We Were Liars

av (forfatter).

Delacorte Press 2014 Hardcover

Gjennomsnittlig terningkast: 4.76 (37 terningkast.)

65 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp bøker hos haugenbok.no Se på denne utgaven hos amazon.co.uk

Mari Nordø Lommeluns eksemplar av We Were Liars

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Ungdomsbøker

Lesedato

2015

Favoritt

Favoritt!

Terningkast

Min omtale

Se min omtale

Bokdetaljer

Forlag Delacorte Press

Utgivelsesår 2014

Format Hardcover

Språk Engelsk

Sider 240

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

11 12 10 2 2 0

Bokomtaler

Smart, vakker, forferdelig, varm, grusom og veldig, veldig god! Noe av det bedre jeg lest, faktisk. Burde passe utmerket for alle på Green/Rowell-kjøret.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

We Were Liars av E. Lockhart handler om den vellykkede, men overfladiske overklassefamilien Sinclair som tilbringer hver sommer på en øy eid av familiens overhode og bestefar til hovedpersonen, Harris. Hans tre døtre har fått tildelt hvert sitt hus på øyen der de ferierer med familiene sine. Likevel er de ikke fornøyd og etter at deres mor døde krangler de stort sett om hvem som skal overta hva og hvem som har stilt mest opp. Liars i tittelen refererer til bokens forteller Cadence, samt Johnny, Mirren og Gat. Alle fire er jevnaldrende, men der de tre første er søskenbarn, er Gat en outsider og nevøen til en av tantenes samboer, som likevel har tilbragt hver eneste sommer sammen med dem. Sommeren da de var 15 år skjedde det en ulykke der Cadence ble funnet bevisstløs i vannkanten. Ulykken har påført henne smerter både fysisk og psykisk. Nå sommeren to år etter er hun tilbake på øyen for å forsøke å huske hva som egentlig skjedde.

Oppbyggingen av romanen er noe spesiell og viser fragmenter av fortid og nåtid om hverandre. Minner fra barndom og sommeren fra to år siden får god plass, mens det som har skjedd i løpet av de to årene siden ulykken blir bare nevnt. Det gjør at boken er litt tung å komme inn i, men gjør den også interessant å følge. We Were Liars er kalt en sofistikert spenningsroman, noe som definitivt pirret nysgjerrigheten min. Forfatter E. Lockhart skriver i en poetisk og svært dramatisk stil som gir dette inntrykket. Personlig synes jeg det ble litt i overkant enkelte ganger, men at det var effektfullt andre ganger. Sistnevnte som her når disse setningene plutselig kommer i et kapittel som handler om sjokket ved at faren forlot Cadence og moren uten forvarsel for mange år siden:

"Then he pulled out a handgun and shot me in the chest. I was standing on the lawn and I fell. The bullet hole opened wide and my heart rolled out of my rib cage and down into a flower bed. Blood gushed rhythmically from my open wound,
then from my eyes,
my ears,
my mouth. It tasted like failure. "

Andre ganger må jeg innrømme at jeg skummet kjapt gjennom passasjer om for eksempel hodepinene til Cadence ( hun sliter fortsatt med hodepiner som gjør at hun må oppholde seg i et mørkt rom hele dager av gangen). Dette eksemplet synes jeg er for mye av det gode, spesielt da jeg heller ønsket å få vite grunnen til smertene:

"A witch has been standing there behind me for some time, waiting for a moment of weakness. She holds an ivory statue of a goose. It is intricately carved. I turn and admire it only for a moment before she swings it with shocking force. It connects, crushing a hole in my forehead. I can feel my bone come loose. The witch swings the statue again and hits above my right ear, smashing my skull. Blow after blow she lands, until tiny flakes of bone litter the bed and mingle with chipped bits of her once-beautiful goose."

Det har blitt nevnt flere steder at dette er en bok du enten elsker eller hater, men jeg kan ikke si at jeg gjør noen av delene. Det jeg kan si er at boken er vakkert skrevet, men den treffer meg ikke særlig hardt. Jeg får ikke nok sympati med hverken hovedperson eller bikarakterer til å leve meg ordentlig inn i boken. Jeg synes karakterene blir for endimensjonale og jeg kjøper ikke helt at de fire vennene, kalt Liars, er så forferdelig spesielle som boken legger opp til. Jeg synes nok at den poetiske og spesielle skrivestilen i dette tilfellet fremstår litt pretensiøs og bidrar til å skape en avstand mellom meg som leser og karakterene istedenfor å heve boken. We Were Liars prøver å være sofistikert og smart, men i mine øyne prøver den litt for hardt og lykkes ikke helt.

Som spenningsroman fungerer den ganske bra da vi hele tiden aner at hemmeligheter ligger som en mørk sky over ferieparadiset til Sinclair-klanen. En ting er hva som skjedde før ulykken, men familien snakker svært lite om vonde ting som tantens skilsmisse og bestemorens død. Det blir ansett som å vise svakhet, noe de ikke gjør i familien Sinclair. Dette skaper en helt spesiell bakgrunn og stemning i historien. Cadence selv husker kun bruddstykker av ulykken og får beskjed at hun selv må huske den og ingen får fortelle henne hva som har skjedd. Hun innbiller seg de mest grusomme ting, men sannheten er det nok en god grunn til at hun ikke ønsker å huske.

Denne omtalen ble først publisert på bloggen Så rart

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det første ordet jeg vil bruke for å beskrive mine tanker rundt denne boken er: WOW!
Sånn kan det gjøres, dere. Sånn skal det gjøres. Det er intriger, løgner, bedrag og en katastrofe. Avdempet, men full av intensitet. Historien utfolder seg i et perfekt tempo. Det ekstra fettet har blitt trimmet bort, og det som gjenstår er nødvendig, hensiktsmessig og avgjørende for plottet og for karakterene. Ikke et øyeblikk var den kjedelig.
For fullstendig anmeldelse, se edgeofaword: we were liars

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Dette var dessverre ikke en bok for meg. Jeg hadde vanskeligheter med å komme inn i historien og jeg likte ikke skrivemåten til forfatteren. Og det ble for mye krangling mellom døtrene til Harris, bestefaren, om hvem som skulle arve hva og hvem som skulle få hva hus, dette ble slitsomt og det var ikke noe kjekt å lese. Jeg forstod meg bare ikke på denne boken, uheldigvis.

Boken handler om Sinclair familien som alltid feirer sommerferien deres ute på en privat øy som eies av bestefaren til Cadence, som vi følger i boken.
Bestefaren hennes ga hver av sine tre døtre et feriehus på denne øyen. Cadence er mest med Mirren, Johnny og Gat som er på samme alder som henne, dem kaller seg Løgnere, men det kom ikke fram i boken hvorfor, jeg fikk det ihvertfall ikke med meg. Sommer nummer femten skjer det en ulykke på denne ferieøyen, Cadence blir funnet bevisstløs i vannkanten. Etter denne ulykken sliter hun med hukommelsen og har ofte migreneanfall. Hun ønsker å huske alt som skjedde sommer nummer femten og drar tilbake til øyen to år etter ulykken for å prøve å få hukommelsen tilbake.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Cadence er en Sinclair, og da gjelder spesielle regler for hvordan man opptrer. Dette gjelder også på familiens private øy, der Cadence tilbringer hver sommer sammen med besteforeldrene, tanter og søskenbarn. De er en gjeng på fire som kaller seg Løgnerne, og selv om de aldri har kontakt resten av året, er de som erteris i ferien. Etter ulykken er derimot alt forandret, og ingen vil fortelle Cadence hva som virkelig skjedde den skjebnesvangre kvelden.
En medrivende bok om kjærlighet, vennskap, normer og oppvekst.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg har lenge hatt lyst til å lese We Were Liars. Jeg vet ikke hvorfor; jeg visste ikke hva den handlet om og jeg har aldri lest noen andre bøker av forfatteren. Men det er mange som har sagt at det er best å lese boka uten å vite så mye om den. Det er jeg i grunn enig med, fordi da blir leseropplevelsen så mye bedre.

We Were Liars er en kjempegod bok, men det tok litt tid for meg å bli vant med skrivemåten til E. Lockhart. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg kom ikke ordentlig inn i boka før på side 60-100. Det sier litt, når det er snakk om en bok på tohundresider. Det er ikke det at jeg ikke liker måten E. Lockhart skriver på, men det er litt annerledes, og det er jo bare bra det. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg føler meg ovenfor skrivemåten hennes ennå. For vel bare lese flere bøker av henne da.

Som sagt, er dette også en mysterybok, og det gjorde alt sammen mer spennende. Jeg hadde lyst til å lese videre fordi jeg ville finne ut av hva som hadde skjedd med. Selv om jeg hadde blitt spoilet ved noen deler av boka, synes jeg fortsatt at helheten, og hvordan alt hang sammen var spennende å finne ut av. Jeg elsker hvordan E. Lockhart klarte å lure meg slik! Det var noen ting jeg kunne gjette meg til, men alt i alt så synes jeg at det var utrolig interessant å finne ut av alt sammen. Derfor er det best å ikke vite så mye om boka før du starter å lese. Da blir boka definitivt mer spennende.

Det er mange som sier at dette er en bok du enten elsker eller hater. Jeg er både enig og uenig (går det an?) Jeg er litt i mellom, jeg elsker ikke boka, men jeg synes den er kjempegod. Samtidig tror jeg det er mange som ikke liker boka fordi skrivestilen ikke passer for alle. Det er bare min teori, fordi handlingen til boka er veldig interessant og mystisk.

Tilbake til hva jeg likte med boka. Utrolig lettlest bok. Alle contemporay-bøker pleier å være lettleste, egentlig. We Were Liars er ikke noe unntak. Men så er den jo bare tohundresider lang da. Men jeg synes allikevel at We Were Liars kan appellere til flere leser, eller til og med folk som ikke pleier å lese, fordi den nettopp er kort og lettlest. Men samtidig er den så fantastisk smart, og tar opp temaer som kan være viktig for mange.

Jeg liker alle karakterene veldig godt, men romansen mellom to av hovedkarakterene virket ikke helt troverdig. Men det spiller ikke stor rolle, fordi det er ikke det boka handler om. Det gikk ikke i veien av min nytelse av boka, fordi det passet til i historien. Noen ganger synes jeg det ble litt for mye, men eller passet det bra.

We Were Liars er egentlig en perfekt sommerbok. Om sommeren pleier folk flest å lese "lettere bøker," fordi det er sommerferie etc, og hvis du også tenker sånn, da burde du plukke opp denne boka en gang i sommerferien. Om du vil like den eller ei, det vet jeg ikke, men den er ihvertfall lettlest og jeg anbefaler den.
Opprinnelig publisert på bloggen min!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Da jeg kjøpte We Were Liars var jeg overbevist om at jeg kom til å like boka. Jeg hadde hørt masse om den, og lest flere positive anmeldelser. Nå, etter at jeg har lest den, er jeg ikke helt sikker lenger. Deler av boka likte jeg veldig godt, mens andre deler hatet jeg. Ugh, jeg er så forvirret.

Jeg klarte ikke å sette meg inn i karakterenes situasjon. Det var så langt fra det jeg selv er vant til, og jeg fikk ikke noe medfølelse med dem. De er rett og slett en gjeng privilegerte drittsekker med problemer jeg ikke klarte å ta seriøst. Cady, som er fortelleren, vet jeg ikke hva jeg synes om. Det var vanskelig å si hva av det hun fortalte som var sant og hva som bare var en desillusjon fra hennes side. Det at jeg veldig gjerne ville vite hva som hadde skjedd med henne tidligere, var en av grunnene til at jeg faktisk fullførte boka.

Jeg har ikke lyst til å si noe særlig om plottet i boka, fordi det er utrolig vanskelig å si noe om boka uten å spoile for mye. Det var for det meste mysteriet i boka som gjorde at jeg leste videre, og men ellers var det ikke så veldig mye jeg likte godt.

Språket til E. Lockhart bruker i boka er til tider utrolig godt, men dessverre andre ganger altfor pretensiøst og overflødig. Det ble bare for mye til tider, og jeg klarte ikke å ta det helt seriøst. For min del ble det litt for mange voldsomme beskrivelser av Cadys migrener.

Slutten, derimot, kom utrolig overraskende på meg, og jeg likte den supergodt. Den gjorde opp for hvor skuffet jeg var over resten av boka, og jeg satt igjen og var helt mind blown. Her er det dilemmaet mitt ligger. Jeg likte generelt sett ikke mesteparten av We Were Liars, men slutten var helt utrolig god. Do you see my point?

Så, ja, jeg vet ikke helt hva jeg synes om We Were Liars av E. Lockhart... men jeg tror ikke jeg anbefaler den.

Anmeldelsen ble opprinnelig publisert på bloggen min.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Har ikkje ord for bra denna boka var!! Heilt ubeskrivelig spennande. Les han :))))

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Silence is a protective coating over pain.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

"Be normal, now," she said. "Right now," she said. "Because you are. Because you can be."

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Mange finner lesergleden først på ungdomsskolen, og når de skal videre til videregående skole, får jeg ikke lenger fortalt dem om alle de fine bøkene der ute som de bør prøve å få lest i årene som kommer. Få av bøkene på denne listen vil overraske, men det bør være noe for en hver her. Det er litt tilfeldig hva som er lagt inn av norske og engelske utgaver, og bøkene er så pass ulike at de slettes ikke vil passe alle. Beskrivelser vil bli lagt til etter hvert, sammen med flere bøker. Rekkefølgen er nokså tilfeldig.


Godt sagt! (2) Varsle Svar