...hundreårsdagen for folkemordet på kristne minoriteter i
Det osmanske riket under første verdenskrig:
Over halvparten av imperiets to millioner armenere,
samt flere titusener assyrere og kaldeere, ble myrdet under
den ungtyrkiske ligaens febrilske og destruktive utryddelseskampanje.

/

Der de osmanske drapsmennene ville redde det islamske kalifatet
fra sammenbrudd, ønsker IS å gjenopprette det.
Drapsmetodene og fordrivelsene er langt på vei de samme.

/

Ungtyrkernes ledende ideolog var sosiologen Ziya Gökalp.

Gökalp fnyste av det liberale konseptet i Vest-Europa
at størrelser som religion, moral og internasjonal rett krevde
at nasjonalstaten måtte begrense sin jurisdiksjon,
og at lojalitet til nasjonalstaten ikke kunne overskride dem.

Etikk var, ifølge Gökalp, slett ikke noe universelt eller overnasjonalt.
Tvert imot var nasjonen i seg selv, summen av alle dygder, veien og målet;
kilden til alle etiske verdier.
Moral var identisk med fedrelandskjærlighet og patriotisme.
For de kristne minoritetene var Gökalps helning mot etnisk nasjonalisme
dårlige nyheter.

/

I folkemorderiske tider trengs det, som vi vet, politiske iscenesettere
som er villige til å spille på latent sekterisk vold.
Formålet var åpenbart: å spille på folkelige forestillinger
som var langt fra sekulære og moderne.
Ungtyrkerne hadde et ordtak for dette: «Vitenskap er elitens religion,
mens religion er massenes vitenskap.»

/

Av 70 000 armenere var utslettelsen nær total:
Den 10. juli samlet det tyrkiske gendarmeriet sammen kvinner og barn,
skyflet dem inn i låver, dynket veggene med parafin og tente på.
Mennene ble samlet og henrettet med bajonetter.
Lignende scenarioer utspilte seg parallelt over hele Anatolia.
Ofrene ble utsatt for omfattende tortur og seksualisert vold....

Mer av artikkelen på web hos prosa.no