Cathrine Marie Hansen
Meg, meg, meg
av Kjersti Annesdatter Skomsvold (forfatter).
Aschehoug 2015 Innbundet
Kjøp boken hos
Cathrine Marie Hansens eksemplar av Meg, meg, meg
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Barn og ungdomLesedato
2017
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2015
Format Innbundet
ISBN13 9788203258787
EAN 9788203258787
Språk Bokmål
Sider 80
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
4 9 7 1 0 0Bokomtaler
Hvordan er det mulig å skrive en barnebok som er så trist, nydelig, skremmende og rasende morsom på samme tid? Hovedpersonen sliter med noe som begynner å likne tvangstanker, men familiens ubesværede kjærlighet til hverandre og fullstendig sinnsvake sans for humor tar brodden av det. Elsker denne boka!
Marte sliter med (en begynnende?) angst og tvangstanker. Dette dukket opp kort tid etter at lillebroren hennes ble født, hun føler seg nemlig ansvarlig for hans ve og vel. Heldigvis har hennes kloke mor et godt råd: skriv ned tankene, alle som en.
Fin, morsom, viktig og spesiell - men hvem er den for? Hovedpersonen er 11 år, men språkmessig synes jeg kanskje den ble litt i det vanskeligste laget. Eller tar jeg feil?
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Marita Loe siterer Meg, meg, meg av Kjersti Annesdatter Skomsvold
00:02, 13. mai 2015 2 har det som favoritt.
Jeg lurer på hvor alle de vanskelige tankene bodde før jeg tenkte dem.
Heidi Holtan siterer Meg, meg, meg av Kjersti Annesdatter Skomsvold (side 27)
13:26, 10. juni 2016 Ingen har det som favoritt.
-Slutt å grine, sa pappa.
Da så jeg på ham, fornærmet, tenkte at dette ikke var noe en far skulle si.
-Jeg griner ikke, sa jeg. - Jeg gråter.
Heidi Holtan siterer Meg, meg, meg av Kjersti Annesdatter Skomsvold (side 26)
12:31, 10. juni 2016 Ingen har det som favoritt.
Foreløpig var ungen inni mammas voksende mage, den levde helt av seg selv. Når jeg la øret mot magen hennes, kunne jeg høre bølgene fra havet, rop fra glassmaneter.
- D I S G U S T I N G, hvisket jeg.
Jeg ville ikke at mamma skulle skjønne hva jeg sa. Hun er den beste jeg vet om i røverspråket, men er ikke like flytende i engelsk.
- Hva sa du? sa hun.
- I love you, sa jeg.
Heidi Holtan siterer Meg, meg, meg av Kjersti Annesdatter Skomsvold (side 53)
12:36, 10. juni 2016 Ingen har det som favoritt.
Pappa sier at nabokatten er kastrert og derfor kan jeg slutte å spørre om den ikke skal få kattunger snart. Jeg vil at pappa også skal bli kastrert.
Heidi Holtan siterer Meg, meg, meg av Kjersti Annesdatter Skomsvold (side 28)
13:34, 10. juni 2016 Ingen har det som favoritt.
Pappa måtte bruke krykker den gangen han brakk tåa. Vi hadde nettopp flyttet til det gule huset, og pappa ble sint uten grunn, sparket i en pappeske som han trodde var tom. Men så var esken full av mammas bøker.
- Helvete! ropte pappa.
- Du bør ikke banne foran barna dine, sa jeg, engstelig, - for da er det nettopp dit du kommer.
- Du bør først og fremst ikke sparke i pappesker, sa mamma. - Det kan være farlig.
- Det var farlig! sa pappa.
Jeg brukte krykkene hans når han hvilte middag, og ellers også.
- Kan jeg ikke engang få ha krykkene mine for meg selv? gryntet han.
Men under en middag hvor jeg prøvde å få pappa til å be bordbønn, sa han Gud er en krykke, og da ble jeg mildt sagt overrasket.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
