Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
En roman om livet blant flyktninger i Paris like før krigsutbruddet i 1939.
Omtale fra forlaget
En roman om livet blant flyktninger i Paris like før krigsutbruddet i 1939.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 1983
Format Innbundet
ISBN13 9788205146747
EAN 9788205146747
Genre Klassisk litteratur
Språk Bokmål
Sider 383
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket"Glem heller det! Ingenting er mer nytteløst enn det å angre. Ingenting kan gjøres om igjen, gjøres godt igjen. Kunne vi det, ville vi gå rundt som helgener alle sammen. Det er ikke livets mening å gjøre oss fullkomne. Det fullkomne menneske passer bare på et museum."
Glemt. For et ord! - Spøkelsesaktig, fylt av gru - eller av trøst. Hvem kunne vel leve uten å glemme? Men hvem maktet egentlig å glemme nok? Erindringen skaper alltid slagg som svir i hjertet. Bare den som ikke har noe å leve for, er helt fri.
Ravic gikk inn på værelset sitt for å lese. Han fant frem noen bind verdenshistorie og begynte å bla i dem. Det var ikke særlig oppmuntrende. Det eneste han fikk ut av det, var en slags deprimerende sikkerhet for at ingenting er nytt her i verden. Alt som hender har hendt dusinvis av ganger før. Løgn, troløshet, mord, bartolomeusnetter, korrupsjon ut fra vilje til makt og en ubrutt lenke av krig og overfall. Menneskenes historie var i sannhet skrevet med blod og tårer. Blant de tusener av blodflekkede skikkelser opp igjennom tidene skimtet man sjelden en som lyste i gyllen godhet. Demagoger, bedragere, snikmyrdende, maktsyke egoister, fantastiske profeter som ville innføre kjærligheten ved sverdet. Alltid det samme –– og alltid de tålmodige folk som lot seg drive mot hverandre i et meningsløst myrderi, for keisere, konger, religioner og galehuslemmer. Det hele var endeløst.
Den som ikke tror på undere i kjærligheten er fortapt, hadde advokat Arentz i Berlin sagt engang. Tre uker senere ble han puttet i konsentrasjonsleir fordi hans elskerinne hadde angitt ham til Gestapo.
Han la en pakke bøker fra seg på bordet ved sengen. Merkelig - dette å lese ble mer og mer viktig for ham. Det kunne ikke erstatte alt. Men det ga ham allikevel noe han ikke kunne få på annen måte. Han husket fra de første årene i emigrasjonstiden. Da hadde han ikke rørt en bok. De var som bleke skygger mot det virkelige livet. Men nå var de som en mur. Og selv om de kanskje ikke beskyttet, så kunne man iallfall lene seg til dem. Det hjalp ikke meget, men de kunne allikevel holde den verste fortvilelsen tilbake. Det var nok. De fortalte om tanker som engang var tenkt, som idag ble foraktet og utledd, men som allikevel engang var formet - og som sto der, ble der. Og det var nok.
Kjærlighet, tenkte han. Slik er altså også kjærligheten. Det gamle miraklet: Den spenner ikke bare gylne broer av drøm over hverdagens grå himmel. Den kan enda til legge en søppelhaug i romantisk lys. Ja - et mirakel. Men også en bitter hån.
Bilen stoppet på hjørnet av Rue Vaugirard.
"Hva er det?" spurte Ravic.
"Demonstrasjon," sa sjåføren og så rett frem. "Det er kommunistene som er ute."
Ravic så hen på Käte Hegström. Hun var kledd som en hoffdame fra Ludvig den fjortenes tid. Ansiktet var sterkt sminket. Men det virket blekt tross alt. Kinnbena sto stramt under den skjøre huden.
"Strålende," sa Ravic. "Vi er i juli måned det herrens år 1939. For fem minutter siden masjerte en fascistisk Croix de Feu-demonstrasjon forbi. Nå kommer kommunistene. Og midt iblandt dem sitter vi som representanter for det syttende århundres storhet. Strålende, Käte."
Er ganske fornøyd med denne fangsten, men lurer på hvilke bøker jeg skal velge først og sist.
Her er alle mine favorittbøker som jeg kan lese om igjen og om igjen og om igjen....