Man kan ikke stole på hester, de er så nervøse, de fleste skulle vært innlagt, en av dem stanset hver gang den kom til en vanndam, så måtte man gjøre en volte for å få den forbi, det kaller jeg tvangstanker.

Man skulle kanskje tro at i et slikt hus som rommer så mye fortvilelse og angst, oppstår en helt spesiell lukt, en egen lyd, en slags underjordisk strøm fra dypt nede i kjellermurene, som lot seg høre idet man åpnet døren, og slik var det. Til tross for at huset inneholdt de samme ting som alle andre hus, møbler og gardiner, blomster i potter, (store, røde terrakottapotter som tidvis fløy som dødelige prosjektiler gjennom rommene), bilder på veggene, filleyer.

Hades raised an eyebrow. When he sat forward in his throne, shadowy faces appeared in the folds of his black robes, faces of torment, as if the garment was stitched of trapped souls from the Fields of Punishment, trying to get out. The ADHD part of me wondered, off-task, whether the rest of his clothes were made the same way. What horrible things would you have to do in your life to get woven into Hades' underwear?