Flott forteljing om ein hundekvalp som kjem bort frå heimen sin på seinvinteren, og kom korleis han klarer seg i skog og øydemark gjennom dei nærmaste månadane. Forfattaren tek i store delar av boka hundekvalpen sitt eige perspektiv. No har eg aldri prøvd å vere hund, men formidlinga av korleis hunden oppfattar omgjevnadane sine verkar særs truverdig for meg. Jack London imponerte meg med dette i Når villdyret våkner, men Ekman greier det etter mitt syn enno betre.

Vidare fell ikkje Ekman for freistinga til å overdrive i skildringane av vanskane kvalpen må vinne over. Det ville vært lett å dikte opp mykje meir dramatiske hendingar undervegs. Men dette er ikkje ei slik bok. Det er heller kvalpen sin mogning gjennom erfaringane han gjer som er essensen i forteljinga. Og så må ein ikkje gløyme dei flotte naturskildringane, det er så nært og detaljert at ein mest får kjensla av å vere kvalpen der han luntar rundt i skogen.

Eg skal på ingen måte underslå at denne boka traff meg ekstra godt sidan vi sjølve har ein unghund i heimen. Likevel trur eg boka vil falle i smak også for lesarar som ikkje har eit forhold til hund, ja kanskje endåtil for lesarar som beint fram avskyr hundar. Skulle det finnast lesarar som avskyr dyr og natur i det store og heile, derimot, held eg det for truleg at dei ikkje vil ha så stort utbytte av den. Med unntak av språket, kanskje, som eg også tykte var bra. Der var eit par små oversetjingsfeil, men det ser eg stort på for dette var ei leseoppleving av dei sjeldne. Soleklar 6’er frå meg.

Nei, dette er ikke en faktabok om hunder ...

Men ren fiksjon om en liten guttekvalp som går seg vill i skogen ved et uhell. Vi følger hans reise gjennom utfordrende dager i ukjent terreng og i tøffe værforandringer. Vil han finne veien hjem igjen eller kommer han til å forville seg i naturen for bestandig?

Jeg kjøpte denne boka på mammutsalg for flere år siden, men uansett hvor mange år som går er det bøker man skaffer seg som man aldri glemmer. Den henger over deg som en sky som forteller deg at den må leses. Og på et eller annet tidspunkt føles det rett å lese den og den boka. Flere som har det sånn? At av og til glemmer man aldri en bok man har skaffet seg, venter på rett anledning og på et eller annet tidspunkt så må man bare lese den. Flere som har det sånn eller er det bare jeg som er helt fjern? Antagelig det sistnevnte ...

Uansett, det er ikke ofte jeg leser dyreromaner selv om jeg er en ordentlig dyrevenn, så tenkte det var på tide å lese Hunden. Og det er tross alt bedre sent enn aldri. Jeg har alltid vært en dyrevenn og har alltid likt dyr bedre enn mennesker. Syns det er alltid verre at det skjer noe med dyr på film og i bøker enn når det skjer noe med mennesker, og det virker som om dyr liker meg bedre enn mennesker generelt. Det er bare noe jeg har lagt merke til. Jeg går bedre overens med dyr og dyr er ekte.

Svenske Kerstin Ekman beskriver godt fra et hundeperspektiv. Hvordan hunden oppfatter naturen, hvordan den føler usikkerhet, rådvillhet, redsel, kulde og sult. Man føler det hunden går gjennom, og man vil bare hunden vel fordi det er ikke vanskelig å synes synd på den. Vi blir også med på dens møte med andre dyr i skogen og farer. Ekman skriver så troverdig og beskriver naturen så godt at det er nesten som å gå ved siden av hunden.

Hunden er en fin og vemodig dyreroman om hundens mot og innsikt. Har aldri før lest en dyreroman fra et dyreperspektiv og det var interessant. Selv om boka består av troverdighet, følelser og spenning, savnet jeg likevel noe mer. Jeg savnet noe mer under huden. Noe som sitter i en lenge etterpå. Lenge siden jeg har lest en bok som hjemsøker lenge etterpå, men for all del en fin og vemodig bok dette på mange måter som er verd å få med seg.

En virkelig perle!
Og den kommer visst på Mammut i år. :-D

en liten pele av en bok, fantastiske natuskildinger. fin histore

Dette er begynnelsen på en liste; noen av bøkene er lest, noen skal leses mens andre er jeg nysgjerrig på.

Bøker jeg har tenkt å lese om eller med dyr

Bøker jeg ville lese i 2016 som aldri blir lest fordi lista over 2016-bøker ble så altfor lang (og samtidig utilstrekkelig). Så dette er "leftovers" pluss diverse som nok dukker opp meir eller mindre spontant. Foruten desse reste-bøkene har eg planer om å
1) lese fleire klassikare
2) utforske meir japansk litteratur - rett og slett fordi eg falt pladask for Haruki Murakami
3) utvide sjangrene eg les, F. Eks vil eg forsøke meg på litt fantasy (fordi den såkalla "urbane fantasy-en" i Neil Gaimans Neverwhere gav meirsmak. Også innen Sci-fi, gjerne med humor og satire, som i Hitchhikers guide to the Galaxy, vil eg lese meir