Jeg drømte inatt at han ringte på nede og jeg trykket på knappen, men i trappen tok han feil og gikk inn til deg i steden og der likte han seg, så der ble han værende, det er pent hos deg Laura, og kanskje det er enklere å elske deg fordi du er behersket, men kanskje det er ærligere og være hysterisk, jeg lurer på det, om krisen er nærmere sannheten enn kontrollen, hva tror du?

Er det mulig å formidle den freden alt startet med, når man vet hva som kommer?

Inspektøren er fremdeles mager. Han blir ikke kvitt det han mistet.

selv om natta kommer,
selv om ensomheten finnes,
bryter lyset inn:
faller på gulvet og møblene,
kler veggene, farer gjennom pupillene
og åpner meg
mot alt som skal komme

jeg leter i ansiktet ditt
for å se om det beveger seg
i et ja eller et nei
det myldrer av ord i deg, jeg vet det nok
jeg kunne rote i deg med en pinne

Da jeg var lita
pleide jeg
å stryke håret bort fra
kinnet mitt
holde meg selv i hånda
når jeg var redd
hvem skal trøste Nurket?

En mann sitter
ved siden av meg
og hulker
legger fra meg avisa
tenker jeg må si noe
ettersom jeg er dannet
gjort noe spennende i det siste?

Det står en dame, ei jente
i speilet
som kanskje er meg
vi treffes nå og da
hilser, nikker
har lite å snakke om

Jeg hadde lest om mennesker som ikke kjente smerte. Som derfor stadig kom i skade for å skade seg. Var jeg sånn? At det skjedde uten av jeg merket det, at plutselig en dag var jeg dødelig såret.

TOMT, HEILT TOMT

Berre ta det heilt med ro
Du pustar
Hjartet slår
Hår og negler veks
Kvil i denne tomme stunda

Hans Sande

Å TA BOLIG I SEG SELV.

Gå inn i mørket
Og pusse sotet av lampen.

Slik at mennesker på veiene
Kan skimte lys
I dine bebodde øyne.

Hans Børli

LYN OG TORDEN

Eg håper det snart
Begynner å lyne og tordne
Slik at du blir redd
Og gøymer deg under trappa.
Då skal eg kome og halde rundt deg
Og når alt er over,
Og du vil ut att,
Så seier eg:
Eg såg eit lyn til.

Ragnar Hovland

Tilværelsen fungerte så dårlig hvis han ikke nå og da fikk tenke over den. Ikke tenke på noe spesielt, bare rydde litt opp i hjernen. Han kunne ikke begripe hvordan folk kunne greie livet uten det.

Ville ikke ville ville ikke ville ikke ville ville
ville ikke ikke ville ikke ville ville ikke hvile

Du ville ikke hvile ville videre
videre
ville du
Jeg elsker deg
det kommer jeg alltid til å gjøre
også etter jeg er borte.

Jeg kjempet og gjorde motstand hele natten; jeg foldet hendene, hvisket og ba, ropte og gråt, og da lyset endelig kom om morgenen og jeg klarte å komme meg ut på badet for å se meg i speilet, var det et sjokk å oppdage at jeg så ut akkurat som før, det var ikke mulig å se at jeg ikke lenger var meg selv.

Som eksen min sier:
Du har alltid vært
Noe for deg selv
Men i det siste
Har du vært vel
Mye for deg selv

en mandag i august er du en tom stol
når navnet ditt ropes opp
og det er ingenting merkelig med det, det er bare en stol som en annen kan få, og det er jo helt vanlig
at noen ikke kommer

vennene dine står i skolegården
de skyver lufta mellom seg
der du skulle stått, de kjenner at ingenting ligger fast
og neste morgen er det en annen
som er blitt den morsomme, og ei anna jente
er blitt den raskeste, og uka etter er de blitt vant til
at du ikke kommer med bussen
og bussen lukker dørene og kjører av gårde
og treneren avfyrer startpistolen
sjøl om du mangler i ytterste bane

slik forsvinner du
fra startlistene, klasselistene, venninnenes planer
de stryker deg ut
jeg stryker deg varmt over ryggen
trekker sperrebånd opp foran huset: beklager
vi har stengt

Kunne summen av alle de riktige valgene likevel bli til et nederlag?

Hun skulle flytte. Og derfor ville han ikke være sammen med henne lenger. Det er lettere å glemme dem som er rundt deg enn dem som allerede har dratt.

-Menneskene? Det finnes bare en seks sju stykker av dem, tror jeg. Jeg så dem engang for flere år siden. Men en vet aldri hvor de er. Vinden fører dem med seg. De har ikke røtter, det er svært ubehagelig for dem.