Hvem kan takke nei til grøss?

Rett etter å ha lest ferdig Scary stories to tell in the dark måtte jeg jo lese More scary stories to tell in the dark også for å komme i skikkelig høststemning! Selv om jeg ikke var mektig imponert over utvalget i forrige bok, så har jo disse historiene sin sjarm og passer ypperlig å lese i denne mørketiden.

Folkloristen Alvin Schwartz fortsetter her den samme stilen som i den første boka. Her er det både fortellinger og dikt med skrekkelige fremtoninger og hver fortelling/dikt byr også på en herlig illustrasjon skapt av Brett Helquist. Denne boka er delt opp i disse kategoriene: spøkelseshistorier, dyr og ting med merkelige egenskaper, man kommer i fryktende situasjon der man ønker at alt var bare en drøm/mareritt og en kategori som skal få oss enten til å riste oppgitt på hodet eller bare le. Og i likhet med denne boka som med den i forrige, består også denne samlingen av både gode, gamle klassiske fortellinger sammen med noen mer moderne.

More scary stories to tell in the dark er i likhet med første boka litt for vanlig for meg. De fleste historiene har jeg hørt/lest før, så det blir mer koselig/nostalgisk lesing for min del. Og så har man jo disse herlige illustrasjonene å studere ved siden av og fremdeles skulle jeg ønske jeg hadde tegnetalentet til Brett Helquist. (Men det kan jeg jo bare drømme om). Han lager så karakteriske tegninger. Misunner folk som har den evnen ...

En noe kort anmeldelse dette enn til vanlig, men siden dette en bok fra samme bokboksettet som Scary stories to tell in the dark blir det ikke mye nytt for meg å formidle, og jeg vil heller ikke gjenta meg selv til det kjedsommelige. Jeg skal spare dere for det. Denne bokbokssamlingen består av tre bøker og den siste boka: More tales to chill your bones, har jeg tenkt å spare til den selveste Halloween - dagen, den 31. Må jo ha noen små gleder også selv om det er ganske lite av det for tiden.

Topp tre fortellinger jeg likte beste fra denne boka: One Sunday morning, Clinkety - Clink og "Oh, Susannah!"