"du har rett når du sier det er skår i alle ting. Gud ser det skåret bedre enn vi gjør, og skåret er mye verre enn vi tror det er. Derfor sendte Gud sin Sønn fra det himmelske hjem til vårt jordiske hjem. Ikke for å lime skåret sammen igjen, men for å gjøre alle ting nye. Derfor er julen så vidunderlig!"

"Å, nå kan jeg høre at det er advent! Dere forstår det, barn, at advent er en stille tid, da vi forbereder hjertene våre på Jesusbarnets fødsel."

Om kvelden, før lyset i soveværelset ble slukket, lå de to guttene med ansiktene presset mot sengesprinklene og snakket sammen. Den ene gutten var så full av kjærlighet til hjemmet og foreldrene han hadde mistet at begeret hans fløt over.

Men han helte den overstrømmende kjærligheten over i den andre guttens tomme beger.

Men alle sammen kjente de og forstod de lovprisningens språk, alle, helt fra dem med sterkest kropp og sjel til de svakeste. Selv den døvstumme, dypt åndssvake Dora, som bare kunne hvine.

En behøvde bare se henne inn i øynene for å forstå at skrikene hennes betydde ren og skjær glede, for øyne røper alt. "Jeg er så glad i deg," sa øynene hennes, "og jeg er det lykkeligste menneske i verden!"

I en bølge skyllet det inn over gutten en uklar og forvirret, men vilt vidunderlig forståelse av livsmuligheten, av at han ikke var et stykke menneskeavfall som bare ble ført av sted på en grå og endeløs strøm av tid.

Han kunne være. Tiden var til for at en skulle være. Tiden var til for at en skulle bli til noe! Tiden var til for at han skulle bli det han kunne være.

Tiden bare gled av sted fra ingen ting til ingen ting. Ingen punktumer, ingen kommaer, ingen spørsmålstegn, ingen utropstegn. Ingen lykkelig fortid å se tilbake på. Ikke noe med at dagen i morgen skal skinne som blankpusset kobber.

De to diakonissene begynte å synge dempet, og det var noe i stemmene deres som gjorde dem til mer enn sosialarbeidere, mer enn barnepleiere, ja, i virkeligheten gjorde dem mer til mødre enn enkelte mødre er det.

Milde Jesus, du som sagde
At til deg skal barnet gå
Du som hender på dem lagde
Ennå signer du de små -

Love needs nurturin' an' attention to grow.

Got to be where my ears hungered for the sound of his voice. Day just wasn't complete if we didn't have a few minutes o' time together. I wanted to give to him - not just things, mind you, but pieces o' myself. My thoughts, my dreams, my feelin's... and I trusted him to keep those things safe (...)

The day he said 'I love you' to me, why, my heart nearly took wing an' flew right out o' my chest, it made me so joyful inside. An' I knew. I just kne I loved him.

You truly have created a beautiful world, God. When one moves quickly, she misses the glorious details. Thank You for the opportunity to slow down and see the prairie in all of its splendor.

Sadness so deep could come only from the loss of something infinitely precious. Perhaps her parents hadn't shared many years together, but they had shared love.

"Looks aren't everything," Tressa whispered in reply. "Looks fade, but character remains."

Through the lace-covered window, she could see starts twinkling like diamonds in a black velvet sky.

Good for one person might be ruination for another. The problem with our human eyes is that we can only see the right now. But God? He sees around the corner, over the hill, and clean to the horizon. He knows what's comin', an' He knows what we need to be prepared for what's comin'.

So sometimes those things we face that we don't understand - the things we think of as bad - are really for our good down the line (...)

Even when you don't understand, you still gotta trust. That's called faith, an' it'll always carry you through.

Marriage is the most beautiful union in the world when it has God's blessin'.

Hopin' and dreamin'... I been doin' it for years. But only since I came here did I dare believe som of the dreams might come true.

"A girl can hope, can't she? Sometimes all a person has to hold on to is hope."

A person can't put a price on somethin' as valuable as experience an' knowledge.

"Just 'cause things don't go the way we want 'em to doesn't mean God's quit carin'. He cares deep, but His ways aren't ours. His ways are always better."

The stars wavered, distorted by her tears, but she stared hard at the flickering bits of light. Papa and Mama lived somewhere behind those stars. Papa believed the Bible when it said the Father's house had many mansions.

After Mama's death, he had held Tressa on his lap and explained that the Father's house was Heaven, and that Mama now lived in a beautiful mansion built by God.