Roman 1987

av Dag Solstad (forfatter).

De norske bokklubbene 1992 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.93 (14 terningkast.)

48 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Stian B. Hopes eksemplar av Roman 1987

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Romaner, noveller ol

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Min omtale

Ingen omtale

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Dette er en beretningen om en mann som forsøker å forklare en skjebne som han selv er ansvarlig for. Han beskriver oppveksten på 50-tallet, modningsprosessen på 60-tallet og arbeidsårene på 70-tallet. Leseren følger ham som journalist, ektemann, gynmaslærer og historielektor. Så arbeider han noen år ved Mesna Kartongfabrikk, før portene stenges. Nå føler han seg som en mann uten fremtid. På nytt må han kjempe mot skjebnen.

Omtale fra forlaget

Bokdetaljer

Forlag De norske bokklubbene

Utgivelsesår 1992

Format Innbundet

ISBN13 9788252519242

EAN 9788252519242

Språk Bokmål

Sider 349

Utgave 1

Tildelt litteraturpris Nordisk Råds litteraturpris 1989

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

3 8 2 1 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Bjørg L. siterer Roman 1987 av Dag Solstad (side 281)

18:28, 20. august 2012* Ingen har det som favoritt.

Ja, sant å si så sa Muggerud at studentene ikke lenger var det de var, de var bare en skygge av seg sjøl. De var pensumorienterte, fortalte han meg, og bare det, vi har hatt et svare strev hvert semester de siste par åra med å få dem til å glemme at det er pensum de leser. Og så fortalte han meg en historie om hvordan dagens studenter var. Før, sa han, tidlig på 1960-tallet, kom læreren inn i auditoriet og hilste vennlig: God dag studenter, og studentene hilste vennlig tilbake: God dag professor. I 1970 kom han inn i auditoriet og hilste: God dag studenter, og blei møtt med latter (fordi studentene trodde læreren spøkte). I 1980 kommer læreren inn og sier: God dag, studenter, og nå høres det ikke en lyd, bortsett fra skrapingen av kulepennene som noterer i alle forelesningsheftene: God dag, studenter.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket