Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Handlingen er konsentrert om tukthusfangen Jean Valjean. Møtet med den evangeliske presten Monseigneur Myriel, gjenoppvekker styrken og motet i ham, og han lykkes i å arbeide seg opp sosialt. Men for å bli åndelig gjenreist, må han gi avkall på sin sosiale status og gå i tukthus igjen, for å redde en uskyldig anklaget. Først på dødsleiet blir hans gjenreisning fullbyrdet. Romanen fra 1862 er forfatterens mest kjente.
Forlag De norske bokklubbene
Utgivelsesår 1986
Format Innbundet
ISBN13 9788252512793
EAN 9788252512793
Genre Klassisk litteratur
Omtalt tid 1800-tallet
Språk Bokmål
Sider 519
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Handlingen i boka har jeg kjent i mange år pga. musical-oppsettingen, og omsider fikk jeg "lest" den (som lydbok)! En fantastisk bok fra en tid (i Frankrike) med mye fattigdom og hvor én fatal hendelse kunne ødelegge et menneskes liv. Romanen er en klassiker og historien slutter i alle fall ikke å fascinere meg. Anbefales på det sterkeste!
Har lest dette verket i tre deler. Første bok er etter min smak den beste, med rørende beretninger om levende hovedpersoner (Jean Valjean, Fantine og Cosette). Andre bok er litt mer omstendelig/langtekkelig, mens tredje bok gir igjen leseropplevelser av de sjeldne.
Min innvending er at mange sammentreff i boken virker litt lite realistisk, og at det etter min smak kanskje blir litt mye kamphandlinger. Men for all del historien om Jean Valjean er medrivende, og forstår meget godt at verket har blitt en historisk klassiker. Her er det mye som kan være til ettertanke også i dag, over 150 år etter at boken kom ut.
En fantastisk bok! For et drama! For et språk! For en historie! Ikke rart det var 2 mill. franskmenn som fulgte Victor Hugos båre under begravelsen hans!
Et fantastisk verk. Har kost meg med NRK sin lydbokversjon fra 1971. Den intense og aldri kjedelige handlingen er godt dramatisert og ressigert. Dyktige fortellerstemmer, f-eks kjente navn som Per Sunderland (Jean Valjean), Anne Marie Ottersen (Cosette) og Nils Ole Oftebro. En alle tiders lytteropplevelse.
Tror det er den beste romanen jeg har lest!
I natt avsluttet jeg historien om Jean Valjean og de andre elendige. En forferdelig tid i Frankrike med revolusjon etter revolusjon der det å klare seg selv best mulig var det viktigste. Les Miserables er musikalen og boka gjør historien komplett. Bør leses av dem som bare har sett musikalen på film.
Jeg hadde en terskel for å starte på denne boken, men jeg er glad jeg staret. Det er fascinerende hvordan en historie skrevet i 1962 er så gjenkjennelig og lett å lese. En fantastisk fortelling om lidelse, kjærlighet og hjertevarme. Det tok ikke lang tid før jeg hadde vanskelig for å legge den bort. Historien er i hovedsak rundt Jean Valjean, men det er mange historier underveis som etterhvert spinner sammen i et spennende drama.
Kjenner jeg får lyst til å lese Ringeren i Notre-Dame som også er skrevet av Hugo.
Kan det bli bedre?
Fortellingen om den ganske usle Jean Valjean som møter den temmelig uselviske biskopen av Digne og får sin vekkelse.
Det fungerer godt for Jean når han prøver å være god, men akk så mange elendige å være god for. Det kan rett og slett ikke gå godt for alle.
Hugo er virkelig god når han forteller. For en historie! Desverre er han ikke like god når han skal beskrive noe, og ikke minst begrense seg.
Altså, om ikke verdens tjukkeste bok, så hvertfall den lengste. Det tar jo aldri slutt! Vent, er det en nabo? Lurer på hvordan gata hans ser ut, la oss bruke tre kapitler på det.
Og Waterloo, tenk å få oppleve det slaget gjenfortalt av en av verdens mest kjent forfattere. Men ikke slik, nå vet jeg mindre enn før.
Nydelig og episk, men er dette boka hvor en anbefaler en forkortet versjon? Over to måneder brukte jeg! Uansett, minimum terningkast fem.
Denne boka har alt: Den er trist, spennende, gripende, medrivende og også med en romantisk historie. Det er ikke mer å si: Fabelaktig bok!
Han var ennu for ung til å vite at intet er så mulig som det umulige, og at man alltid må regne med det uberegnelige.
Ikke noen er så flinke til å passe på det andre gjør, som dem det ikke kommer ved.
Herr Myriel måtte finne seg i samme skjebne som alle nyankomne i en liten by der mange tunger taler, men få hoder tenker.
Enten det er riktig eller galt, har det som sies om folk, ofte like stor innflytelse på deres liv og særlig på deres skjebne, som det de gjør.
Han sover. Hvor tunge kår han enn her nede fristet,
han levde dog. Han døde da han sin engel mistet.
Så enkel en sak: som det alltid hender
at natten faller på når dagen ender.
Han tok Marius' hode i sine hender og trykket det til sitt bryst, og begge to gråt. Det kan være uttrykk for den høieste lykke.
Og fortvilelsen er det siste våben, det som undertiden bringer seier; ...
... man leser ikke ustraffet tåpelige bøker.
Pariseren er blant franskmennene det samme som ateneren var blant grekerne. Ingen sover bedre enn han, ingen er mer åpenhjertig lettferdig og lat enn han, ingen ser ut til å kunne glemme så lett som han, men en skal bare ikke være for trygg. Han kan nok være inderlig likeglad med alt, men hvis æren står på spill, kan han bli grepet av et vidunderlig raseri. Gi ham en lanse, og han lager en10. august, og gi ham et gevær, så får de et Austerlitz. Han er Napoleons faste støttepunkt og Dantons siste tilflukt. Gjelder det fedrelandet, da melder han seg under fanene. Gjelder det friheten, da bygger han barrikader av brusteinene. Er først timen inne, da vokser mannen fra forstedene. Denne lille mann reiser seg med et skremmende utrykk i øynene, pusten hans blir som en storm, og ut av denne spinkle brystkassen stiger det et uvær som kunne få Alpene til å vakle. Det er ved hjelp av mannen fra forstedene at revolusjonen, sammen med arméene, beseirer Europa. Hans store glede er å synge. Sammenlign hans sang med hans temperament, så får De se! Så lenge han bare synger Carmagnolen, velter han bare Ludvig XVI. Få ham til å synge Marseillaisen, og han befrir verden.
Han kjente femfrancstykker av omtale og hadde bare hørt godt om dem, så han syntes det var morsomt å se et på nært hold.
Hvor mange av disse 99 bøkene har du lest?
Er denne like aktuell i Norge, eller er det noen bøker i lista dere absolutt IKKE ville lest?
Jeg har i det siste funnet noen bøker hvor forfatteren har flettet inn seg selv eller familiemedlemmer i romaner, og vil prøve å samle dem i en liste. Foreløpig er lista kort, men jeg vil supplere etter hvert hvis jeg finner flere. Jeg tar gjerne imot tips på aktuelle bøker!
Hybrider som f.eks. Knausgårds "Min kamp" hører ikke hjemme her - jeg er først og fremst ute etter rene romaner/ren fiksjon hvor forfatteren selv ikke er hovedpersonen.
Bøker for å bli litt mer boksmart ;)
Har mange ganger tenkt at jeg har lest veldig mye uten å ha lest noen av de bøkene som "alle" kjenner til. Har ikke visst hvor jeg skal begynne, men etter en diskusjon her inne har jeg fått satt opp endel bøker, og flere legger jeg til etterhvert som jeg kommer på dem.
Endel av bøkene har jeg allerede ulest i hylla, og endel av forfatterene har flere aktuelle bøker jeg vil se på.
Dette er ingen liste som jeg har tenkt å haste meg igjennom, mest som en huskeliste for meg selv + at det er morsomt å se hvor mange av de som blir lest fremover :)
Jeg har funnet ut at jeg liker litt sånn "creepy" bøker, i den gotiske sjangeren.
Har ikke tenkt så mye på det før, men etter å ha lest "Stormfulle høgder" kom jeg til å tenke på om der er bøker i samme sjanger som jeg kunne lese. Jeg kom da på at jeg jeg var svært begeistret for Frobenius sin "Latours katalog" og de fire bøkene av Carlos Ruiz Zafon som begynner med "Vindens skygge". Dette er mine favoritter. Og nå kan jeg plusse på Stormfulle høgder. Jeg vil nå prøve å samle flere bøker på en liste, så jeg kan kose meg med sjangeren :)
Har du noen forslag?
Ingen antihelter i denne listen - altså ingen Dorian Gray, Macbeth, Emma Bovary, Pinkie Brown eller Alex DeLarge - og ikke ting som f.eks. den katolske tro i Joyces Portrait of the Artist [...], haiene i The Old Man and The Sea eller Loven hos Kafka. Kun tydelig artikulerte skurker, skjønt kanskje mitt valg av Moby Dick og Miltons Satan er et unntak her, men isåfall er de unntak som er for gode til å utebli! Det er nemlig også et poeng at antagonisten tar stor plass og er minneverdig. Man kunne selvsagt ha lagt til alt av Shakespeare i en slik liste, men det er vel gunstig å begrense den en smule; la oss derfor også avgrense listen til klassikere. Gjerne skyt inn forslag - jeg har hverken lest alt eller husket alt. Jeg vet det er mye jeg har glemt av f.eks. Walter Scott, Dostojevskij, Dickens, Balzac og Ibsen, og fra Bibelen, der er det vel mye saftig og mørkt å hente.
Bøkene som blir referert til i OITNB! Minus et par fagbøker jeg ikke gadd å legge til (ikke var det plass heller!) ;)
Bøkene som blir referert til i OITNB! Minus et par fagbøker jeg ikke gadd å legge til (ikke var det plass heller!) ;)
Inspirert av Bokprogrammet i P2 sine anbefalinger i mars 2020 av tjukke bøker som egner seg å lese når man har mye innetid, har jeg satt opp min egen liste over gode bøker jeg har lest og som er fra ca. 450 sider og oppover.
Jeg har lagt inn kommentarer på de jeg tidligere har skrevet noe om, og de som jeg har såpass ferskt i minnet at jeg kan gi noen stikkord om min leseopplevelse. Så er det noen bøker som det begynner å bli såpass lenge siden jeg leste at det bare er minnet om en god bok som sitter igjen, og de får stå ukommentert.
Min liste over de ti viktigste romaner i Frankrikes litteratur