Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boken består av blant annet forelesninger, essays, artikler og teologiske refleksjoner hvor forfatteren deler av sin livsvisdom og erfaringer, og oppfordrer til medmenneskelighet og nestekjærlighet. Forfatteren forteller også om sine opplevelser fra tjenesten i Hjemmefronten under andre verdenskrig, og viser de historiske parallellene til dagens samfunn.
Omtale fra forlaget
Etiske normer i endring, trusler om krig, multietniske utfordringer. Det har ringt for tredje gang, og landgangen er i ferd med å trekkes om bord. Tiden går mot sin avslutning, og vekkeropet lyder: Vi må ikke sove!
Dette er en reise i Emanuel Minos' livsvisdom og erfaringer. Vår tusenårige kristne arv er et stort privilegium, noe han ser enda klarere enn før. Han minner oss også om hva denne arven har betydd for Norge. Med profetisk klarsyn tar han dessuten temperaturen på dagens åndelige situasjon, og deler undervisning, profetier og oppsiktsvekkende syner om Norge og Skandinavia i endens tid. Nå er disse profetordrene i ferd med å gå i oppfyllelse like for våre øyne!
Minos forteller også for første gang i bokform om sine opplevelser fra tjenesten i Hjemmefronten under andre verdenskrig, og viser de historiske parallellene til dagens samfunn. "Vi må aldri tro at det ikke kan skje igjen. Kampen for menneskeverdet må stadig utkjempes," sier han. "La oss lære av fortiden!"
I en bok som inneholder en sterk oppfordring til medmenneskelighet og nestekjærlighet, kommer Emanuel Minos med et nødrop til land og folk. Det har ringt for tredje gang.
Forlag Hermon
Utgivelsesår 2009
Format Innbundet
ISBN13 9788230206935
EAN 9788230206935
Genre Personlige beretninger
Språk Bokmål
Sider 183
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSamfunnet blir ikke skapt på idrettsbanen eller universitetet.
Heller ikke i industrien og vitenskapelige laboratorier ...
Men ryggmargen i folket er hjemmene! Det er der personligheten
og holdningene blir formet.
Vi skal sette pris på offentlige og sosiale institusjoner...
være takknemlige for helsetiltak og muligheter til utdannelse.
Men det er et hjem med en far og en mor som er grunnmuren for
slektene fremover...
vi skal også ære den enslige mor som velger livet for barnet
i stedet for å utrydde det.
Bibelen taler om 'gudsfrykt med nøysomhet' som stor vinning.
En sannhet som vi nesten ikke våger å nevne mer. Men vi må ta
belastningen med å holde frem sannheten mot trendene som råder.
I det senere har disse verdiene blitt forflatet.
Mange har avskaffet en levende Gud, for ikke å si en nidkjær
Gud. Vi erstatter det med en sukkersøt religiøsitet og gjør
oss til nytelsessyke vesener uten forpliktelser,
uten nestekjærlighet.
Når det gjelder normene, er i sannhet landgangen i ferd med
å bli dratt ombord.