Siste skrik

av Thomas Pynchon (forfatter) og Preben Jordal (oversetter).

Gyldendal 2015 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.50 (2 terningkast.)

13 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Åsmund Ådnøys eksemplar av Siste skrik

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Skjønnlitteratur

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Min omtale

Se min omtale

Omtale fra forlaget

Bokdetaljer

Forlag Gyldendal

Utgivelsesår 2015

Format Innbundet

ISBN13 9788205460447

EAN 9788205460447

Genre Politi og detektiver Krim

Omtalt tid 2000-2009

Omtalt sted New York

Språk Bokmål

Sider 527

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

0 1 1 0 0 0

Bokomtaler

Åsmund Ådnøy om Siste skrik av Thomas Pynchon:

11:30, 25. januar 2016* Kommentarer: 2

Andre skriver større bøker med flere personer, uten at leserne føler seg overmannet av den grunn. Når Thomas Pynchons Siste skrik føles som mye kraftigere enn sine 527 sider, skyldes det kombinasjonen av flere ting.

Pynchons fortellerstil passer definitivt ikke for alle. Som mange andre amerikanske forfattere bruker han mange ord, han kan mye og tekstene hans er en jevn skur av kultur- og samtidsreferanser. Når han treffer, er det en fryd å lese. Når han ikke gjør det, blir han bare masete. Siste skrik pendler mellom disse ytterpunktene.

Siste skrik gir ikke ved dørene. Jeg satt med en konstant følelse av å skjønne lite av hva som foregikk. Pynchons personer er like rastløse som fortelleren. Samtalene foregår på en innforstått måte, og samtlige personer er for kule til å avlevere en eneste enkel replikk.

Historien fortelles ofte i presens (Maxine går ut...), noe som gjør at fortelleren minner mest om kommentatoren i en reality-serie. Perspektivet ligger stort sett hos hovedpersonen Maxine, andre ganger står fortelleren utenfor og kommenterer. Både presensformen og den skiftende fortellervinkelen bidrar til at Siste skrik oppleves som en bok hvor det meste flyter. (Les hele omtalen på Sølvbergets nettsider.)