1/5-17. Dette er en bra bok hvor premisset er en verden som består av glassbyen hvor folk bor, og har en mur mot resten av verden som ikke er en del av horisonten til byboere. Selv om alt i byen er laget av glass slik at alle kan se alle, så er muren laget av tåkete glass slik at ingen kan se ut. De er frivillig ufri for å oppnå lykke. Ved å slippe å ta avgjørelser er de fleste mennesker lykkelige. Fantasi skaper bare problemer. Slik diskuterer Zamjatin lykkens premisser. Hvordan skal mennesket oppnå lykke? Det er dette som er hovedspørsmålet i boka. De ytre rammer er der kun for å diskutere hvordan mennesket kan oppnå lykkelige liv. Boka er skrevet samtidig som Huxleys "Brave new world", og var en inspirasjonskilde til Orwell. Alt i alt en god bok.

Vi er i ei fjern framtid, der menneska har fjerna seg frå naturen og underkasta seg eit regime basert på rein matematisk logikk. Ingen har namn, berre eit ID-nummer. Alle har uniform. Samfunnet er uhyre transparent, i bokstaveleg forstand, i og med at alle bygningar er laga av eit gjennomsiktig glas-liknande materiale. Og systemet har full råderett over individa, mellom anna er «primitive» behov som seksuelt samkvem regulert på minneleg måte, utan at konstellasjonar av typen «familie» treng å oppstå.

Her møter ein D-503, ein trufast slitar for systemet og sjefskonstruktør for det fantastiske romskipet «Integralet» som snart er ferdig. Men så blir han merksam på den mystiske I-330, etter kvart fascinert av henne, og til og med lokka til å gi seg ut på ulovlige aktivitetar som å finne ut av kva som er på den andre sida av muren som omkransar byen dei bur i. Her ligg det an til konflikter på fleire plan.

Ein kan kanskje hevde at denne boka, som kom ut på 1920-talet, er mellom dei mest innflytelsesrike i å forme dystopi som litterær genre, i og med at den virkar å ha vært inspirasjonskjelde for meir kjende verk som 1984 og Brave New World. Boka var oppe til felleslesing i den dystopiske lesesirkelen, det var delte meiningar om kor god den var. Sjølv likte eg den godt, terningkast 4 var kanskje litt strengt, det skuldast nok først og fremst ein del sekvensar av draume- eller mareritt-aktig karakter som eg sleit litt med å forstå. Men for den som er glad i gamle sci-fi og dystopi-bøker så meiner eg likevel denne boka bør vere obligatorisk lesing.

Mest sannsynlig et evigvarende prosjekt i å grave opp denne type litteratur på norsk. Planen er også å lage noen klare definisjoner på P-A og dystopia med kriterier som må oppfylles for å bli karakterisert som dette.
Jeg kommer ikke til å ha lest alle bøkene som legges til her til enhver tid da den er ment som huskeliste og for research (i mangel av et bedre norsk ord).

Her er en liste over dystopier som man i utgangspunktet tror er en «vanlig» roman

Her har dere en tilfeldig samling av bøker med tittel på to bokstaver

Noen dystopier som passer for voksne som liker 1984

Min liste over de ti viktigste russiske romaner