Vitenskapen og livet

respektløse betraktninger

av (forfatter).

Aschehoug 1958

1 bokelsker følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos ark.no

[ Slettet bruker ]s eksemplar av Vitenskapen og livet - respektløse betraktninger

Lesetilstand

Ingen lesetilstand

Hylle

kronikk og refsologi

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale


Bokdetaljer

Forlag Aschehoug

Utgivelsesår 1958

Språk Norsk

Sider 161

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

..en nyttig liten øvelse: ..at man stanser opp ved et
vitenskapelig utsagn og sammenligner det med et tilsvarende
dikterisk utsagn om samme fenomen.
..det trer frem en skarp kontrast mellom det forskningen
doserer som sannhet, og hva ethvert normalt menneske føler
som sannhet.
,,først gir vi dikteren ordet - Salomo i Høysangen:
"Sett meg som et segl på ditt hjerte, et segl på din arm,
for sterk som døden er kjærligheten, hård som dødsriket er
dens nidkjærhet: dens glød er som ildens glød, en Herrens
lue ['låga'].
Mange vann kan ikke utslukke kjærligheten, strømmer kan ikke
overskylle den; om nogen vil gi alt han har i sitt hus for
kjærligheten, ville han bare bli foraktet."

Så gir vi ordet til vitenskapen - ved professor Gabriel
Langfeldt i boken "Personlighetsutvikling, moral og menneskesyn":
"Kjærlighet, hat, hengivenhet er eksempler på slike sentiments,
som altså er spesielle følelser som aktiveres overfor visse
objekter på basis av medfødte tilbøyeligheter (konstitusjon),
men ofte betinget av visse opplevelser, gruppesamhørighet,
yrkesopplæring m.m."
Som vi ser, to vesensforskjellige anskuelser. De to syn lar seg
vanskelig forene. Om vi gjør et forsøk:
"..sterk som døden er aktiviseringen av sentiments overfor
visse objekter på basis av medfødte..." Nei, det går ikke.

Det må være noe i veien -- enten med diktningen eller med
vitenskapen. ..

/

Hva personutviklingen angår, fastslås det på side 34:
"Vi kan m.a.o. si at individets utvikling er betinget av
samvirket mellom de biologiske faktorer og alle de miljø-
faktorer som det etterhvert blir utsatt for fra vuggen til
graven."
Her fremstilles individet som totalt determinert av arv og
miljø, like forutbestemt i sin 'adferd' som en kule på et
skråplan. Mennesket gjør til enhver tid hva det gjøre,
og efter dette burde vel en fortsatt moral-filosofering
være overflødig. Samme deterministiske syn blir uttrykt på
side 38:
"Vi kan derfor som et resultat av denne analyse si, at hvis
et individs personlighetsutvikling finner sted på basis av
normale anlegg, og uten at noen fysiske skadevirkninger
inntreffer, så blir det de tilfeldige miljøvirkninger og de
derav følgende psykodynamiske prosesser som blir avgjørende
for personlighetens utvikling."

Like efter - i en parentes: "(Vi har med dette ikke tatt
standpunkt til spørsmålet om viljens frihet ...)"

Ikke det? Påstanden virker unektelig overraskende - tatt i
betraktning at man øyeblikket i forveien er blitt presentert
for refleks-automaten Mennesket. Omtrent like forvirrende som
å si: "Klokkeviseren er utvilsomt drevet av urverket. Men
dermed har vi ikke tatt standpunkt til spørsmålet om det er
urverket som driver klokkeviseren."
..professor Langfeldt skifter standpunkt midt på side 38.
Og det følger flere slike overraskelser efterhvert. ( . . )

..Langfeldt siterer Ingjald Nissen : "Det er meget som taler for
at menneskenes mest umiddelbare impuls til moralsk handling er
tendensen til å etterkomme bestående forventning hos andre
levende vesener."
Det virker på meg som moralpsykologien har lagt ut en revesaks
for å fange en sommerfugl. Den kan nok beskrive .. hensiktsmessig
sosial tilpasning, men får overhodet ikke tak i hva moral er.
La meg konkretisere det: ( . . . )

( kildetekst >

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Hele Adolf Hitlers 'Raum'-politikk var tenkt som
et stort Darwinistisk eksperiment,

der den biologiske vitenskap skulle .. frembringe en ny
herskerkaste.

..en vitenskap om livet, Biologien. De forskningsresultater som
foreligger på dette området, har i høy grad vakt almen interesse,
det gjelder særlig teoriene som kommer til uttrykk i arvelighets-
læren og utviklingslæren.
Denne sistnevnte lære er som kjent grunnlagt av Charles Darwin.

Teoriens bærende idé er at de høyere dyreformer - inklusive
primaten homo sapiens - har utviklet seg gradvis av de lavere.

Dette skal ha foregått ved en omformning fra omgivelsene, og
organismens tilpasning er dirigert av "kampen for tilværelsen".

(Darwin bygget sin lære på en overbefolkningsteori, fremsatt i
1803 av presten T.R. Malthus. "An Essay on the Principles of
Population".

Da Darwin utgav sitt hovedverk i 1859, var Malthus' teori
forlengst en museumsgjenstand i sosialvitenskapen, motbevist av
forskere og gjendrevet av den historiske utvikling.)

Darwins grunnformel er "Survival of the fittest" som bestemmer
"det naturlige utvalg". Gjennom moderne arvelighetsforskning
er læren blitt underkastet visse modifikasjoner.
Darwins hypotese om at ervervede egenskaper går i arv, er
oppgitt, og man går idag ut fra at enhver forandring i
organismenes artspreg skyldes helt tilfeldige, sprangvise
endringer i arvestoffet - såkalte mutasjoner.

Men darwinismens grunntanke er der fremdeles intakt; den
moderne tillempning av læren går ut på at det "naturlige
utvalg" favoriserer gunstige mutasjoner.

[Hvorvidt det overhodet har latt seg gjøre å påvise en gunstig
mutasjon, er et omstridt spørsmål, se.. s.79 ff ]

Den darwinistiske teori har i høy grad influert på livet i
vår tids menneskesamfunn. Ad politiske kanaler er den kommet
til å virke avgjørende inn på moderne livspraksis.

Dette gjelder for det første den økonomiske sfære: Utviklingens
grunntanke "Survival of the fittest" er blitt den 'naturlige'
livsfilosofi for den moderne finansfyrste, for oljemagnaten og
for bilkongen. Privatkapitalismens historie det siste hundreår
gir fargerike illustrasjoner til hvordan en 'naturvitenskapelig'
idé omsettes i det praktiske liv.

Her kommer også kolonipolitikken inn i bildet. Forestillingen
om den hvite manns suverenitet og rett til å herske over lavere
stilte menneskeraser har i manges bevissthet fått en viten-
skapelig sanksjon gjennom utviklingslæren.
Darwinismens grunntanke er med begeistring tatt opp av
imperialistene. Idéen er blitt praktisert gjennom en intens
utnyttelse av koloniområdenes råvarer og billige arbeidskraft.

Tanken om tilværelsekampen som det dirigerende prinsipp er
praktisk kommet til uttrykk i militærekspedisjonen.
Den britiske Amritsar- massakren i 1919 er et eksempel på
anvendt biologi.

Men mest direkte og påviselig er utviklingslærens ånd blitt
virkeliggjort i Hitlers 'nasjonalsosialisme'. Her er
survival-of-the-fittest prinsippet konsekvent forlenget inn i
læren om det ariske herrefolk.
Det er symptomatisk at Hitlers privatbibliotek i Berchtesgaden
var spekket med populærvitenskapelige bøker; han er den første
statsmann i verdenshistorien som konsekvent har arbeidet for å
omsette en naturvitenskapelig teori i politisk praksis.

Hele Hitlers 'Raum'-politikk var tenkt som et storstilet
Darwinistisk eksperiment, der den biologiske vitenskap skulle
mobiliseres for å frembringe en ny herskerkaste.

I de hitlerske statslaboratorier ble det foretatt epokesettende
biologiske eksperimenter med levende mennesker som forsøksdyr.
Til eksperimentene anvendte man mindreverdig og kassabelt
menneskemateriale, såsom polakker, jøder, sigøynere og politiske
motstandere.
Nasjonalsosialismens vitenskapelig funderte praksis kulminerer
i den rasehygieniske likvidering av seks millioner jøder.
Et grandiost eksempel på anvendt biologi.

Det har lenge vært tildekket at den mekanistiske naturvitenskap
har et ganske bestemt moralsk, rettere sagt: antimoralsk innhold.

Det har vært skjult bak et slør av kjølig saklighet, bak
laboratorieassistentens hvite kittel, bak en verden av nikkel-
tenger og mikroskoper, skålvekter og regnestaver.
At dette innhold med ett er blitt avdekket, er nasjonal-
sosialismens uvisnelige fortjeneste.
For at vi skulle få øye på dette, trengte vi to elementære sjokk:

Adolf Hitler og atombomben.

( Oppr.faks-tekst >

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket