Denne boka finner du ikke mange steder nå til dags - jeg fant den på et loppemarked og slang den i posen på posesalg. Det er jeg glad jeg gjorde. Victor Kravchenko forteller sin personlige historie om oppveksten og livet i Sovjetunionen før og under andre verdenskrig, der han etter hvert steg ganske høyt i systemet. Men ingen var trygg, og heller ikke Kravchenko. Ved hjelp av kløkt og flaks overlever han Stalins store utrenskinger av uønskede elementer i sovjetsystemet, og vi får et fascinerende innblikk i hvor ekstremt det hele var. Kravchenko krydrer også med anekdoter om andre han kjenner som har opplevd stalinismens absurditeter. Noe av det mest forstyrrende er den sinnssyke spionasjen som infiltrerer alle sider ved samfunnslivet. Hvem som helst kan være en informant for det hemmelige politiet, og mange informanter er blitt truet inn i jobben. Dessuten vet ikke informantene om hverandre, så alle må passe på å gjøre jobben sin! Vanlige borgere bør også tipse om hverandres synder, og dersom man ikke angir noen kan man selv risikere å havne i politiets søkelys.

Vi har lært om dette på skolen, men denne boka gjorde et inntrykk som satt mye dypere. Jeg tror de fleste har glemt, eller ikke tenkt på, hvordan livet faktisk var for så mange mennesker over så mange år. Etter å ha lest denne boka er jeg ikke sikker på hvilket av de gamle totalitære regimene jeg synes høres verst ut. Og jeg tror det er en klar tendens til at folk innbiller seg at Hitler var mye verre enn Stalin, kanskje fordi nazitiden er slikt et yndet (kan jeg også våge å si romantisert?) tema for filmer, romaner og populærhistoriske verker. Kommunistene derimot, de var grå og kjedelige og barten var ikke like karakteristisk.

Boka var aldri kjedelig, i hovedpersonens liv skjer det alltid noe, og verdenen fremstår for oss som en dystopisk sci-fi. Kravchenko er etter hvert en av de priviligerte i landet, men han hater systemet innerst inne og ønsker å gjøre noe for sine medborgere. Resultatet er denne boka. Da han omsider blir funnet pålitelig nok til å bli sendt til Amerika for å jobbe for Sovjetunionen under krigen, ser han sitt snitt til å rømme, så han kan fortelle sannheten om livet i Sovjetunionen til den frie verden. På den tiden boka ble gitt ut var det nemlig mange amerikanere som trodde det var et demokratisk, nærmest utopisk land.

Hvis du kommer over denne boka noe sted, vil jeg anbefale den på det sterkeste. Den er spennende og tankevekkende, og Kravchenkos mot er beundringsverdig!