2018
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Ein spådom om verdas undergang gjør at den eldste volva og den eldste av gudane avlar fram dei tre systrene Ragna, Berghitte og Runa. Dei er utstyrte med vilje og krefter dei sjølve er uvitande om. Det første verset av songen om Eirabu pregast av spennet mellom gamle spådomar og eigen vilje, age for gudane, hug og lengt etter makt, og eigne val mot gamle spådomar. Dette er den første boka i duetten Songen om Eirabu.
Omtale fra forlaget
For første gong på mange år kjem no endeleg norsk, fantastisk litteratur skrive for vaksne, av svært høg litterær kvalitet. Psykologen Kristine Tofte har med Song for Eirabu skapt eit fiktivt univers med utspring i norrøne mytar, som ho har fylt med kvinnelege hovudpersonar, offerprestinner, gudar og mytiske skapnader. Tofte har eit sikkert og litterært språk, og med sin psykologiske innsikt gjer ho kampen mot verdas undergang både levande og gripande for lesaren. Her blir menneska sin vilje og eigne val sett opp mot gamle spådomar og gudane sine krefter. Me møtar her dei to systrene Ragna og Berghitte, som utan å vite om det er blitt peika ut av gudane som særskilde reiskap. Ragna blir innvigd som offerprestinne, medan Berghitte blir dronning.Denne fabelforteljinga er meint å strekkja seg over to bind, og rettar seg i hovudsak mot vaksne og kanskje særs kvinnelege lesarar.Kristine Tofte (f.1970) er utdanna psykolog. Ho har og studert religionsvitskap.
Forlag Tiden
Utgivelsesår 2009
Format Innbundet
ISBN13 9788210050404
EAN 9788210050404
Serie Song for Eirabu (1)
Genre Fantasy
Språk Nynorsk
Sider 555
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Sterk 5er til denne annerledes, poetisk og spennende fantasy-boka. Den skiller seg ut fra standard fantasy ved å vektlegge språk, komplekse personer og nørrøn mytologi. Gleder meg til å lese bok 2!
Eirabu's skjebnetime
Song for Eirabu passer for de som liker hyggelige folk i en forutsigelig og godt beskrevet verden som utsettes for harde prøvelser. [Slaget på Vigrids] styrke ligger i superb verdensbyggingen med levende detaljer, og at historien er dramatisk men enkel å følge. Dette kan også sies om Ringens Herre. Og jeg tror Song for Eirabu vil slå an hos folk som liker dem om de ikke forventer en kopi, men en helt ny verden og nye karaktertyper.
Nå har jeg endelig fått tid til å lese ferdig [Slaget på Vigrid]. En spennende historie med masse informasjon, i en verden meget løslig bygd opp etter gamle norrøne guder og gudesagn.
Songen bygger bro mellom guder og mennsker i en levende verden, Eirabu, og dens skjebnetid varslet av volvene.
Alt i alt er det en spennende historie med gode karakterer og få overaskelser.
Kristine Toftes nynorsk har ikke [Odinsbarns] spenstige prosa men er ellers til forveksling likt norsk bokmål. Det fortelles levende om Ragna Saksedotters verden og mellommennsklige forhold, natur og verdensammenheng i klart og tydelig språk.
Verdenen som bygges opp med små historier der Ragna også tar stilling til moralen som stakk under varmet et kritisk hjerte. Jeg ønsker å høre Ragnas foreldres egne historier, nå er de skygger som ikke trer frem.
Ragna og hennes søskens liv ønsker jeg å følge videre i de neste bøkene av Song for Eirabu..
4 ½ av 5 stjerner * * ½
Jeg likte Songen om Eirabu ganske godt. Helt klart verdt å lese.
Godt skrevet. Liker hvordan forfatteren klarer å skrive så omfattende og godt.
Den er på nynorsk, men det merket jeg ikke lenger etter å ha lest de ti første sidene.
Jeg synes ikke historien er langstrekkelig, men interessant og rik.
Noe av det beste av norsk fantasy?
Det er mye jeg liker ved de to bøkene, men en ting jeg absolutt ikke likte.
Dette universet er både komplekst og enkelt, det er bosatt av interessante og ulike karakterer. De ulike landene har sin egen mytologi og historie og kriger, som er uvurderlig i denne sammenhengen, er basert på gamle og nye hendelser. Jeg ga denne boken terningkast seks og la den til blant mine favoritter. Den er det beste jeg har lest av norsk fantasy og noe av det beste jeg har lest av fantasy totalt. Den er en nydelig historie også for den som ikke er så glad i fantasy og den passer for dem som liker norrøn mytologi og sagn.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Hell i kjærleik er som hell i krig, ein må kjempe for livet. Det er ikke nok å smile pent og håpe det beste.
«Er det det eg skal lære? Korleis ein sender gåvene?» «Du, Ragna, skal lære mykje, mykje meir. Du har gåver i deg sjølv som ventar på at du forstår dei.»
«Eg veit ingenting,» svarte Ragna alvorlig. «Eller altfor lite. Men eg veit kva eg kjenner på meg. Kva som kjennest rett, og kva som ikkje kjennest rett.»
Når ho var sikker på at ingen såg henne, tok ho det fram, som ein hemmeleg liten fuglunge, gøymt i ei bitte lita eske, sveipt i kvit silke. Ho sat heilt, heilt stille og tenkte at ho opna eit løynt rom i hjartet, tok ut den vesle kassa, vikla av silken, lag for lag. Og der inne låg det sitrande, levande hatet. "Eg hatar kong Jorol av Syrren, far min, som lèt mor mi døy". Aila tenkte tanken heilt og tydeleg. Og så la ho han forsiktig tilake i eska, vikla han inn i kvit silke igjen, og la han varsamt på plass i det vesle sommet i hjartet sitt.
Det var mørkt der inne, og grønt. Det grodde mose på kvar stein, og villvin slyngde seg langs tre så gamle at dei hadde falle, og oppover tre så gamle at dei så ut som dei aldri ville falle.
"Sjå her, Torgisl," sa han og dunka jaktkameraten i sida. "Har du sett kva kokka har laga til oss? Ei kake som ser ut som ho skammar seg over å vere kake. 'Nei, eg er slett inga kake, herre konge, berre sjå, eg er ein blomebukett, nei, ikkje et meg, herre konge, la meg vere, sjå, no kjem sommarfuglane.'"
Berre gjennom kjennskap til alt som er, kan ein ære det som finst, og berre gjennom å kjenne og ære alt som finst, kan ein djupast ønskje å verje det.
Ei i berget det blå
blod kan ein lite på
ei gir hovet blod
ei er drotten tru
Vergene tre vil vike
søstrene tre vil stå
gudeborna svike
for blod kan ein lite på
Det vert skrive mykje bra sci-fi og fantasy her til lands. På denne lista har eg samla nokre personlege favorittar av arten. Fleire av dei kunne ha hevda seg i verdstoppen om språk og forfattar hadde vore engelsk/amerikansk.
"Don't judge a book by its cover" heter det seg, og det bruker jeg forsåvidt ikke å gjøre heller. En kjedelig bok kan komme i fin innpakning, og vice versa. Men noen ganger faller jeg pladask for en bok før jeg i det hele tatt har lest den. Her er noen av de bøkene som har sikret seg en plass i bokhyllen min, fordi omslaget vekket interessen og fikk meg nysgjerrig først.
Heldigvis har de fleste av de jeg til nå har lest, vist seg å være like fine innvendig også! :)
Eg synes i bunn og grunn leselister er noko tull sidan eg til ein kvar tid berre leser det eg føler for å lese. Dette kan likevel vere problematisk sidan ein del bøker krever og fortene ein viss dedikasjon. For å få til ei litt meir strukturert lesing i tida fremover er derfor lesesirkel eit konstruktivt tiltak. I lesesirkelen har vi etter mykje innspel frå meg og lite innspelt frå den andre, verte einige i kva for nokre bøker som skal lesast. Desse bøkene er ei god blanding av litteratur av forfattarar frå heile verda, som vi trur vert koselege å lese.
Etter litt krangling vart vi einige i at det berre er dei 15 første bøkene som må lesast i år.
Jeg ønsker å lese mer nordisk litteratur innenfor disse sjangrene. Her har jeg lest altfor lite, og har dermed lite kunnskap til forfattere, så kom gjerne med forslag :)
Har bare med en bok for hver forfatter, slik at jeg kan få med flest mulig forfattere.
Bloggernes og bokelskernes kvinnekanon
- listen over bøker av og om kvinner alle menn burde lese.
Trodde kanskje jeg var litt sent ute, men jeg kunne ikke finne ei slik liste her på bokelskere. Så da har jeg laget ei sjøl. Oversatt fantasy er også tatt med. Kom gjerne med tips. Og her er definisjonen av "fantasy" temmelig romslig. Kunne kanskje kalt lista "Fantastisk litteratur på nynorsk"? Mulig den døpes om etterhvert.
Både helt nye bøker som jeg leste for første gang i 2010 og ble tatt med storm av, og gamle favorittbøker som ble lest på nytt.
Nok eit år der pengane har gått til bøker eg eigentleg ikkje har plass til.