elling i kø på butikken)
Den sorthårede har liksom litt "gøy på danskebåten" over seg, mens den rødhårede er av det slaget som heller vil pusle hjemme iført joggebukse og Pusur T-skjorte. Ja, det er jo slik man står og tenker mens man venter på tur.

Tja. Er det noe livet har lært meg, er det å la være å besvare slike spørsmål. Selv når det er jeg som spør.

Hun så på meg som om jeg var fra Jehovas vitner og vi hadde tilbud på støvsugere som brakte evig hvile og frelse til hybelkaniner så lenge de ikke hadde fått blodoverføringer eller feiret jul.

I den skitne jeansen og cowboyskjorten så jeg ut som The Marlboro Man, en god stund etter kreftdiagnosen.

Til slutt spurte jeg om han kunne anbefale en god irsk whisky.
"Nay", sa han. "I don't drink anymore, and I don't remember much from when I did.

Klientellet var delt i to, med unge somaliske menn på den ene siden, middelaldrende norske på den andre. Jeg startet en indre diskusjon om jeg skulle kalle stedet Mogadishu eller Nav, og gikk for førstnevnte.

Det husker jeg. Jeg har prøvd å ikke tenke på den samtalen. Ifølge Melvin tenker man mer på det man prøver å ikke tenke på. Og det å prøve å ikke å tenke på noe er et tegn på at man bør tenke på det. Føle på det.
Kvakksalverpsykologi.

På det siste trinnet stanser Enzo Zanetti og finner frem hyggepianistens smil. Det sitter langt inne. Så tar han plass ved flygelet. Latteren og stemmene bare fortsetter. Det er som det skal være. Han er bakgrunnen. Hans nærmeste pårørende er juletreet. De kunne byttet plass.

Eg drømte at eg stod opp tidleg på morgonen, kledde på skyggen min og sende han ut blant folk.

Han så på klokken og bestemte seg for å la Vilmer vente enda fem minutter. Det var ikke hver dag man fikk sjansen til å sette på prøve tålmodigheten til en fyr som stort sett brukte arbeidstiden på å studere sin egen navle.

Når den tiltalte Maja kommer inn i rettssalen, hennes tanker om journalistene:
"De ropte ikke da jeg kom gjennom døren, men vred seg liksom i posisjon. Støveren til morfar setter snuten i været og begynner å klynke bare morfar tar på seg et par slagstøvler. Jeg var journalistenes slagstøvler." 

«Han hadde fortsatt blikket festet på Edvin og Mons, to pappagutter som hadde droppet ut av ingeniørstudiene for å røyke hasj, lese til eksamen på utilgjengelig greske øyer og studere religionsvitenskap, naturligvis for å bli kjent med damer med dybde, de var ærlige om det.»

«Hotellkafeen Palmehaven var et monument over napoleonskaker, dobbelthaker og hatter med fjær.Og som kaken og hattene hadde smørbrødstedet avgjort hatt sin storhetstid, men den var over nå.»

Om drøye ti år kunne han pensjonere seg. Han grøsset. Han hadde ikke noe annet liv enn politiet. Hva skulle han sitte hjemme etter? Han spilte ikke en gang golf.

Mye blod hos Nesbø??? #2
"En liten detalj" sa Harry. "Ta DNA-prøver fra det vannrøret."
"Hæ?"
"Alle som går ned dit første gang skaller i det vannrøret. Hud og blod. Det er rene gjesteboka."