Kan vi bare late som

av (forfatter).

Vigmostad Bjørke 2017 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.67 (21 terningkast.)

45 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp boka hos Akademika Kjøp boka hos ark.no

AnneWangs eksemplar av Kan vi bare late som

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Ungdomsbøker

Lesedato

2017

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Min omtale

Ingen omtale


Omtale fra forlaget

Velskrevet, vittig og vakkert om overambisiøse foreldre og den første kjærligheten
Når Emma ikke spiller Sims eller drømmer om å bli en berømt blogger, driver hun med kunstløp. Punktum. Mer er det ikke tid til. Jossi driver med hockey og er først og fremst opptatt av å ha det gøy på isen. Etter et veddemål utvikler det seg langsomt et vennskap mellom de to. Men alt er ikke på plass i Jossis verden.

Bokdetaljer

Forlag Vigmostad Bjørke

Utgivelsesår 2017

Format Innbundet

ISBN13 9788241915055

EAN 9788241915055

Språk Bokmål

Sider 189

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

3 11 4 3 0 0

Bokomtaler

Camilla Sandmo skriver riktig godt. Enkelt, men godt. Hennes dialoger flyter og hun fletter inn de fleste elementer tenåringer i dag må forholde seg til. De ulike familiekonstellasjoner er nære og naturlige. Presset ungdommene føler, både fra venner, familie, skole og samfunn for øvrig, formidles uten at det føles beklemmende og påtatt. Det er bare slik det er; man husker det selv, og kanskje innser man at man selv er blitt slik man en gang lovte seg selv å ikke bli. Det handler om vennskap og utenforskap, og den konstante streben etter å tilhøre noen, eller den trassige stoltheten over å stå alene. Man kan jo i alle fall late som man syns det er det beste. Problemer og utfordringer er en naturlig del av livet, og her er forfatteren ekstra god. Hun unngår ofte å gå i dybden. Hun lar det ikke ta overhånd.

Og mest av alt handler den om den forunderlige, uventede, uforlignelige første kjærlighet. En forelskelse som slettes ikke var ventet, ikke ønsket, ei heller kan vare. En forelskelse man likevel kan velge å la seg omsluke av, her og nå, om så bare for en stakket stund.

Les hele tekstenEllikkens bokhylle

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Boken handler om Emma som driver med kunstløp på relativt høyt nivå. Etter at kunstløperne blir tvunget til å dele treningstid og ishall med ishockey-laget oppstår det irritasjon og knuffing spesielt mellom Emma og ishockeyjenten Jossi. Det blir inngått et veddemål om at den av de to som kan klare den andre idretten best får bruke hele isflaten alene med laget sitt. Emma bruker for øvrig mesteparten av tiden sin på kunstløp og dataspillet Sims, der hun lager en mer perfekt versjon av seg selv og får ut frustrasjon over mennesker hun er sinte på. Hun har en søster som kun får toppkarakterer, ingen egentlig nære venner og en mor som er enda mer engasjert i kunstløp enn hun er. I Jossi møter hun et motstykke som utfordrer henne, samtidig som de to sammen får et fristed fra presset og problemene de kjenner på både utenfra og innenfra. Camilla Stormo får så utrolig godt frem frustrasjonen som oppstår ved å ikke føle at en strekker til, forvirringen ved å være på det stedet mellom barn og voksen, ikke klare å å sette ord på det, eller bli forstått, og så plutselig treffer man en som gir en pustepause i det hele. Emma fremstilles som en veldig ekte person med ganske vanlige, men likefullt reelle utfordringer, mens Jossi har litt andre type utfordringer. Som karakter er Jossi bare helt nydelig, sår, morsom, kompleks, omsorgsfull og tøff, og havner nok blant mine favorittkarakterer. Dette var en følelsesmessig engasjerende bok for meg som jeg vil anbefale på det varmeste.

Først publisert her.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Det er vanskelig å føle seg hjemme noe sted, spesielt når andre vet å ta plass.

Det er noe Emma vet en god del om. Hun slter med å finne sin plass både hjemme, på skolen og til og med gjennom hobbyene sine. Hun blir ertet av søsteren hennes som er skoleflink og får til omtrent alt hun gjør, mens Emma sliter med å få ståkarakterer. På skolen er de andre penere og tar henne ikke helt alvorlig. Hun lever så og si i skyggen. Som kunstløper på hobbybasis går ikke alt etter planen det heller, men hun gir ikke opp, og hun kobler ut når hun spillerThe Sims. Problmene tårner seg opp da det viser seg at hun og andre kunstløpere er nødt til å dele isbanen med et ishockeylag i de nærmeste månedene. Ishockeylaget er bare bråkete og lukter vondt av svette. Emma møter Jossi som er medlem av hockeytemaet, og de inngår en deal om å lære hverandre hobbyene deres (Jossi skal lære kunstløp og Emma hockey), og den som gjør det best til slutt, vinner hele isbanen til treningene fremover. Men utfordringene blir lettere sagt enn gjort ...

Humoristisk og røft språk
Kan vi bare late som er en litt annerledes ungdomsbok. Den er rappkjeftet, full av sarkasme og bitre tanker, noe som er underholdende til tider. Sandmos skrivemåte er direkte og tøff. Det er ingenting som pakkes inn i bomull. Det er forfriskende å lese et slikt språk i en ungdomsbok, synes jeg. Det er bare synd at for min del ble handlingen vel forutsigbar. Man vet hva man får, og derfor blir man delvis uengasjert underveis. Her er det humoren som går foran handlingen og som redder helhetsinntrykket. Har stor sans for det rappkjefta språket og at det inneholder en liten dose av sarkasme. Det er min type humor.

Boka gir også gode eksempler på hvor vanskelig det er å være ung i dagens samfunn da alt skal være "perfekt", i hvert fall utad. Innholdet tar opp blogging (rosablogging og hvor mye det kan påvirke andre, frivillig eller ufrivillig), konkurranseinstinktet når det gjelder skolekarakterer, søskenrivalisering, ha de kuleste hobbyene, og å være best, flinkest og ikke minst, penest når det gjelder alt. Det er ikke rart at mange av dagens ungdom blir stresset eller deprimert, for det er ikke bare i boka slike ting skjer, men også i virkeligheten, blant mange unge. Det er trist. Presset er så stort fra alle kanter at man glemmer å være ungdom, og det å nyte friheten mens man har den. Forfatteren får frem dette budskapet på en veldig fin og realistisk måte med litt humor. Ofte er det en sannhet i humor også.

Spesielle, men gode forhold
Jeg likte spesielt godt forholdet Emma har med faren sin. De har et spesielt forhold og han forstår henne bedre enn det moren hennes gjør som alltid legger et press på henne. Fikk også sansen for vennskapet mellom Emma og Jossi som kan kalle hverandre ting uten at den ene blir såret, for det er slik de er og det er deres form for humor. Det virker ekte og av og til blir man ikke klok på noen av dem nettopp fordi de er sære på hver sin måte.

Dette er en småartig bok som tar opp mange alvorlige temaer som mange unge kan lett kjenne seg igjen i. Det er ikke alltid like enkelt å passe inn, finne seg selv, la være å ikke bli sjalu på andre som gjør det bra, og samtidig prøve å være seg selv, når det ofte ikke føles "bra nok". For voksne kan nok handlingen bli som nevnt forutsigbart, og man blir ikke spesielt overrasket over noe når handlingen tar forskjellige vendinger, men det gjorde ikke noe. Boka er lettlest, tankevekkende og sårbar. Fra et voksent synspunkt tror jeg at yngre lesere vil sette større pris på boka enn de som kanskje er i min målgruppe.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ble rørt og fanget av denne. Jeg likte veldig godt fortellerstemmen, karakterene og settingen.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Denne ville eg likt å lese då eg var tenåring! Og som 46-åring liker eg ho også godt, og kunne godt tenkt meg at leseopplevinga varde lenger. I Camilla Sandmo sin ungdomsroman Kan vi bare late som treffer vi eg-personen Emma, som er 14 år, driv med kunstløp og speler dataspelet Sims. Ho har ingen venner på ungdomsskulen ho går på. Ho trivst godt med skøyter på beina, men har ikkje same ambisjonane for kunstløp som mora har på hennar vegner. Vanskar med foreldra og deira forventningar, relasjonen til den flinke storesystera, ønsket om å bli likt og få venner, å vere forelska og å få sitt første kyss er blant ingrediensane her, og alt er sydd saman med godt språk og slik at ein har lyst til å "bare lese eitt kapittel til" før ein legg frå seg boka. Kan anbefalast, både for ungdom og for vaksne som ikkje har gløymt korleis det kan vere å vere ungdom. Gler meg til å lese meir av denne forfattaren!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Ingen sitater ennå.


Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Du vil kanskje også like

  • "Du er her" av Anne Ch. Østby
  • "Lyder jeg ikke kan høre - dikt" av Eirin Gundersen
  • "Når du går - flerstemte fortellinger om det som blir borte og det som blir igjen" av Ola Bremnes
  • "Blomstring" av Elizabeth Craft
  • "Hvis hvalen dreper meg" av Hilde Hylleskaar
  • "Gutten i kjelleren" av Katherine Marsh
  • "Pizzaboyz" av Håkon Bohne
  • "Klovnen som rett og slett ikke var særlig morsom" av Kim Fupz Aakeson
  • "Et hjerte av glass" av Aslak Dørum
  • "Vinden og kattane - roman" av Rønnaug Kleiva
  • "Definisjonen av umulig" av Camilla Sandmo
  • "Snøballkrigen" av Sigmund Løvåsen
Alle bokanbefalinger for dette verket