Deepak hadde to religioner – hinduisme og diskresjon. I alle de trettini årene han hadde vært heisfører i den snobbete bygården på Fifth Avenue, hadde han aldri kommet med en eneste liten opplysning om når arbeidsgiverne hans kom og gikk, særlig ikke til deres nærmeste.

Brumm så på de to forlabbene sine. Han visste at den ene var den høyre, og han visste at hvis han bare kunne finne ut hvilken som var den høyre, så var den andre den venstre. Men han kunne aldri huske hvordan han skulle begynne.

“Det snør, det snør, tiddeli bom -”
“Tiddeli hva for noe?” spurte Nøff.
“Bom,” sa Brumm. “Det er der for at sangen skal bli god å synge.
Det er det det gjør, tiddeli bom -”
“Jeg synes nettopp du sa snør?”
“Ja, men det var før.”
“Før tiddelibommet?”
“Det var et annet tiddelibom det, Nøff,” sa Brumm.
Nå synte han det begynte å gå litt i surr.

“Hei Tussi!”, sa Ru.
Tussi nikket dystert til ham:
“Det begynner nok snart å regne,” sa han. “Bare se!”

"Bøker!” sa Tuppence.
Ordet kom ut av henne med en kraft som nærmest virket som en hissig eksplosjon.
“Hva sa du?” spurte Tommy.
Tuppence stirret på ham tvers over rommet.
“Jeg sa ‘bøker’,” svarte hun.
“Jeg skjønner hva du mener, ” sa Tommy Beresford.
På gulvet foran Tuppence stod det tre svære kasser fylt med bøker.
“Det er ufattelig,” sa Tuppence.
“Så mye plass de tar, mener du?”
“Ja.”
“Vil du forsøke å plassere alle i hyllene?”
“Jeg aner ikke hva jeg egentlig forsøker å gjøre,” svarte Tuppence. “Det er det som er vanskeligheten. Man vet aldri nøyaktig hva man har til hensikt å foreta seg.

Moren spiser sakte, løfter skjea møysommelig til munnen, legger hånda med skjea på bordet mens hun tygger, gjentar og gjentar igjen. Ansiktet er magert, kinnene innsunkne, huden er et vissengrått lerret, som uttært papir i regresjon mot cellulose.

Ifølge Kipling er desmerdyrets valgspråk: “Gå og finn ut”. Hvis Caroline noensinne skal velge seg et våpenskjold, vil jeg ubetinget foreslå et steilende desmerdyr.

Från en stygg flicka

Jag höppas du inte alls har det bra.
jag hoppas du ligger vaken som jag
och känner dig lustig glad och rörd
och yr och ängslig och mycket störd.

Och rätt som det är. så får du brått
att lägga dig rätt för att sova godt.
Jag hoppas det dröjer en liten stund …
Jag hoppas du inte får en blund!

Morgon

När morgonens sol gjenom rutan smyger,
glad och försiktig,
lik ett barn, som vil överraska
tidigt, tidigt en festlig dag –
då sträcket jag full av växande jubel
öppna famnen mot stundane dag –
ty dagen är du,
och ljuset är du,
solen är du,
och våren är du,
och hela det vackra, vackra
väntande livet är du!

Sårheten var mer fremtredende nå. Jeg forestilte meg kosmos. Det uendelige kosmos med myriader av stjerner og planeter, det uendelige rommet. Jeg så en ensom mann stå på et sandkorn midt i dette voldsomme og ubegripelige, jeg hørte ham nølende si “hallo”, for så lydløst å føye et spørsmålstegn til.

Books are mirrors: you only see in them what you already have inside you.

Of course this is happening inside your head, Harry, but why on earth should that mean that it is not real?

Lorem ipsum donor sit amet og så videre. Ordene stammer fra en tekst av Cicero, som på norsk betydde noe slik som: «Ingen liker smerte for smertens skyld, eller søker den og ønsker den, bare fordi den er smerte».

... men kom til at det kunne virke som en slags feiring, noe skjebnen antakelig ville få nyss om og straffe han for.

Standbytiden på elektriske apparater hadde de siste årene nærmet seg uendelig, men straks man tok dem i bruk, forsvant strømmen på et blunk. De fungerte omtrent som avstandsforelskelser.

Min kjærlighet til litteraturen har vært varm og vedvarende i alle år. Ja, la meg si det så sterkt som at min flukt fra hverdagens små og store plager, gjennom møtet med det skjønnlitterære, alt tidlig ble gitt en retning og en mening som ikke bare reddet meg fra destruksjon og forfall, men faktisk bygget meg opp til å bli et menneske med en viss innsikt i livets luner. Gjennom romanen ble jeg hel.

Hvordan var det mulig å få ødelagt kaffen før cafeteriaen i det hele tatt hadde åpnet. Tilsatte de garvesyre mens kaffen ble traktet på kolben?

Mor døde. Det hele gikk helt udramatisk for seg. Hvis man da kan anvende utrykk som "udramatisk" om overgangen til Det Store Uvisse, det absolutte. Jo, man kan.

Bøker gråter ikke når du dør, de kommer ikke med bebreidelser når du lever heller. Du kan snakke med dem uten at de sier deg imot.

Det var altså det som skulle være resten av hans liv. Det føltes som et selskap han var blitt invitert i, men på en adresse han ikke fant fram til. Noen moret seg nok over dette livet hans; men for tiden var vedkommende ikke ham selv.