Jeg skal ikke kaste bort tiden på å påstå at en linje romantisk poesi er kul og tøff og mektig og relevant, med intellektuelle muskler: Det er mer enn nok for meg at den forbløffer med sin skjønnhet.

Jeg har en mørk og skrekkelig hemmelighet. Jeg skriver dikt. Det er pinlig for et voksent menneske å bekjenne noe sånt. Winston Churchill og Noel Coward malte i sine ledige stunder. Når Albert Einstein skulle more seg og slappe av, spilte han fiolin. Hemingway gikk på jakt, Agatha Christie stelte i hagen, James Joyce sang arier og Nabokov fanget sommerfugler. Men dikt? Jeg har en venn som trommer på loftet, en annen har holdt på i årevis med å bygge en båt. Jeg kjenner en skuespiller som er mer stolt av sine attenhundretalls duellpistolkopier som han lager i et lite verksted, enn av sin ridderverdighet. Storbritannia er en nasjon av hobbyister – eksentriske ama- tører, deltidstalenter, selvhøytidelige keramikere og dedikerte autodidakte innenfor hele det menneskelige felt. Men dikt?"