Kristin Lavransdatter

korset

av (forfatter).

Aschehoug 2005 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.13 (110 terningkast.)

587 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Bjørg Frøysaas eksemplar av Kristin Lavransdatter - korset

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Sigrid Undset

Lesedato

2018

Favoritt

Favoritt!

Terningkast

Min omtale

Ingen omtale


Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Korset er tredje og siste bok i serien om Kristin Lavransdatter. Gammel og utslitt blir Kristin tatt opp som leksøster i et kloster. Endelig finner hun fred, og kan legge bak seg den livslange striden mellom seg selv og sin Gud.

Omtale fra forlaget

Sigrid Undsets verker utgis på ny, og i 2007 vil de foreligge komplett. All tekst er grundig gjennomgått, og språket er varsomt justert slik at det er tilnærmet likt våre dagers riksmål. Romanene, novellesamlingene, diktsamlingen og helgenbiografiene blir utgitt i en rekke på 20 bind. I tillegg kommer fire bind som inneholder essays og artikler, mange av disse har aldri tidligere vært utgitt i bokform. Bøkene vil bli solgt enkeltvis fram til 2007, og deretter også samlet.

Bokdetaljer

Forlag Aschehoug

Utgivelsesår 2005

Format Innbundet

ISBN13 9788203188534

EAN 9788203188534

Serier Samlede romaner og fortellinger (9) Samlede verker

Genre Klassisk litteratur

Omtalt tid Middelalderen

Språk Bokmål

Sider 487

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

46 42 14 6 2 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

'Du snakker som du har vett til,' svarte Erlend; han lo en liten skjør, hostende latter, 'og gjør ikke mor deres den sorg at dere slekter på mig - hun har hatt nok å drages med siden hun fikk mig -'

Godt sagt! (6) Varsle Svar

'Ingen mann lever lenger enn han er laget til,' svarte Simon som før. 'Jeg vilde nu hjem -. Der er ett og annet å tale om - hvordan det skal ordnes efter mig.'

Han lo litt:

'Alle ilder brenner ut omsider.'

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Så leste hun det siste Pater noster. Hun husket sin avskjed med faren her på dette sted for alle de årene siden, sin avskjed med Gaute for to dager siden. Av barnslig tankeløshet hadde hennes sønner krenket henne - like meget, hun visste at om de hadde krenket henne slik som hun hadde krenket sin far, med syndig vilje - det hadde aldri kunnet forandre hennes hjertelag mot dem. Det var lett å tilgi sine børn -.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Så lo [Ulv Haldorsøn] litt: ‘Og nu angrer jeg næsten, prest, at jeg har været så from mann – mot henne!’

‘Unyttig å spille sin tid med så fåfengt anger,’ svarte presten.

‘Hvad mener du -?’

‘Jeg mener det er bare syndene sine som det nytter noget at en mann angrer,’ sa presten.

‘Hvi så?’

‘For ingen er god uten Gud. Og intet godt kan vi gjøre uten av ham. Så det er nytteløst å angre en god gjerning, Ulv, for det gode som du har gjort, kan ikke rygges; om så alle berg ramler sammen, så står det –‘

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Hun knelte under høimessen, da erkebiskopen selv forrettet tjenesten foran hovedalteret. Virakskyene bølget gjennem den tonende kirke, hvor nu broget solksinn og vokslysglans blandet sitt skinn; den friske, krydrede røkelsesduft sivet utover og døvet lukten av armod og sygdom. Med hjertet bristende fullt av samkjensel med flokken av arme og såre, som Gud hadde stillet henne inn i, bad hun i en rus av søsterlig ømhet for alle som var fattige med henne og led som hun selv hadde lidd -.

'Jeg vil stå op og gå hjem til min far -:'

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Ramborg drog sine hender til sig.

'Jeg mente ikke slik heller, Simon. Men aldri har du holdt av mig slik som du holdt av henne. Enda leker hun i hugen din alltid - mig tenker du lite på når du ikke ser mig.'

'Det volder ikke jeg, Ramborg, at en manns hjerte er skapt slik, så det som blir skrevet på det mens det er ungt og friskt, står karvet dypere enn alle runer som ristes siden -'

'Har du aldri hørt det ordet som sier, at mannens hjerte er det første som kvikner i morslivet og det som døt sist i ham,' sa Ramborg sakte.

'Nei -. Er det et ord som sier slik -. Ja det kan vel være sant og.' Han strøk flyktig over hennes hvite kinn. 'Men skal vi iseng denne natten, så far vi nu legge oss,' sa han trett.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Hun stod og så efter [Gaute] til han blev borte under brekken. Så vakker som han så ut på den store, blå hesten.

Det blev så rart for henne - alt utenom sig sanset hun så urimelig skarpt, den solmettede luft, furuskogens hete duft, gnidderet av småtiting i grest. Samstundes så hun inn i sig selv, i billeder, slik som en under sterk feber kan tro og se lignelser ini sig selv - inni henne var et tomt hus, aldeles lydløst, dunkelt og en lukt av øde. Synet skiftet - en fjærestrand, som sjøen har trukket sig langt unda, lyse, slitte sten, hauger av mørk, livløs tang, allslags rekster -.

Så skjøv hun posen bedre tilrette, tok om staven og gav sig på gang nedover mot dalen. - Var hun ikke laget til å komme hit mere, så var det Guds vilje, nytteløst å være redd. Men det var vel snarest det at hun blev gammel. -. Hun tegnet sig med korset og gikk sterkere på - lengtet likevel efter å nå ned i lien, hvor veien lå gårdimellem.

Bare på et eneste kort stykke kunde en fra allmannveien se husene på Haugen øverst i fjellbåndet. Hennes hjerte tok til å hamre ved tanken.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Gloria patri et filio et spirtui sancto, leste hun og kysset korset som hun hadde fått av sin far engang, ydmyg og takknemmelig for å kjenne, trass i alt, trass i hennes villsinn hadde dog hennes urolige hjerte fått fange et blekt glimt av den kjærlighet som hun hadde speilet i sin fars sjel,klart og stilt som den lyse himmel nu skimret tilbake fra det store tjernet ute i vidden.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Hun eide ikke annet som hun rådet over nu, enn dette korset som hun hadde fått av sin far – og så sin brudering. Den bar hun på hånden enda.

Hun drog den av og så på den. Tung lå den i hånden, av skjært gull, satt med store, røde stener. Erlend – tenkte hun, og det bares for henne, nu skulle hun heller gi bort denne – hun visste ikke hvorfor, men hun syntes at hun skulde. Hun lukket øinene i pine og rakte den til Ulv:

“Hvem esler du den,” spurte han sakte, og da hun ikke svarte: “Mener du jeg skal gi den til Skule -?”

Kristin virret med hodet, holdt øinene hårdt lukket.

“Steiunn – jeg lovet – messer for henne –“

Hun åpnet øinene, så efter ringen som lå i smedens mørke neve. Og hennes tårer brast i en stri strøm, for det var som hun aldri før hadde skjønt det fuldelig, hvad den tydet. Det liv som den ringen hadde viet henne til, som hun hadde klaget sig for, knurret under, raset og trasset i – likevel hadde hun elsket det slik, frydet sig i det med de vonde og det gode, slik at der var ikke en dag uten det tyktes henne tungt å gi den tilbake til Gud, ikke en smerte som hun kunde ofret uten savn -.

Ulv og nonnen vekslet nogen ord, som hun ikke hørte, og han gikk ut av stuen. Kristin vilde løfte sin hånd og tørke sine øine, men orket ikke – hånden blev liggende på hennes bryst. Det gjorde så vondt inni der, hånden kjentes så tung, og så var det som ringen skulde sitte på fingeren enda. Hun begynte å bli uklar i hodet igjen – hun måtte se om det var at den var borte, at hun ikke bare hadde drømt hun gav den bort – nu begynte hun også å bli usikker, alt det der inatt, barnet i graven, det svarte havet med de rappe små bølgeglimtene, liket som hun hadde båret – hun visste ikke om hun hadde drømt det eller været våken. Og hun orket ikke få op øinene.

“Søster,” sa nonnen, “du må ikke sove nu – Ulv gikk for å hente prest til deg,”

Kristin våknet helt op igjen med et rykk, festet sine øine på hånden sin. Gullringen var borte, det var visst nok – men der var et blankslitt merke der den hadde sittet på langfingeren. I det brune og skrubne hold stod det aldeles klart – som et arr av tynn, hvit hud – hun syntes at hun kunde skjelne både to runde pletter efter rubinerne på hver side og som et lite riss, et M, efter midtplaten med Jomfru Marias hellige navnetegn gjennembrutt i gullet.

Og den siste klare tanke som formet sig i hennes hjerne var, at hun skulde dø før dette merket fikk tid til å svinne, og hun var glad. Det tyktes henne være et mysterium som hun ikke fattet, men hun visste sikkert likevel, Gud hadde holdt henne fast i en pakt som var blitt satt for henne, uten hun skjønte det, av en kjærlighet som var blitt øst over henne – og trass i hennes egenvilje, trass i hennes tunge, muldbundne sinn, var noget av den kjærlighet blitt i henne, hadde virket i henne som sol i mulden, hadde drevet frem en grøde som ikke elskovens stormende vredesmot helt hadde kunnet legge øde. En Guds tjenestekone hadde hun været – en vrang, motvillig terne, tiest en øientjener i sine bønner og utro i sitt hjerte, lat og forsømmelig, uten tålemod under refselser, lite stadig i sin gjerning – likevel hadde han holdt henne fast i sin tjeneste, og under den glitrende gullring var der lønnlig blitt satt et merke på henne, at hun var hans tjenestekvinne, eid av den herre og konge som nu kom, båret på prestens viede hender, for å gi henne frihet og frelse –.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Om en stund gikk [Simon Andressøn] ut på svalen, stod lenet til den utskårne stolpe og så ut. Fra fjøset lød de evige, sultne rautene. Kunde dette været holde sig en stund, så blev kanskje ikke vårknipen så lang iår.

Det var Kristin som kom. Han trengte ikke snu sig - kjente hennes lette skritt. Hun trådte frem og stod ved hans side i aftensolen.

Så fager og fin at hun aldri tyktes ham jevnfager. Og med ett kjente han det som han blev løftet op på et vis og svam selv i dette lyset - han åndet labgt ut: Plutselig syntes han - det var bare godt å leve. En rik og gylden sælighet overskyllet ham aldeles. -

Hans egen søte venn var hun - og alle tunge og bitre tanker som han hadde tenkt, var bare halvglemte tåpeligheter. Arme vennen hans - kunde jeg bare gjøredig godt. Bare du blev glad igjen - jeg skulde gjerne legge ned mitt liv, kunde det hjelpe dig -.

Åja, for han så nok, hennes yndige åsyn var eldet og slitt. Hun hadde fått fullt av fine små rynker under øinene, huden hennes hadde mistet sin skjære fagring; den var blitt meget grovere og solbrent, og hun var blek innunder brunheten. Men for ham kom hun nok til å være like vakker alltid, for de store grå øinene og den fine, stille munnen hennes og den lille runde haken og så hennes rolige, dempede lag var det vakreste han visste på jorden.

Og så var det godt - en gang igjen å se henne klædd som det høvet en høibåren frue. Den lille tynne silkeduk dekket bare halvt de gulbrune hårmasser - flettene var festet op så de tittet frem foran hennes ører - der var grå striper i håret nu, men det gjorde ingenting. Og så hadde hun på sig en praktfull blå overkjortel av fløiel, kantet med røskattskinn - den var så dypt utringet i barmen, og ermgapene så side, så over bryst og skuldrer lignet det bare brystremmene på et seletøi - det så vakkert ut. Innunder smøg noget sandgult, en underkjortel, glatt om hennes legem, op til halsmotet og ut til håndleddene. Den var knappet med mange små forgyldte knapper, og de rørte ham så inderlig - Gud tilgi ham, alle disse små gyldne knappene gledet ham som synet av en engleskare.

Han stod og følte sitt eget hjertes sterke, rolige slag. Der var noget glidd av ham - ja, som lenker. Vonde, forhatte drømmer - det var bare nattens blendverk, og nu så han sin kjærlighet til henne ved lysen dag, i full sol.

*Du ser så rart på mig, Simon - hvorfor smiler du slik -'

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Bloggernes og bokelskernes kvinnekanon
- listen over bøker av og om kvinner alle menn burde lese.

Hos Karen


Godt sagt! (5) Varsle Svar

Huskeliste over bøker eg godt kan sjå etter når eg skulle vere så uheldig å ramle innom ein bruktbutikk eller loppemarknad. Men som tittelen seier, det hastar ikkje, eg har plenty av uleste bøker i bokhylla.


Godt sagt! (4) Varsle Svar

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Dette er en oversikt over nobelprisvinnere jeg har lest. Jeg har valgt ut ett verk fra hver forfatter (med unntak av Sigrid Undsets trilogi om Kristin Lavransdatter). Noen av disse forfatterne har jeg lest en eller få bøker av, andre mange.

Blant disse nobelprisvinnerne finnes flere av mine favorittforfattere, for eksempel Sigrid Undseth, García Marques, John Steinbeck og José Saramago.


Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det er så flott når venner, bekjende og ukjende legg ut ein heil haug av bøker på Facebook og blogger, og skriv at dei skal seljast. Alle bøkene på denne lista kosta mellom 5-35 kroner. Eg fekk karra til meg fire bøker som eg har tenkt at eg skal skaffe meg. Alt saman for 80 kroner :)


Godt sagt! (2) Varsle Svar

Her er skjønnlitterære bøker frå 2011, litt hulter til bulter pga.teknisk feil. Det var eit godt leseår.


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skjønnlitteratur satt i historiske omgivelser. Fra romaner satt til eldre historiske omgivelser (f.eks. Jan Guillous trilogi om Arn Magnusson satt til Middelalderen), til nyere historiske omgivelser (f.eks. Anne Karin Elstads slektskrønike "Folket på Innhaug" satt til 1800-tallet, og Erling Pedersens slektskrønike om Anna og Johan satt til 1900-tallet).


Godt sagt! (0) Varsle Svar
  • Lista er til eget bruk- og mine venner for oversiktens skyld.
  • Lista oppdateres etter hvert som nye titler kommer til og blir 'aldri ferdig'.
  • Kommentarer vil ikke bli lest.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Kristin Lavransdatter - husfrue" av Sigrid Undset
  • "Olav Audunssøn og hans barn" av Sigrid Undset
  • "Olav Audunssøn i Hestviken" av Sigrid Undset
  • "Elleve år ; Tolv år" av Sigrid Undset
  • "Fru Marta Oulie" av Sigrid Undset
  • "Menneskenes hjerter - Sigrid Undset - en livshistorie" av Tordis Ørjasæter
  • "Sin mors datter" av Marilyn French
  • "Juvikfolket" av Olav Duun
  • "Utvandrerne 2. Bønder på havet" av Vilhelm Moberg
  • "Nattens brød 3 - Johannes" av Johan Falkberget
  • "Helgenkongen" av Vera Henriksen
  • "Nattens brød - An-Magritt" av Johan Falkberget
Alle bokanbefalinger for dette verket