Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Dette er beretningen om Michael Palins hittil mest utfordrende og vanskeligste reise. Himalaya er verdens største fjellkjede, og strekker seg omtrent 3000 km fra Afghanistans grenser til sørvest i Kina. I seks måneder reiser Palin langs hele fjellmassivet og besøker blant annet Khaibarpasset, de skjulte daler i Hindukush, gamle byer som Peshawar og Lahore, Mount Everest, Tibet-platået, sluktene langs Yangtzeelven og Brahmaputra-deltaet i Bangladesh. Palin kommer også flere steder i nærkontakt med politisk brennbare områder i Kashmir og Nepal. Boken inneholder i tillegg fakta om fjellene, jordbruket, flora og fauna, folkeliv, kunsthåndverk og musikk.
Omtale fra forlaget
Forlag Damm
Utgivelsesår 2005
Format Innbundet
ISBN13 9788204117564
EAN 9788204117564
Serie Vagabond
Omtalt sted Asia
Språk Bokmål
Sider 347
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketI 1986 ble Lijang åpnet opp for utlendinger for første gang siden revolusjonen, og etter hvert som årene gikk, ble naxienes tradisjonelle musikk et stort trekkplaster. Nå spiller de overlevende fra det gamle orkesteret [Naxi Music Orchestra] hver kveld, med friskt tilskudd av yngre sangere og musikere, og folk i toppsjiktet kommer for å høre på dem. [...]
Han [dirigenten Xuan Ke] klukkler da han forteller meg at han hadde 22 amerikanske kongressmedlemmer på showet forleden kveld. Etter at orkesteret hadde spilt et spesielt rolig stykke, spurte han publikum om de syntes det var fredelig.
Det hersket generell enighet og anerkjennende applaus, og da sa han: "Så hvorfor ikke spille den på grensen mellom Israel og Palestina?"
"Svært kraftig applaus", sier han, "men ikke fra kongressmedlemmene."
Jeg har allerede fått et glimt av hva jeg kan vente meg ved Lugu-sjøen. Turistmyndighetene, like ivrige på å få folk til disse etniske områdene som de tidligere var på å holde dem unna, har gjort mye ut av det matrilineære samfunnet til mosuene. Et reklameskilt på veien hit viste et bilde av innbydende jenter i lokale drakter over slagordet "Lugu Lake Women´s Kingdom. God Living There". De mente "Good Living", men for mennene som stimler til innsjøen på jakt etter frigjorte damer, går det ut på det samme. Det ironiske er at det ikke finnes nok mosuo-kvinner som er villige til å leve opp til dette ryktet, og de har måttet importere prostituerte han-kinesere utkledd som mosuoer for å dekke etterspørselen.
[...] jeg leser Namus bok om sin barndom, Leaving Mother Lake, og vi snakker om hvilken verden den skildrer: et samfunn som ikke har ord for mann, kone, ekteskap eller jomfruelighet, et samfunn der kvinnene tar alle avgjørelsene om hvem de er sammen med, og hvem de blir hos. En mann kan være en azhu, en nær mannlig venn, men det er så nært de kommer noen form for ekteskapelige forpliktelser. De praktiserer zouhun, "gående ekteskap", der en mann og en kvinne kan tilbringe natten sammen, men han går tilbake til sitt eget hjem om morgenen. Parene deler hverken forpliktelser eller eiendeler. Kvinner arver all eiendom og oppdrar barna.