Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Det banker på døren til Josefine en septembermorgen, det dundrer hardt, to politibetjenter står brått i gangen. Er det du som er Josefine Kjærstad, spør de, det har skjedd en voldshendelse. Har det skjedd noe med barna? tenker Josefine først, men så skjønner hun. Kanskje har hun alltid visst. Det er mamma. Og det er pappa som har drept henne. Å gifte seg er noe av det farligste en kvinne kan gjøre i Norge. I 2023 utgjorde partnerdrap 44 % av drapsstatistikken. 13 kvinner ble drept av partneren sin. Dette er fortellingen om moren til Josefine og om livet til familien hennes etterpå. En hudløs og brutalt ærlig skildring av sjokket og den fortvilte forlattheten som inntreffer etter å ha mistet en mor.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2025
Format Innbundet
ISBN13 9788205611580
EAN 9788205611580
Genre Hverdagsbetraktninger Personlige beretninger
Omtalt person Josefine Kjærstad
Språk Norsk bokmål
Sider 105
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Sterk og medrivende bok om en voksen datter som opplever at moren blir drept og at det er faren som står bak. Boken tar for seg øyeblikket da hun får beskjed og tiden etterpå. Det er forfatteren selv som leser og det er en okei lytteopplevelse. Selv om det er sterk lesing opplever jeg samtidig at det blir veldig repeterende til tider, og litt sånn " så gjorde jeg det og deretter gjorde jeg det." Det opplevdes litt trøttende til tider og tok litt brodden av en ellers sterk beretning,teksten hadde nok tjent på å bli litt mer strammet opp.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJeg forteller fire ganger at mormor er død, morfar har drept henne, fire og en halv, for det kan da ikke være sånn at jeg må fortelle den minste jenta mi at mormor er drept, det må være nok for henne å få vite at mormor er død, hun er bare syv år, og jeg vil ikke, kan ikke, fortelle henne at mormor er drept, hun må få leve litt til uten å vite at verden er sånn, at menn dreper kvinner
Det var sånn det begynte. Eller, rettere sagt, det var sånn det sluttet. Ditt liv. Mitt gamle. Mens jeg sov, døde vi på et vis begge to.