Godt fortalt om to gutter som valgte galt.
To brødre i nær slekt med forfatteren selv havner på feil side under andre verdenskrig. Deres tidlige historie framstilles i romanform med en diskret fortellerstemme i bakgrunnen. Begge havner i kamp på tysk side på Østfronten. Eggen tar seg god tid til å finne forklaringer på hvordan dette kunne skje. Hvor mye skyldtes personlige forhold og hvor stor vekt hadde påtrykk fra omgivelsene på Ringebu?

Vi får en tildeles langdryg beskrivelse av brødrenes deltakelse i kamper mot sovjetrussere ved Leningrad og i Finland. Begge overlever. Ved hjemkomst må de finne seg i å bli stilt for retten og straffes når krigen vel er over.

Men hva skjedde etterpå når de har sonet ferdig? Her trer fortellerstemmen tydeligere fram. Eggen legger her stor vekt å dokumentere brødrenes problemer med å tilpasse seg etterkrigssamfunnet. De velger seg ulike strategier, men begge møter veggen med en relativt tidlig død. Dette er svært engasjerende og opplysende skrevet om den endelige skjebnen til brødrene Oddmund og Sigurd.

Dette er IKKE en typisk Torgrim Eggen-tekst. Han er vanligvis frekk, spissformulert og skriver om verden i dag. "Blodet" er en historisk roman fra andre verdenskrig, om to norske brødre som kjemper på tyskernes side, uten eggenske språklige finurligheter.

Den begynner nokså stivt og tregt, men blir bedre. Brødrene i boka er forfatterens virkelige onkler, og dette er deres historie. I siste del av boka trer Torgrim Eggen selv fram, og forteller om sitt forhold til onklene. Jeg vet ikke hvordan juleselskapene dine var nå nettopp, men hvis de var like ille som de eggenske på 1960-tallet, har du min medfølelse.

Denne boka er et argument mot å legge bort bøker som er litt kjedelige i begynnelsen.

Historia om onklane til Torgrim Eggen som blir frontkjemparar, men fiksjonalisert som roman.
Boka startar med barndom og oppvekst i Gudbrandsdalen og gir eit godt bilde av bygdefolk og bondekulturen på 20 og 30-talet og nasjonalismen som hos nokre blir til støtte for nazismen. Eg las med stor interesse dei første 3/4 av boka, men så kjem det kapitlar som bryt med romanforma, slektshistorie og forfattarens eigne opplevingar og tankar, dette blir for meg eit antiklimaks og kunne vore utgjeve som biografi. Men dei første 3/4 er velskrive, spanande og tankevekkande.