Musiker, psykolog og sosiolog Stefan Kölsch skriver i denne boken om musikkens helbredende krefter, om det musikken kan utrette i våre liv, og hvordan det til og med kan være til stor hjelp på sykdommer som kreft, autisme, demens, altzheimers, men også på forskjelige avhengigheter. Boken bærer sterkt preg av at forfatteren ikke bare er musiker, men også psykolog og sosiolog. Noen ganger virker det som han har glemt musikken og går litt mye inn i detaljer på andre områder før han innimellom bare inlemmer musikken som en nyttig bisetning, for å sette det litt på spissen. Han gir heller ikke bare helseråd i form av musikk, men påpeker også viktigheten av trening og riktig kosthold.

Som en som ikke er helt inn i musikkens verden så falt jeg noen ganger litt ut når musikkspråket var på sitt sterkeste, men ble fanget inn igjen når han begynte å utbrodere musikkens helbredende krerfter på forskjellige sykdommer. Han hevder allikevel ikke at musikken kan kurere noe 100%, men viser til mange studier som viser hvordan musikk fungerer som et utmerket supplement i mange tilfeller, og i noen tilfeller kan den til og med være avgjørende.
Jeg bet også merke til litt andre interessante poenger. Siden jeg jobber med barn, så skriver Kölsch at etter at fireåringer har laget musikk sammen så samhandler de bedre etter på og hjelper hverandre mer. Så hvis du har noen fireåringer i nærheten, så test det ut.

Som i så mange andre bøker om andre temaer, så gir også Kölsch oss et evolusjonshistorisk innblikk rundt sitt felt, nemlig musikken og hvordan den oppsto og utviklet seg. Men, som det er med så mye annen litteratur som tar for seg evolusjonen, så er det mye synsing og tro som ikke kan testes empirisk i nåtid dessverre. Noen andre av konklusjonene i boken blir også noen ganger for enkle. F.eks. når man først viser til forskning som peker på at god sinnstemning gjør at vi lever lenger, ergo, dermed må musikk, som gir god sinnstemning gjør at vi lever lenger. Det blir litt som om jeg skulle sagt at forskning sier at høyt blodtrykk er helseskadelig (noe som er sant), ergo, trening gir høyt blodtrykk og er dermed også helseskadelig (ikke sant). Jeg sier ikke at Kölsch nødvendigvis tar feil, men ved noen anledninger bruker han denne noe vage tilnærmingsmåten, som for all del kan virke logisk, men ikke helt vitenskapelig.

Han gir oss allikevel mange gode innblikk i følelsenes verden, siden han er psykolog og sosiolog, så er det sikkert også på sin plass å snakke om det. Bl.a. er han tydelig på at det overhodet ikke er sunt å reagere med å bli sint, slik han påstår at mange mener. Derimot mener han at på områder man har hatt gode opplevelser kombinert med gode musikalske minner, så kan den samme musikken hjelpe en i vanskelige perioder av livet der man trenger hjelp og trøst.

Alt i alt, ikke den mest interessante boken, men interessant nok om musikkens lyse sider. Kapitlene som omhandler forskjellige sykdommer og lidelser er jo ikke de mest relevante for meg, men noen av dem var faktisk ganske interessant og gav mersmak, selvom jeg opplever at det blir litt mye skriving om sykdommen sammenlignet med musikkens kraft på å helbrede eller lindre den. Ellers kan deler av boken virke mer som selvhjelp, med litt musikk attåt. Alt i alt en grei bok, selvom den ikke når helt til topps hos meg!