Dette er den fascinerende historien om hvordan den første norgeshistorien ble til, om mannen som skrev den og om hans tid, - 1600-tallet. Tormod Torfæus (opprinnelig Torfason) var en begavet islending som vokste opp omgitt av gamle norrøne sagaer og skrifter. Interessen for disse førte ham til universitetet i København hvor han en periode var kongelig antikvar og sørget for innsamling og avskrift av de gamle islandske håndskriftene, før skjebnen førte ham til Norge og Karmøy. På kongelig bestilling skrev han der et firebinds verk om Norges historie, mens hans skrivere sørget for avskrifter av de originale islandske sagaene, - som i en periode ble oppbevart i en potetkjeller der! Dette arbeidet, som ble utført på gården Stangeland på Karmøy, var så stort og omfattende at Birgisson skriver at det var tre filologiske institusjoner i datidens Skandinavia: Universitetet i København, Stangeland på Karmøy og Antikvitetskollegiet i Uppsala/Stockholm! Tenk det!

Torfæus gjorde et fantastisk arbeid for å tilgjengeliggjøre de gamle skriftene og var stor i sin tid, både som antikvar og historiker, men ettertiden har ikke visst å verdsette hans historieskriving. Særlig hans form for metode og tilsynelatende manglende kildekritikk har blitt kritisert, og norgeshistorien i fire bind som var skrevet på latin, har ikke blitt oversatt før i våre dager. Det er heller ikke lenger allment kjent at det var på grunn av hans iherdige innsats at vi i dag kjenner så mange islandske håndskrifter, - eller at han for eksempel var den første som mente Vinland måtte være på New Foundland!

Men nå har Birgisson løftet ham frem i lyset og skrevet en fascinerende og lærerik bok om hans liv og gjerning, og jeg føler meg hele tiden i trygge hender. Birgisson har tydeligvis et stort kildetilfang å ta av, og han dikter aldri, men gir oss et verdifullt innblikk i siste halvdel av 1600-tallet generelt og Torfæus liv og virke spesielt. Vi blir ført fra livet på Island, til kongens hoff og det dansk-norske embetsverket i København og til storgården Stangeland på Karmøy. Vi er også med på en skjebnesvanger slåsskamp i en kro i Danmark og bivåner en trolldomsprosess i et rettslokale i Rogaland, men vi føres først og fremst inn i Torfæus’ iherdige arbeid med de norrøne håndskriftene og historieverket hans. Dessuten treffer vi Torfæus’ gode venn og etterfølger som har fått et mer kjent navn i ettertiden: Arni Magnusson. I den forbindelse får vi også en innføring i kildekritikk og forskjellig bruk av sagaene og tilnærming til historien.

Jeg har gjennom denne boken fått tettet hull i min viten og bundet sammen spredt kunnskap til et storslagent bilde som strekker seg ut både i tid og rom. Som det vel fremgår er jeg altså veldig begeistret, og boken kan anbefales til alle som er interessert i eldre historie - både sagaer og 16-1700-tallet! Den fikk en sekser av meg!

Tormod Torfæus ble født på Island i 1636. Familien hadde midler til å sende både han og storebroren på skole, og godt var det, for Tormod hadde et lyst hode. Med god hjelp av biskop Brynjólfur Sveinsson, får han papirer og kan reise til København for å studere. Han havner etterhvert ved hoffet til kong Fredrik 3. Han er en belest mann, og han beordrer Tormod tilbake til Island for å hente flere bøker, som skal oversettes til dansk. Den islandske biskopen vil at bøkene skal være til glede for hele befolkningen, og Tormod får med seg både yngre og eldre Edda, og Flatøybok til Danmark. Kongen er også meget interessert i de gamle historiene til kongeriket Danmark-Norge, som også Island er en del av. Tormod blir i løpet av livet også en morder, og ventetiden på benådning fra kongen, blir lang. Mens han venter, skriver han den første sammenhengende norgeshistorien.
Utrolig interessant og lærerik bok om både livet på 1600-tallet, men også om en mann jeg visste null og niks om. Biskop Sveinsson, og Torfæus har faktisk æren for at vi vet så mye om b.l.a. vikingtiden.
Litt mye kjedelig fakta mot slutten, men vel verdt å få med seg.

Mannen fra middelalderen. Bergsveinn Birgisson.
Dette er virkelig ei bok etter min smak, skrevet av en svært kunnskapsrik fyr, med en formidlingsevne i verdensklasse.
Handlinga er lagt til dette viktige århundret 1600-tallet, hvor vi følger en ung islending i sin innsamlingsaksjon for å finne gamle bøker på Island. Herfra går det videre til Danmark og Norge. Dette er jo det vi kaller dansketida, og forfatteren briljerer med så å si sømløst fortelle om spåk, historie og språkhistorie med svært levende og spennende karakterer. For meg som ikke har greie på det virker dette som sjangerblanding mellom sakprosa og historisk roman.
Anbefales til alle som er glad i språk, Island, Danmark, Norge og ei god fortelling.
Bergsveinn er en fantastisk forfatter.

Kjempegod bok, her lærte jeg mye om 1600- tallet som ikke er så lett å lese andre steder. Både det som stod om Island, Danmark og Norge var spennende. Birgisson har nok en gang gjort en kjempejobb

Lærerik og medrivende som en roman

Prinsessen får gave fra bokbransjen H. K. H. prinsesse Ingrid Alexandra fylte 18. år 21.01.22 «Bokbransjen har gått sammen om å gi prinsessen en dannelsesgave. Og hva er vel mer dannende enn en bokpakke? I et videointervju i regi av NRK svarer prinsessen på spørsmål fra andre ungdommer. En av ungdommene spør hva prinsessens nyttårsforsetter er. Prinsessen svarer: Å lese mer bok og være mer aktiv. Bokpakken består av et utvalg av de siste års vinnere av Brageprisen, Kritikerprisen, Bokhandlerprisen, Bokhandelens sakprosapris, Vesaasprisen, Rosettaprisen, Bastianprisen, Uprisen, Årets tegneserie og Arbeiderlitteraturprisen» (bok365.no, 21.01.22)