Denne tida på året er som skapt for spøkelseshistorier. Ulende vind og mørke kvelder. Det rasler på loftet: er det en mus, et spøkelse, eller kanskje bare en løs takpanne? Litt grøss i hverdagen er jo bare deilig.

Jeg hadde store forventninger til denne samlingen av Susan Hill. I tillegg til den mest kjente historien; "The Woman in Black", får vi her også "Dolly", "The Man in the Picture", "Printers Devil Court" og "The Small Hand".

Alt ligger til rette for gyselig god lesning. Det er tett tåke i London der hestevognene rumler avgårde, vi har store forlatte herskapshus og det skjer uforklarlige ting. Allikevel ble jeg ikke skremt. Hill skriver bra og historiene er gode, men det mangler liksom noe. Det ble for forutsigbart, man kunne nesten tenke seg til hva som skulle skje etter hvert og kuldegysningene nedover ryggen uteble. Leser man spøkelseshistorier vil man jo bli skremt - I hvert fall litt.

Jeg angrer allikevel ikke på at jeg skaffet meg denne, det var noen fine historier og omslaget på boka er noe av det vakreste i min boksamling. Svak firer fra meg.