Dette må vere definisjonen på "lettlest". På den gode typen lettlest. Etter å ha lese fleire lange, og somme ganske tunge, bøker var dette midt i blinken lesestoff. Eg sit og humrar for meg sjølv mens eg ler, fordi replikkane er herlige og ekte. Samstundes som boka er rein underhaldning, kan ein finne djupare meining i det heile også - dersom ein vil, meiner eg.

Likte godt at så mykje blei fortalt via så få ord - for dette er ei lita bok på mindre enn 100 sider, og det med stor tekst og mykje "luft" på kvar side.

Så kort oppsummert; humor, litt alvor, smart språk, likandes karakterar. Ei lita unik perle av ei bok. (Hadde eg hatt klappe-emojis tilgjengeleg, ville eg brukt dei i overflod no)

Dette er faktisk ei bok om en helt vanlig fyr. Han gjør vanlige, kjedelige ting med en venn han gjenoppretter kontakt med. Det skjer ikke så mye. Det er en litt trist fortelling, egentlig.. Om hvor kjedelig livet kan bli.

Lyst å lese …
Om helt vanlige mennesker?
Om vennskap?
Ei tynn bok?
Ein heilt vanlig fyr av Rune Belsvik er ei bok om to menns vennskap, om hvordan det tar seg opp og hvordan det nesten ødelegges. Boka er ganske tynn med bare 77 sider og uten så veldig mye tekst på hver side. Boka er interessant og litt spennende.

korte bøker som er usedvanlig søte, sære eller sjarmerende. Korte bøker med store fortellinger gil tross for få sideantall.

Bøker jeg leser i forbindelse med min jobb på et skolebibliotek

Jeg leser sjeldent samme bok flere ganger, og ser uhyre sjelden samme film om igjen. Noen bøker har likevel den egenskapen at jeg ikke føler meg "ferdig" med dem. Ofte fordi de er det jeg kaller løk-bøker, altså at de har flere lag. Andre ganger fordi jeg føler jeg gikk glipp av noe - særlig spennende kan det være å lese starten på en bok om igjen når en er litt mer kjent med bokas karakterer fra før slik at en legger merke til andre aspekter ved boka enn første gang en leste og måtte konsentrere seg om å få med seg alt.

Og så er det de bøkene man tenker på lenge etter å ha lagt dem bort. Og bøker man husker følelsen i magen av, uten at handlingen nødvendigvis er klar. Sist men ikke minst finnes nostalgi - bøkene - bøker man liker på grunn av sammenhengen og omgivelsene de ble lest i, bøker man har positive assosiasjoner til, ofte på grunn av sine egne ytre omgivelser fra første gang man leste boka heller enn til bokas handling (F. Eks SVK av Roald Dahl - husker jeg leste den på hyttetur i Sirdal i 1998, husker mamma og pappas stemmer fra stua, husker peisens varme som hang igjen i kinnene mine da jeg la meg... Selve boka husker jeg ikke fullt så godt.. Men alt dette rundt er klokkeklar og gjør at jeg får gode assosiasjoner til boka.)

Kort sagt: her er bøker jeg av en eller annen grunn kan tenke meg å lese om igjen

...