"Det som reddes kan - en roman" av Jesmyn Ward

Boksamling

Last opp et omslagsbilde
Se omslagsbilder (2)

Det som reddes kan

en roman

av Jesmyn Ward (forfatter) og Eve-Marie Lund (oversetter).

Aschehoug 2019 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.20 (20 terningkast.)

53 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Maria Husefests eksemplar av Det som reddes kan - en roman

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Lesedato

2019

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale

Omtale fra forlaget

Orkanen Katrina er på vei mot USAs fastland. I en fattig dump i Mississippi bor 14 år gamle gravide Esch sammen med tre brødre, en fordrukken far - og en hund som prøver å holde liv i valpene sine. Sammen må familien sikre hjemmet mot Katrinas herjinger. Faren skader seg, mens barna barrikaderer vinduene, hamstrer mat, fyller vann på alle tilgjengelige kanner og drivstoff på farens gamle bil. Det er tøffe forhold, men familien støtter og passer på hverandre.
Esch og familien hennes er lutfattige, går i lurvete klær, sover på møkkete lakener og har ikke alltid noe å spise, men de er ikke stakkarslige. De lever livet slik det er, med en ukuelig overlevelsesevne.

Bokdetaljer

Forlag Aschehoug

Utgivelsesår 2019

Format Innbundet

ISBN13 9788203373831

EAN 9788203373831

Omtalt sted Mississippi

Språk Bokmål

Sider 303

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

3 5 7 3 2 0

Bokomtaler

Bjørn Bakken om Det som reddes kan av Jesmyn Ward:

20:14, 19. juli 2019 Kommentarer: 1

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Rått og usminket, altså. Men med et billedrikt, poetisk språk som gir lukt og farge til fortellingen. Jeg kan kjenne heten brenne og støv legge seg på solsvidd hud. Det trøstesløst skitne blir vakkert.
Den brølende orkanen fillerister meg i sin nådeløse villskap. Det samme gjør de hjerteskjærende scenene dagen etter, når alt har stoppet opp, når lydene er borte, når vannet endelig trekker seg tilbake og den ødeleggende sannheten ligger der.
En kraftfull og nådeløs roman som river og sliter, slik god litteratur kan gjøre.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Hilde Kathrina om Det som reddes kan av Jesmyn Ward:

01:12, 28. september 2019

Dette er en bok jeg virkelig skulle ønske jeg hadde lest i originalutgave. Språket og slangen til karakterene er av typen som ikke så enkelt lar seg oversette (ihvertfall ikke til norsk, så all ære til oversetteren), og for meg gikk det veldig utover leseopplevelsen. Har likevel gitt en femmer på terningen pga. en sterk og god historie, og håper jeg vil ta meg tid til å lese den på engelsk en dag!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Tine Sundal om Det som reddes kan av Jesmyn Ward:

07:29, 10. juli 2019

Hunden fikk stor plass her, men en grei bok å få med seg

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

siljehusmor siterer Det som reddes kan av Jesmyn Ward (side 244)

16:24, 27. juli 2019 Ingen har det som favoritt.

Vi sluttet aldri å gråte. Vi gjorde det bare lavere. Vi skjulte. Jeg lærte å gråte slik at nesten ingen tårer lekket ut fra øynene, slik at jeg svelget det varme, salte vannet deres og kjente dem renne nedover i halsen. Dette var det eneste vi kunne gjøre.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Det som reddes kan av Jesmyn Ward

18:11, 18. november 2020 Ingen har det som favoritt.

Mannys ansikt var glatt. Bare kroppen snakka; musklene plapra som kyllinger.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer Det som reddes kan av Jesmyn Ward

18:12, 18. november 2020 Ingen har det som favoritt.

Jeg gløttet opp på ansiktet hans, som glinset av svette.
Leppene mine var åpne.
En annen meg ville ha slikket den av, og det ville ha smakt salt. Men denne jenta ville ikke bøye seg fram, ville ikke smile mens hun slikket ham på halsen. Denne jenta ventet fordi hun ikke var som kvinnene i mytologiboka, kvinnene som fikk meg til å bla videre: de bedragerske nymfene, de ubarmhjertige gudinnene, mødrene som rev verden opp med roten. Io, som fikk hjertet til en gud til å gløde av kjærlighet; Artemis, som forvandlet en mann til en hjort og fikk hundene sine til å rive brusken av knoklene hans; Demeter, som fikk tida til å stå stille da datteren ble røvet.