"Så det du sier er at leg ikke har noe valg?"
Berntsen smilte. Og fremførte favorittsetningen sin:
"Valg, Schultz, er en luksus det var lenge siden du hadde."

Her kan du finne så mye
og har du øyne å se med
behøver du ikke lete

Nordlyset spraker
isperler tennes
spor av fjellrev pryder vidda
og til hver ny dag våkner du
til rypeskratt

Og dette kaller de mørketid
(Nils-Aslak Valkeapää - Vindens veier)

<<Mamma!>>
Han angret straks han hørte sin egen redsel i det korte, harde ekkoet. For nå visste det det også. Mørket.

Men det var noe merkelig med snømannen. Den sto feil vei. Han visste ikke hvorfor, men den burde se mot veien, mot den åpne rommet.

Jeg tenkte på hun som ikke ventet meg. På hun som ikke ante at jeg var på vei. Jeg tenkte at nå er jeg ikke lenger på vei noe sted.

Kjøpmannen var rundmaget og hadde en ekstra hals utenpå den som Vår Herre hadde utstyrt ham med. Den veltet hit og dit utover kalvekrysset når han gestikulerte eller lo.

• Få i dæ litt mat, jente. Synd vi ikkje har ananas.
• Ananas?
• Jævlig smart å ete vess du bi sjuk. Ananas smake nemlig det samme når den kjæm opp igjæn.

Hvor dårlig kan ting gå? Det kan gå ufattelig dårlig.

Men hjertet, som hun hadde holdt i frost og strenghet hele sitt voksne liv, det hadde klemtet nå - bare en eneste gang, men det dirret gjennom all hennes kropp siden.