Bovara

roman

av (forfatter).

Samlaget 2012 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.03 (38 terningkast.)

113 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Kristine Oseth Gustavsens eksemplar av Bovara - roman

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Romaner

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale


Omtale fra forlaget

Frrok er gartnar i klosteret ved landsbyen Bovara, men når hans venn Flori forlet hagearbeidet for a° arbeide med ei bok i tårnet, blir Frrok a°leine med innhaustinga og hagestellet. Og tilveret hans blir kasta heilt på hovudet når ei prostituert jente på flukt bankar pa° døra til klosteret. Frrok gøymer henne i kjellaren, og oppdagar med eitt at han har makt over liv og død. Bovara er ein eventyrleg roman om makt, svik og kjærleik. Nok ein gong foreinar Leikvoll det vakre og det grusame i sin særeigne skrivestil.

Bokdetaljer

Forlag Samlaget

Utgivelsesår 2012

Format Innbundet

ISBN13 9788252178616

EAN 9788252178616

Omtalt sted Italia

Språk Nynorsk

Sider 200

Utgave 1

Tildelt litteraturpris Bokhandelens forfatterstipend 2013

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

15 14 5 3 1 0

Bokomtaler

Den forrige boken Fiolinane var nominert til ungdommens kritikerpris, som jeg leste i den forbindelse. Etter det leste jeg forfatterens debutbok, Eit vintereventyr. Nå har jeg lest Bovara og synes disse tre bøkene utgjør et fantastisk univers. Det er mørkt og vakkert på samme tid, det er poetisk og hardt, det er så fullt av kontraster at det slår meg hardt i magen. Samtidig evner forfatteren å skildre Frrok sin ensomhet på en for meg særdeles rørende måte. Dette så jeg også at han evnet i de forrige bøkene. Dette samt skildringene av natur og dens endringer, sammen med de originale universene i sin helhet, er dette tre bøker jeg ikke kommer til å glemme med det første. Bovara er en mørk og vakker bok, selv om jeg slet til tider med å lese videre. Den rystet og vemmet meg, men den rørte meg også sterkt. Anbefales kanskje ikke for svake nerver, men er du stålsatt, så kan denne anbefales sammen med forfatterens to første bøker.

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Det er lenge siden jeg har hatt det vondt som nå etter jeg har lest Bovara. Jeg forventet ikke at den skulle gjøre så inntrykk på meg, både på godt og vondt. Den må være noe av det vondeste jeg har lest. Samtidig så blir jeg revet med helt fra begynnelsen, gjennom dette underlige universet forfatteren bygger opp med sin miks av grusomhet og poesi. Særlig ensomhetsfølelsen er skrevet i en sår og vond tone, og var kanskje den følelsen som jeg sitter igjen med. Likevel er det så veldig vakkert skrevet. Leikvoll sier noe intenst om å være menneske med denne boken. Vanskelig å sette ord på nøyaktig hva, men det oppleves så intenst! Nå skal jeg lese Fiolinane om igjen.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

http://artemisiasverden.blogspot.no/2012/11/bovara-dette-var-hard-kost-jan-roar.html#more

Det er sjelden jeg føler slikt ubehag når jeg leser en bok som jeg gjorde når jeg leste Bovara av Jan Roar Leikvoll. Til tider ble jeg skikkelig kvalm, fikk vondt i magen og fysisk vondt i hele systemet. Etter 40 sider visste jeg ikke om jeg ville lese mer. Men det gjorde jeg, jeg leste boken ferdig.

Selv om boken på mange måter var grusom, så var det så mye annet med den som ga meg lysten til å lese videre.

Først litt om handlingen:
Frrok er bokens hovedperson. Han er gartner i klosteret ved landsbyen Bovara. Han er en ensom sjel, og alt han ønsker er å bli elsket av Flori. Men Flori elsker en annen, som han drar ut om nettene og besøker i landsbyen. Flori forlater hagen en dag for å skrive bok. Han stenger seg mer eller mindre inne på loftstårnet og skriver. Frrok kommer med mat til ham, men får ikke den omtanken og kjærlige omgangen han tidligere fikk. En dag kommer det en pike til klosteret og vil treffe Flori. Frrok stenger henne inne i kjelleren siden hun ikke kan vises frem for de andre i klosteret. Frrok sier at han skal få Flori til å møte henne, men dagene går uten at Flori kommer....

Frrok skjønner fort at han har makt over liv og død.

Mens handlingen forløper fremover i dette dramaet, får vi tilbakeblikk fra Frroks barndom hvor han gjorde et grusomt overgrep mot et annet barn og ble sendt i klosteret. Han ble tatt hånd om av Flori, en eldre mann. Vi får innblikk i Frroks minner , lengsler, tilbakeblikk fra kjærlig omgang med Flori, savnet, hans godhet for naturen og hans kamp for å overleve hån og mobbing fra klosterguttene.

Frroks lengsler, savn og sorg går over i det totalt sykelige og han har en brutal avsindig side. Vær forberedt på grusomme voldskildringer, heslighter og avskyelige handlinger.

Dette er også en vakker skrevet bok, en sterk kontrast til det grusomme. Som Leikvoll skildrer det onde så brutalt, like vakkert skildrer han det fine, det vare, sarte.

Språket er svært poetisk. Jeg ser frem til flere bøker av Leikvoll, hvor han forhåpentligvis også bruker sitt talent på en mildere handling. Jeg vet ikke hvor mer mye jeg orker av slike grusomheter, selv om jeg er glad jeg fikk lese boken som uten tvil er stor litteratur.

Jeg har sett to intervjuer av Leikvoll i Bokprogrammet, og sist tirsdag var det et rent portrettprogram. Leikvoll fremstår som en meget sympatisk type, som selv har slitt mye med sykdom og angst. Han har hatt tumor i hjernen . Som han sa er det denne angsten, sorgen og sinnet han på en måte har skrevet ut, selv om han ikke tror at man kan skrive seg ferdig med slike ting. Han skriver på nynorsk for å få skrevet skikkelig, hvis han skriver på bokmål, blir det fort for enkelt, for lett, sier han.

Han sier også i starten av intervjuet at han ikke skjønner helt hvordan han kan ha skrevet dette grusomme, samtidig vet han at han har gjort det.

Jeg som leser lurer også på hvor han tar det fra. Hvor kommer det fra? En gang sa en kollega av meg at filmskapere som lager filmer om stygge overgrep som regel har opplevd det selv. Jeg lurer jo på om det er slik, og om det samme gjelder forfattere, men det kan vi jo ikke vite. Fantasien har ingen grenser når man først setter den i sving. Kan hende kommer det ting fra andre kilder, fra generasjoner bak. Kanskje bærer vi på generasjonstraumer vi ikke er bevisste på, som kan komme ut i en eller annen kreativ form. Kanskje er det bare resultat av en meget sterk innlevelsesevne, forestillingsevne som noen besitter. Uansett hva det er, så hentes det fra en kilde. Og dette i seg selv synes jeg er veldig interessant.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Einsemd og groteske handlingar, det er eit kunststykke å skildre det så vakkert som Leikvoll gjer. Litt vel svulstig språk til tider, men samstundes storslege.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Fin, poetisk, tankefull og realistisk vemmelig. Kanskje var det det at jeg var mer forberedt på hva som kom til å møte meg denne gangen som gjorde opplevelsen mindre sjokkartet, men jeg syns ikke denne boka er så grotesk og avskyelig som enkelte har forfektet. Kanskje de ikke har/hadde lest Fiolinane?

Boka handler om Frrok; hans streben etter å passe inn i hverdagen og hans forhold til den mer distanserte Flori. Leikvoll har på ingen måte fornektet seg noe i denne fortellingen, men alt virker likevel mer sart og sårbart i "Bovara". Naturskildringene står sterkt, det samme gjør åndslivet og tankeuniverset til Frrok. Han drømmer seg ofte bort under faktiske hendelser eller blir påminnet ting som har skjedd tidligere i livet, enten han sitter ved matbordet, bytter skitbøtta til Flori eller steller med hagen.

Handlingsmessig er det ikke mye som skjer her, det viktigste er å være der, sammen med Frrok. Sånn sett er det ei stille bok som tar seg tid til å utbrodere hans virkelighet, mer enn at leseren skal underholdes kontinuerlig i beste såpestil.

Man kommer jo ikke utenom elementene som, på sett og vis, har blitt Leikvolls "varemerke" (kan man kalle det det?). Iallfall: de er der, men de er aldri spekulative på den måten at man får meske seg i detaljer og hendelsene tværes aldri ut. Han holder det enkelt og antyder mer enn han røper. Om derimot situasjonen danner seg, visuelt sett, klart og tydelig i ditt eget sinn er jo ikke det hans feil, eller?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Dette er så dystert og fælt at jeg innimellom måtte ta en pause. Hadde ikke boka vært så bra skrevet, ville jeg aldri lest den. Svært poetisk språk. Forfatteren skaper en fascinerende stemning med sin skrivemåte, handlinger som skildres er ekle, og jeg føler vemmelse over alle detaljer som utbroderes - om de er aldri så godt litterært skildret. Jeg begriper ikke helt hva forfatteren vil med dette.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Gripende god, men til tider så grufull at jeg blei kvalm og mest ville legge boka fra meg for godt. Men jeg gjorde det jo ikke, så ja, bra.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Las halve. Ingenting spesielt grusomt skjedde.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg er ikke en sjør sjel, og har lest bøker med mer grufulle handlinger enn denne, men denne turte jeg ikke fullføre. Jeg er fan av Leikvoll, og fascinert av de litterære universene hans, men denne ble for drøy for meg.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Var det berre så enkelt som dette, ein kom og kjende, og så kjende ein ikkje meir. Ein kom og såg fint, ei jente i kjole og sko, så såg ein ikkje meir. Ein sakna, så sakna ein ikkje meir.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Jord var alt som ein gong hadde vore.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Var eg ein som skreiv, kva ord brukte eg, korleis kjendest orda etter eg hadde skrive dei ut. Var eg ein som skreiv, kva skildra eg, og korleis kjendest det å vere i det eg skildra. Var eg ein som skreiv, kva kjende andre i orda mine, og ville dei tenke på alt eg kjende, eg som satt aleine bak kvart ord.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Opna issen seg og lange, mørke hår voks ut, var eg vakker då. Vart føtene slipte mjuke og fotsoppen pirka bort, vart dei vaska og haldne fri for sprekker og seinare lirka inn i grøne sko som lærte føtene å gå, var eg vakker då. Vart neglene ikkje bitne, men voks seg stadig lenger ut, var eg vakker då. Bøygde ledda seg meir enn no, armar og bein på måtar dei før ikkje klarte, var eg vakker då. Vart kroppen kledd i kjole og grøne sko, ville dei då seie: sjå kor vakker Frrok er.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Eg la meg kort i graset, sola framleis mild, og eit vindpust kom, vindpust etter knaka det i meg, knak i bein og skalle og bringe, eg låg i graset og voks endå eg for lengst var utvaksten, kroppen var slik han skulle vere, men fremleis venta fleire steg framanfor enn dei som låg att bak, langt framme var min bortferdsdag om ikkje eg vart sjuk, eg var framkomen i meg sjølv, og der skulle eg ei stund vere, kanskje finne fram til et anna hand, to hender voks saman om dei heldt kvarandre lenge nok, ein av mine knokar kunne framleis slå rot i framand knok og bli ei ny hand, ein ny fot, kunne eg ønskje meg om til noko anna, var eg foten til ei vakker jente, kunne eg ønskje meg om til noko anna, var eg foten jenta gjekk.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Eg pirka i jordveggen og lurte på kor langt inn det var til gravene ved sida av meg, ville eg kjenne nokon om eg stakk handa langt inn, og kunne dei vakne, eg såg mot sola, og var dei bortfarne verkeleg bak skyene ein stad, i lyset og stjernene dag og natt, var dei solflekkane på elvebotnen.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Var eg ei som henne, kva klede kom eg gåande i, og dei som såg meg, kva såg dei, og kva tenkte dei, og sa dei noko til meg om håret og kjolen og skoa, sa dei eg var vakker. Såg dei meg og såg dei inn i noko ingen ord forklarte, såg dei lengsla si i meg, såg dei raseriet, eit tap. Korleis var det å berre gå ei gåte eller sitte på ein benk og vente, så kom nokon og begynte å seie fine ting, korleis var det å vere i to grøne sko, korleis ville kjolen hennar sitte på kroppen min, korleis voks slike hår om dei først slo rot i skallen, korleis vart nokon slik og andre slik, kvifor desse forskjellane, kvifor nokon fin og nokon stygg, kvifor fekk nokon gå langt og nokon kort, kvifor alle kjenslene og lengslene når alt eg ville, var å sovne inn og stå opp att i ein annan.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Alt er min eigen dag før dagen dei ber meg til jorda, eg vil ikkje leggast aleine, men saman med andre, ikkje ved sida av kvarandre, jord skapar veggar, men lag på lag saman med andre som er borte, jord over og jord under oss, berre ikkje mellom oss, slik vil eg forsvinne, eg vil ikkje lenger vere, men berre i deg, og om ikkje i deg, Flori, då i ein kvist, ei jente.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Du vil kanskje også like

  • "Eit vintereventyr - roman" av Jan Roar Leikvoll
  • "Songfuglen - roman" av Jan Roar Leikvoll
  • "Forkynnaren - roman" av Jan Roar Leikvoll
  • "Fiolinane - roman" av Jan Roar Leikvoll
  • "Mamsell Iversen - roman" av Sigmund Løvåsen
  • "Stasia" av Peter Franziskus Strassegger
  • "Inn i skogene" av Katie Kitamura
  • "Mamma er en countrysang" av Cathrine Evelid
  • "Lev vel, alle - roman" av Hilde K. Kvalvaag
  • "Slik skal vi velge våre ofre - roman" av Bjørn Vatne
  • "Alt må vike for natten - roman" av Delphine de Vigan
  • "Kunsten å gå - roman" av Lars Amund Vaage
Alle bokanbefalinger for dette verket