Kari Anne Øverby
Death comes to Pemberley
av P.D. James (forfatter).
2011 Innbundet
Kjøp boken hos
Kari Anne Øverbys eksemplar av Death comes to Pemberley
Lesetilstand
Skal lese denneHylle
Ingen hylle
Lesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Året er 1803. Det har gått seks år siden Darzy og Elizabeth giftet seg, og de har fått to sønner. Elizabeth er lykkelig. Men harmonien trues, og i forkant av det årlige høstballet dukker det opp gamle synder og misforståelser. Lydia, familiens svarte får, dukker uventet opp på Pimberley, og forteller at mannen hennes er myrdet på Darcy-familiens gods.
Omtale fra forlaget
The year is 1803, and Darcy and Elizabeth have been married for six years. There are now two handsome and healthy sons in the nursery, Elizabeth's beloved sister Jane and her husband Bingley live nearby and the orderly world of Pemberley seems unassailable. But all this is threatened when, on the eve of the annual autumn ball, the guests are preparing to retire for the night when a chaise appears, rocking down the path from Pemberley's wild woodland. As it pulls up, Lydia Wickham - Elizabeth's younger, unreliable sister - stumbles out screaming that her husband has been murdered. Inspired by a lifelong passion for the work of Jane Austen, PD James masterfully recreates the world of Pride and Prejudice, and combines it with the excitement and suspense of a brilliantly-crafted crime story. Death Comes to Pemberley is a distinguished work of fiction, from one of the best-loved, most- read writers of our time.
Bokdetaljer
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9780571283576
EAN 9780571283576
Genre Krim
Omtalt tid 1800-tallet
Omtalt sted England
Språk Engelsk
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
3 16 30 32 6 1Bokomtaler
Ok - jeg innrømmer at jeg leste denne bare fordi jeg er stor fan av Austen, og spesielt Pride&Prejudice, og alt som har med den romanen å gjøre. Virket noe søkt at det nå skulle komme en oppfølger som i tillegg er en krimhistorie, men var såpass nysgjerrig at jeg måtte lese den. Det skader jo ikke at en forfatter som P.D. James står bak, det borger for en viss kvalitet.
Hun har skrevet en nærmest "småkoselig" historie i Jane Austens ånd og stil, og jeg synes hun gjør det med hell. De samme personene vi kjenner fra P&P, her hovedsakelig Darcy og Elizabeth, står for leseren som de personligheter vi lærte å kjenne i den berømte romanen, som har fått flere oppfølgere av varierende kvalitet. For å ha full glede av denne romanen er man nødt til å ha lest P&P, selv om PDJames gir leseren et ok resymé i et par kapitler. Hun bygger videre på personer og hendelser, og det er faktisk en fornøyelse å lese om Darcyene og Bingleyenes videre liv. Historien utvikler seg sakte, og det skjer ikke veldig mye før på slutten, da mysteriet oppklares i de siste kapitlene - slik det gjerne er i krimbøker :-). Slutten er ren idyll. Helthetsinntrykket av boka er bra, lesere som elsker Austen er muligens velvillig innstilt (som meg) og vil få noen fornøyelige stunder.
Men tittelen er fantasiløs, både originalen og den norske oversettelsen (som jeg leste). Noen oversetterfeil er det også her - sånt irriterer meg. Feks betyr ikke "second cousin" andre fetter, men tremenning. En viktig grunn til å ha med Pemberley i tittelen var nok for å pirre nysgjerrigheten til Austenfans, som jeg innbiller vanligvis ikke er blant de mest pasjonerte krimlesere. Hvertfall gjelder det meg.
James har klart å fange Austens ånd og skrivestil, det er veldig bra. Og forordet var treffende og morsomt! Anbefales til de som liker Austen og hennes persongalleri, England og romaner som foregår på begynnelsen av 1800-tallet.
Turid Kalvatn Schøyen om Death comes to Pemberley av P.D. James:
19:45, 18. november 2012 Kommentarer: 1
Nei, denne var kjedelig! Jeg er godt kjent med Stolthet og fordom, og kjenner igjen de fleste av personene, noe som var en fordel. Men selve boken er kjedelig, jeg tvang meg til å lese den ferdig fordi jeg ikke liker å legge fra meg bøker, men igrunnen var det helt uinterresant hvordan det hele gikk og jeg klarte ikke å engasjere meg. Hadde dette være en film med flotte kostymer, store gods og flotte kulisser så hadde jeg antagelig vært solgt, men som bok er den nesten ikke verdt å lese.
Jeg har lest ikke noe av verken Jane Austen eller P. D. James fra før. Men etter gode erfaringer med såkalte pastisjer, syntes jeg dette bokprosjektet virket som en god idè. Etter å ha lest første kapittel var imidlertid det hele en eneste grøt for meg, og jeg måtte inn og lese om ”Stolthet og fordom” på Wikipedia for å få litt orden på persongalleriet.
Jeg ser ikke bort fra at det kan være en fordel med tanke på å få utbytte av denne boka å ikke ha noe forhold til SoF fra før. Jeg har vondt for å se at den kan bli annet enn et apropos for ihuga Jane Austen-fans.
Da har den nok bedre sjanser når den blir vurdert som en krim. Problematikken er at i forsøket på å få to sjangre til å forenes i ”en høyere enhet”, kan den fort ende opp med å falle mellom to stoler i stedet. Bokas to ”identiteter” er ganske ulike, og for å treffe helt blink må den finne lesere som har sans for denne spesielle kombinasjonen.
Jeg regner meg selv for en temmelig anglofil bokelsker. Men her ble det nok rett og slett et for feminint preg. Krimplottet utviklet seg litt kleint, og hovedtråden i boka ble litt ekkelt snobbete og usympatisk.
Tittelen måtte være tradisjonell i dette tilfellet... Noe annet hadde blitt feil. Som fan av Jane Austen ble jeg jo bare nødt til å lese denne, og P.D. James holder stilen fullstendig i Austens ånd og tilfører likevel noe eget. For meg ble leseopplevelsen på mange måter komplett: James er selv en adelsdame og har god kjennskap til adelig "passer-seg-passer-seg-ikke"-skikker for 200 år siden. All mellommenneskelig opptreden i boka er derfor svært troverdig, ikke som disse Harlequin Historisk-bøkene hvor forfatterne ofte ikke har anelse om hva som faktisk passet seg i de diverse kretser i fortidens England. James har dessuten skrevet krim i flere årtier og har tydeligvis svært god kjennskap til rettssystemets utvikling i England gjennom tidene. Det stillere partiet i midten av boka ga vesentlige hint om fornemmelser som ikke kunne overses i saken.
At det her handler om allerede kjente og kjære romanskikkelser er nøkkelen til suksessen, men akkurat det er vel en av-på-knapp for hva folk syns om denne boka.
Boka er dessuten bygget opp som en klassisk "whodunnit", for å bruke et uttrykk som har vært mye brukt her inne i det siste. Hun står ikke tilbake for hverken sir Arthur Conan Doyle eller Agatha Christie... Oppskriften for sjangeren er fulgt til fingerspissene og utført med skjønnhet.
Det eneste som holder meg fra å gi boka en sekser er følelsen av full fart-oversettelse (uten de helt store blunderne, men med noen små) og litt manglende gnist (den der den satt!-følelsen). Derfor: Sterk femmer. Dyktig gjennomført av en dame forbi de 90...
Denne var kjedelig. Fikk ikke følelsen av det det var de samme personene som var med i Stolthet og fordom av J. Austen. Navnene var likt, med det var alt.
Boken i seg selv var Ok den, selv om den var i overkant kjedelig. Men å henge seg på boken til Austen på denne måte, synes jeg ikke var noe sjakktrekk av P.D. James. Les mer om min leseopplevelse her
En spennende historie, men den høres kjent ut, må ha sett en TV versjon. Her var det veldig mange personer å forholde seg til, savnet et anegalleri! Jeg liker godt historie og hvordan livet var på herregårder før i tiden.
kjempekoselig krim med alle elementene fra Jane Austin jeg nikoste meg
Eg har lest bøker av både Jane Austen og P.D. James før, og tenkte at denne måtte eg få med meg. Og eg hadde rett, denne boka var ein fornøyelse å lese.
Eg syns P.D. James har klart å gjenskape Austen sitt univers med hell, og eg kjenner igjen personlegdommen til dei fleste karakterane. Eg meiner også at sjølve krimgåta passa godt inn i universtet, og det var ein noko overraskande tvist på slutten.
Eg leste boka på norsk, og eg syns også at omsettaren har gjort ein god jobb med å behalde stilen i språket.
pga en skrivefeil, måtte jeg slette forrige eksemplar som jeg la inn av denne boka, og dermed forsvant omtalen av boka også- Vel, jeg liker Jane Austen sine bøker veldig godt, og P.D. James er en favoritt , når det gjelder krim. Så for meg ble dette en fulltreffer, og hvilken bak-historie til mord-mysteriet! og så levedne beskrevet. loved it!
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Reidun Granberg
Fru Gran
KarenSitater fra dette verket
Randi Borgen siterer Death comes to Pemberley av P.D. James (side 127)
17:56, 13. februar 2014 Ingen har det som favoritt.
Det er mange hundre år siden vi aksepterte at kvinnen har sjel. Er det ikke på tide at vi aksepterer at hun også har hjerne?
Oddmund Holum siterer Døden kommer til Pemberley av P.D. James (side 198)
20:18, 16. oktober 2012 Ingen har det som favoritt.
Men gjennom sitt ekteskap hadde han trosset ethvert prinsipp som hadde styrt livet hans helt fra barndommen av, enhver overbevisning om hva han skylte sine foreldres minne, Pemberley og det ansvaret som fulgte med hans status og rikdom.
Sonja Ingvaldsen siterer Death comes to Pemberley av P.D. James (side 156)
10:43, 12. april 2013 Ingen har det som favoritt.
"Hun gratulerte ham stadig med kvaliteter han ikke eide, i håp om at han ville bli så smigret av hennes lovprisning og ros at han ville sørge for å skaffe seg dem."
Tone H siterer Death comes to Pemberley av P.D. James
16:31, 26. september 2013* Ingen har det som favoritt.
"Ettersom selv ikke de mest omhyggelige blant oss kan styre klar av pirrende lokal sladder, kan man like gjerne forlyste seg med det man ikke kan unngå."
Randi Borgen siterer Death comes to Pemberley av P.D. James (side 21)
17:58, 11. februar 2014 Ingen har det som favoritt.
De to fant seg godt tilrette i hverandres selskap, bortsett fra at Mary hadde innledet samlivet med å forlange at hun måtte få et eget værelse der hun kunne sitte å lese i ro og fred. Det fikk hun ved at de omgjorde det eneste skikkelige gjesterommet til hennes private bruk, og dermed var husfreden gjenopprettet, og løsningen hadde dessuten den fordelen at det ble umulig å invitere slektninger på langvarig besøk.
Oddmund Holum siterer Døden kommer til Pemberley av P.D. James (side 57)
10:50, 14. oktober 2012 Ingen har det som favoritt.
Hun tenkte: Her sitter vi ved begynnelsen til et nytt århundre, borgere i Europas mest siviliserte land, omgitt av det fineste og flotteste håndverk, dets kunst, og bøker fylt med dets litteratur, men utenfor er det en annen verden, som vi kan holde på avstand gjennom vår velstand, dannelse og våre privilegier, en verden der menneskene er like voldelige og ødeleggende som i dyrenes verden. Kanskje vil ikke selv de heldigste blant oss være i stand til å ignorere den og holde den på avstand til evig tid.
Godemine siterer Døden kommer til Pemberley av P.D. James (side 87)
13:30, 23. oktober 2012 Ingen har det som favoritt.
Rommet var også fylt med familieportretter; i generasjonenes løp var familien Hardcastle blitt kjent blant sine naboer for hvor tallrike og store de var, et rennommé som var basert mer på kvantitet enn på kvalitet.
Randi Borgen siterer Death comes to Pemberley av P.D. James (side 22)
18:04, 11. februar 2014 Ingen har det som favoritt.
I 1803 kunne man derfor fastslå at Mrs. Bennet var en så lykkelig kvinne som det var mulig for henne å være, og hun greide til og med å overvære en hel fireretters middag i nærvær av sir William og lady Lucas uten å nevne den urettferdige arvefølgen en eneste gang.
Oddmund Holum siterer Døden kommer til Pemberley av P.D. James (side 222)
22:55, 16. oktober 2012 Ingen har det som favoritt.
Han sto der i sin uniformsverdighet, en offiser som var blitt beskrevet som en av de kjekkeste og mest galante i hele den britiske hæren. Noen hvisket, men de ble raskt hysjet på, og Darcy så at radene med sosietetskvinner bøyde seg oppmerksomt framover - omtrent som utspjåkede skjødehunder som dirrer ved lukten av en godbit.
Sonja Ingvaldsen siterer Death comes to Pemberley av P.D. James (side 75)
13:52, 11. april 2013 Ingen har det som favoritt.
"Jeg kjenner døden når jeg ser den".
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
En kollega ba meg lage en liste over bøker jeg kunne anbefale akkurat henne og det resulterte i en liste som kanskje flere kan få glede av. Listen er en salig blanding av gammel og ny litteratur, lettlest og mindre lettlest, krim, spenning og skjønnlitteratur. Der bøkene tilhører en serie, så har jeg kun tatt med første bind.
Variert for å si det mildt:) Akkurat som jeg liker det.
Variert for å si det mildt:) Akkurat som jeg liker det. Har ikke lest alle enda, men er på god vei. Det er fortsatt sommer...
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
