Hvem som helst kan lage en stat; kunsten er å få den til å henge sammen.

Nils August Andresen
Redaktør i Minerva, lederartikkel i nr.1-2019

Ingen annen religion enn islam brukes til å legitimere drap på "vantro" europeere.

De nordiske velferdssamfunnene er skjørere konstruksjoner enn vi liker å tro.

Elin Ørjasæter
Førstelektor ved Markedshøyskolen,
Aftenposten 27.november 2014

Kent Andersen, Frp-politiker, ateist og kommentator i Document, oppsummerer sitt syn på islam (men altså ikke over muslimer, ikke over de med mørk hud) som ideologi på sin karakteristiske harde måte: "Det er ikke noe å lære av islam. Den bidrar ikke med noe, og tilfører ingenting av verdi. Den har naturligvis verdi for de troende rent personlig, men samfunnsmessig er islam en ørken: Ingen kunnskap, ingen fremgang, ingen teknologi, ingen nyvinninger, ingen frihet, ingen glede, ingen kreativitet, ingen musikk- eller kunstutvikling, ingen kjærlighet, ingen likestilling, ingen respekt og ingen raushet. Bare stillestående underkastelse, fatalisme, kvinnehat, machoverdier, synd, brutalitet, gruppepress, vold, slaveri, dødsstraff og mørke - samt en ekkel understrøm av kjærlighetsløs sex på mannepremisser for å lage flere muslimske menn. Se til Iran eller Pakistan og grøss."

I norsk høykultur var respekt noe som ble tildelt etter særlig allmennyttig innsats. I Midtøsten, Nord-Afrika og deler av Asia er respekt knyttet til voldspotensial, og denne fryktkulturen - allment akseptert også av voksne innvandrere - er godt innarbeidet i mange lokalsamfunn i Norge nå. Protestantisk skyldkultur erstattes med innvandringen av klansamfunnets patriarkalske æreskultur. Klansamfunn undertrykker individet, barn og kvinner mest, og det er ikke rom for individuelle menneskerettigheter uten stor risiko - her kan vi for eksempel tenke på de beryktede skuddene mot ungjenta Malala i Pakistan.

Det er uetisk å søke beskyttelse og en ny start i en nasjonalstat som Norge for så å frykte at man selv eller barna skal bli "for norske". Da bør man flytte hjem igjen, før eller seinere - og ikke insistere på at "jeg er like norsk som deg".

Det handler om identitetspolitikk: Jo flere lettkrenkende kulturer, grupper og enkeltmennesker som skal dele det norske territoriet, jo verre vilkår vil ytringsfriheten få - det vil ramme alt fra kronikkskribenter og politikere til stand-up-komikere.

Jalving poengterer: "Innerst inne ved det borgerlige mennesket godt at et kontinent, en kultur og en nasjon som ikke vil forsvare seg, er dømt til å bli invadert eller gå under i et langstrakt sukk. Det er logikk for høns, men ikke for høyrefløyen. Hvorfor? Fordi den har mistet sine instinkter og er blitt uborgerlig. Å være uborgerlig betyr å dyrke menneskerettigheter fremfor borgerrettigheter og borgerplikter. Å være uborgerlig innebærer en forkjærlighet for "verdenssamfunnet", mens den borgerlige etikken tilsier at man har plikt til å passe på sitt konkrete hjem.

Konservative liker føre var-prinsippet og at man evaluerer samfunnsutviklingen nøye og usentimentalt - og uten nostalgi. Nostalgi betyr nemlig at man forskjønner og fordreier fortida. Konservative lager budsjett på fakta, matematikk og de faglig beste prognoser, ikke på tro, håp og kjærlighet. Konservative tror på - som det ofte sies - et nasjonsfellesskap mellom de døde, de levende og de ennå ikke fødte.

Båten bærer ennå. Jeg vil avvise alarmisme. Det blir galt å forvente at Norge vil rakne over natten. Men jeg vil like sterkt advare mot at vi tilrettelegger for et samfunn få eller ingen innfødte trives i og som heller ikke er økonomisk bærekraftig. Innvandringspolitikk må ikke gjøres om til en fordummende og forenklende verdikamp. Å passe på at forutsetningene for et fortsatt trygt og godt velferdssamfunn opprettholdes, kan aldri bli uetisk og egoistisk, rasistisk og intolerant. Det er å snu opp-ned på den politiske moralen. Å kjøre et velfungerende land i grøfta kan aldri bli moralsk riktig.