Begrav mitt hjerte ved Wounded Knee

av (forfatter) og Erik Gunnes (oversetter).

Spartacus 2007 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.11 (46 terningkast.)

224 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Vigdis Volds eksemplar av Begrav mitt hjerte ved Wounded Knee

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Historiske bøker

Lesedato

2017

Favoritt

Favoritt!

Terningkast

Min omtale

Se min omtale

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Forfatteren forteller de nord-amerikanske indianernes historie. Forfatteren beskriver hvordan indianerne tapte i kampen mot den hvite mann, og han omtaler kjente høvdinger som Sitting Bull, Cochise, Geronimo og Crazy Horse.

Omtale fra forlaget

En rystende og mesterlig fortalt skildring av de nordamerikanske indianernes undergang. I løpet av de tre tiårene fra 1860 til 1890 ble antallet hvite i USA fordoblet. Grådige og rasistiske hvite inntrengere gjorde situasjonen desperat for indianerne. Denne boken er en kronologisk skildring av indianernes siste kamper for tilværelsen, sett fra deres ståsted. "Begrav mitt hjerte ved Wounded Knee" åpnet øynene på et stort publikum verden over da den kom ut første gang, og Dee Browns beretning er fremdeles sjokkerende sterk. Blant indianerne har den bidratt til å gjenreise stoltheten over fortiden - ikke bare for de enkelte stammers historie, men også for den heroiske og tragiske kampen de førte.

Bokdetaljer

Forlag Spartacus

Utgivelsesår 2007

Format Innbundet

ISBN13 9788243004146

EAN 9788243004146

Omtalt tid 1800-tallet

Omtalt sted USA

Språk Bokmål

Sider 316

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

16 19 11 0 0 0

Bokomtaler

En svært sterk historie om indianerne som ble fratatt sitt land av de hvite, om at indianerne ble lurt til skrive under på traktater som innebar at de mistet sine rettigheter til landene de jaktet og bodde på og ble trengt inn i reservater der de ikke hadde mulighet til å livnære seg. Dette førte til kriger mellom indianerne og de hvite; indianerne mistet sine jaktområder og den amerikanske stat sendte soldater for å regelrett slakte ned indianerne.... som i massakren ved Sand Creek... En sjokkerende bok - en bok som gjør at man skammer seg for å være hvit, og å være en del av den hvite befolkningen som i løpet av 1800 tallet utvandret til Amerika og krevde land fra urbefolkningen - indianerne - som ble tvangsflyttet til reservater; landområder som ikke var egnet til hverken dyrking av mat eller jakt.

Jeg leser både den engelske og norske utgaven av boka. Den norske utgaven av boka mangler 5 kapitler av den engelske opprinnelige utgaven - men den norske utgaven er nok nok til å forstå hvilke grusomheter indianerne ble utsatt for.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Etter å ha lest om Sioux-opprøret i 1862 i Vilhelm Moberg sin Siste brev hjem kjende eg trong til å få vite meir om desse hendingane frå eit indianar-synspunkt. Og det får ein til gagns i denne boka, ikkje berre denne konflikta men ein heil serie med ulike indianarkrigar få rundt 1860 og nokre tiår framover i tid. Og det er ganske nedslåande lesnad, her er grove overgrep, brotne lovnadar og feige nedslaktingar i fleng.

Den norske versjonen er noko nedkorta i forhold til originalen. Vanlegvis er dette noko som irriterer meg, men denne gongen var det like greit. Ikkje berre fordi at ein då slapp å ta innover seg enno meir elende, men også fordi den litterære stilen blei litt for leksikalsk og einsformig etter min smak. Eg veit ikkje om dette gjenspeglar stilen i originalteksta, men uansett tykte eg boka var litt tung å kome igjennom.

Likevel er eg veldig glad for at eg las igjennom denne boka. Det skadar ikkje å minne seg sjølv om, når ein sit og hyggar seg med diverse utvandrarromanar a la Moberg og Hoem, at nokon betalte ein høg pris i andre enden, og at det er ein urett som ein aldri får gjort opp for.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

"Vil dere ikke ha kirker?". "Nei, vi vil ikke ha kirker". "Hvorfor vil dere ikke ha kirker?" "Dere kommer til å lære oss å trette om Gud", vi ønsker ikke å lære det. Det hender nok at vi tretter med menneskene om ting her på jorden, men Gud tretter vi aldri om. Vi ønsker ikke å lære det".

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Dette folk av hvite menn er som en elv i vårflom, som går over sine bredder og ødelegger alt som er i dens vei. Snart vil de ta bøffel-landet, om ikke indianernes hjerter er sterke nok til å verge det. Han besluttet at han ville slåss for å beholde det. Hans navn var Tatanka Yotanka, Sittende Okse, Sitting Bull.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Jeg ble født der hvor ingen gjerder fantes, og hvor allting kunne puste fritt. Jeg ønsker å dø der, og ikke mellom fire vegger. Hvorfor ber dere oss forlate elvene, og solen, og vinden, og bo i hus? Be oss ikke om å oppgi bøffelen og ta til takke med sauen i stedet.

Para-Wa-Samen (Ti Bjørner)

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Hinman mente at det indianerne trengte, var mindre jord og mer kristendom.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Gode ord varer ikke lenge, om det ikke blir handling av dem. Ord betaler ikke for mine døde. De betaler ikke for mitt land, som nå er overtatt av hvite... Gode ord vil ikke gi mitt folk sunnhet og avstå dem fra å dø. Gode ord vil ikke gi mitt folk et hjem hvor de kan bo i fred og klare seg selv. Jeg er trett av snakk som ikke fører til noe. Det gjør mitt hjerte sykt, når jeg tenker på alle de gode ordene og brutte løftene....En kunne like vente å se elvene flyte oppover som å vente at en mann som er født fri skal være fornøyd med å være sperret inne og ikke ha sin frihet til å dra hvor han vil... Jeg har spurt noen av de store hvite høvdingene hvor de har sin myndighet fra til å si til indianeren at han skal holde seg på et sted, mens han ser hvite mann gå hvor de vil. Det kan de ikke fortelle meg. (Joseph - høvding av Nec Perce)

Godt sagt! (4) Varsle Svar

I det golde Sydvesten bodde apachene, erfarne krigere etter 250 års geriljavirksomhet mot spanierne, som lærte dem de mer raffinerte former for tortur og lemlestelse, men som aldri klarte å underkue dem.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Ved mottagelsen i Det hvite hus var siouxene mer imponert over de hundrer av flammende lys i skinnende kandelabre, enn de var av Den Store Far og hans regjeringsmedlemmer. Flekkete Hale, som var glad i god mat, satte særlig pris på jordbærene og iskremen. "Sannelig har de hvite menn mange flere gode ting å spise enn de sender til indianerne," bemerket han.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

De fortalte aldri til noen hvor de begravde hjertet til Gale Hest - men det var et sted i nærheten av Chankpe Opi Wakpala, den elven som på engelsk kalles Wounded Knee.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Renos første angrep overrasket mange kvinner og barn ute på åpen mark, og kavaleriets kuler utslettet Galleples familie. "Det gjorde mitt hjerte ondt", sa han til en journalist noen år senere. "Siden drepte jeg mine fiender med tomahawk".

Godt sagt! (2) Varsle Svar

På det amerikanske kontinentet var Massasoits og Wampanoag-folket forsvunnet, sammen med Chesapeake-, Chickahominy- og Potomac-stammene i det store Powhatan-forbundet (Bare Pochahontas ble husket). Andre stammer var spredt for alle vinder, eller redusert til små rester: Pequot, Montauk, Nanticoke, Machapunga, Catawba, Miami, huroner, Erie, Mohawk, Seneca, mohikanere (Bare Uncas ble husket). Deres velklingende navn forble knyttet til Amerikas jord for alltid, men deres ben råtnet hen i tusen brente landsbyer, eller lå borte og glemt i skoger som hurtig forsvant under øksehuggene fra tyve millioner innvandrere.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Då mor mi skulle flytte over i eit mindre husvære, fekk ho brått ikkje plass til så mange av bøkene sine lenger. Snill som ho er så lot ho etterkomarane forsyne seg med det dei hadde lyst på. Sjølv om vi var fleire som ville ha så var det likevel eit rikhaldig skattkammer å plukke frå.

Dette er det eg sanka med meg.
Takk, kjære mor.


Godt sagt! (15) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Jorden skal gråte - USAs historie med indianernes øyne" av James Wilson
  • "Du finner meg i fjellene" av Forrest Carter
  • "Pelle Erobreren. Bd. 1" av Martin Andersen Nexø
  • "Pelle Erobreren. Bd. 2" av Martin Andersen Nexø
  • "Vår misnøyes vinter" av John Steinbeck
  • "Den tredje mann" av Graham Greene
  • "Den gule djevelens by - roman" av Jon Michelet
  • "Tistlene brenner" av Yasar Kemal
  • "Det blåser fra Dauingfjell ; Ingen vei går utenom" av Trygve Gulbranssen
  • "Den franske løytnants kvinne" av John Fowles
  • "Piken med trommestikkene" av John Le Carré
  • "Natt uten måne" av John Steinbeck
Alle bokanbefalinger for dette verket