Liv-Norunn Stavik
Jeg kan se i mørket
roman
av Karin Fossum (forfatter).
Cappelen Damm 2011 Innbundet
Kjøp boken hos
Liv-Norunn Staviks eksemplar av Jeg kan se i mørket - roman
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Krim 1Lesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Ensomme Riktor er sykepleier ansatt på Løkka sykehjem, og utad virker han som en stillfarende og høflig mann. Men når ingen ser ham lugger og klyper han pasientene, og heller medisinen deres i do. Det topper seg en dag da han slår vennen, den alkoholiserte Arnfinn, i hjel med en hammer.
Omtale fra forlaget
Bokdetaljer
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788202349868
EAN 9788202349868
Språk Bokmål
Sider 222
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
14 49 71 17 4 2Bokomtaler
Uhyggelig bok! akkurat slik jeg liker det :) og spesielt uhyggelig siden jeg også jobber på sykehjem :s ufattelig å beskrive et menneske som kan gjøre så igjennom onde grusomme handlinger mot hjelpesløse mennesker!
Ikke alle er til å stole på ...
Mange her til lands føler seg nok ensomme til tider, og det gjør også Riktor, som er bokas hovedperson. Han bor alene, og har aldri hatt en kvinne i sitt liv, skjønt at han skulle ønske han hadde det. Men samtidig trives han også å være enslig og helt alene. Nærmest ikke-eksisterende. Han har hverken slekt eller venner. Han trives med å være i parken og observere menneskene som oppholder seg der, og han trives i jobben. Han jobber på Løkkas sykehjem hvor han tar seg av gamle og syke mennesker. Kollegene hans syns han er en stille fyr, men trivelig og pliktoppfyllende. De aner ikke noe om hans mørke side, og han er vel en moderne versjon av Dr. Jekyll & Mr Hyde. To i en og samme person. En god personlighet og en ond, og av og til kan den onde personligheten ta over. Det er et interessant konsept, og jeg tror vi alle har en lys og mørk side. Ikke i like alvorlig grad som Riktor, men vi har som kjent både en positiv og en negativ utgave av oss selv.
Jeg har lest mange bøker av Karin Fossum. Det gjorde jeg spesielt mye gjennom videregående. Jeg har lest nesten alle bøkene med politietterforskeren, Konrad Sejer og jeg liker ham veldig godt. Han fremstår som en lun, rolig og omsorgsfull etterforsker, noe vi sjeldent møter i litteraturens verden. Men i denne boka er han utelatt, og Fossum presenterer oss for en ny politietterforsker; etterforskeren Randers. Helt ærlig så vet jeg ikke helt hva jeg syns om ham ennå. Grunnen til det er at han dukket sjeldent opp i boka og det var for lite til at jeg i det hele tatt fikk tak på ham. Jeg fikk ikke tid til å gjøre meg et inntrykk av ham i det hele tatt. Han bare valset inn og ut av boka i korte stunder. Så han ble jeg dessverre ikke helt klok på.
Som kjent er Karin Fossum en mester til å gå i dybden av outsidere. Der har hun noe til felles med Ingvar Ambjørnsen, bare at Fossum beskriver ofte outsidere med mørke og svært dystre tanker, mens Ambjørnsens outsidere er lystigere og mer eller mindre misforståtte.
Konseptet i boka er god. Hvor lenge kan denne sykepleieren holde maska uten å bli avslørt? Kommer den snille eller den onde personligheten til å vinne? Hvorfor er han som han er? Riktor var ingen tvil en interessant karakter å lese om, men dessverre var ikke resten av persongalleriet like spennende. Følte ikke jeg ble godt nok kjent med noen av de og det fremsto som litt kjedelige generelt. Selve boka er på 223 sider og har veldig korte kapitler. Siden boka ikke har så mange antall sider og selve handlingen er litt i det tynneste laget, syns jeg personlig at boka ville ha passet bedre som novelle for å stramme opp konseptet litt. Det ville ha gitt handlingen mer driv.
Jeg kan se i mørket er en frittstående og enkel bok å komme seg gjennom. Konseptet var interessant i seg selv, samt hovedpersonen, og jeg skjønte "ironien " i selve historien, men ellers var ikke boka mye å skryte av. Syns den til tider ble litt tam til tross for det spake sideantallet, og ønsket å få et større innblikk i diverse andre personer enn bare Riktor også. Alt i alt en god og mørk psykologisk drama, men ikke noe spesielt, dessverre.
Mine favorittbøker av Karin Fossum så langt er Djevelen holder lyset, og Elskede Poona. Leste de for mange, mange år siden, men husker de fremdeles godt den dag i dag. Det er virkelig dystre krimbøker på sitt beste!
Langt fra den beste boka til Fossum. Hovedpersonen er bare merkelig og virker oppkonstruert.
En god og spennende fortelling som ikke utbroderer i detalj hvor ondt et menneske kan bli, men som gir innblikk i et forstyrret sinn. God lydbokversjon av Kim Haugen, en av mine favorittinnlesere.
Denne boken kommer jeg til å huske. Den vekker forferdelige følelser inni meg. Får fysisk vondt i kroppen av å lese om hovedkarakterens tanker og handlinger. Kommer ikke til å anbefale den til noen.
Årets opptrykk av Karin Fossums krimroman fra 2011 er godt begrunnet. Etter presentasjonen av en noe nerdet hovedperson, driver forfatteren fortellingen framover med stor sans for å skape overraskende vendinger som like fullt virker troverdig og medrivende. Årets innbundne utgave har fått ny omslagsside.
Det beste fra Fossum hittil, synes jeg.
Spennende bok, men også makaber.
Interessant vinkling der gjerningspersonen i denne krimfortellingen er fortelleren. Samtidig som historien er litt grotesk, er den fortalt på en slik måte at en også kan spore ensomheten og kontrollbehovet hos Riktor.
En kort bok, men en god leseropplevelse. Karin Fossum er god på det psykologiske perspektivet.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Brit
Astrid
Geir Bjerkestrand
Bjørg Marit Tinholt
AlexanderSupertramp
Hege Johnsen
Rigmor HaugSitater fra dette verket
Martin Bull Gudmundsen siterer Jeg kan se i mørket av Karin Fossum (side 135)
23:47, 15. august 2011 Ingen har det som favoritt.
Hva slags forhold har du til døden, da, Riktor. Kan du si litt om det?
Jeg er smertelig klar over den, sa jeg, og jeg ser at det hender med andre. Men jeg håper det ikke hender med meg.
Marielle siterer Jeg kan se i mørket av Karin Fossum (side 59)
21:04, 14. juni 2012 Ingen har det som favoritt.
Å drømme er gratis.
Men sett at noen kommer inn nettopp nå, tenkte jeg, der jeg lå med foldede hender, og spilte sten død
Eivind Vaksvik siterer Jeg kan se i mørket av Karin Fossum (side 90)
23:33, 15. februar 2012 Ingen har det som favoritt.
Det er jo rart med menneskenes blikk, hvor mye de kan uttrykke, den fargete irisen på hvit bunn, og den sorte pupillen som står og pulserer. De fine linjene i øyekroken. Et sett av finstilte meldinger, der misnøye, skepsis eller glede kan komme og gå på et tidels sekund
Marielle siterer Jeg kan se i mørket av Karin Fossum (side 11)
21:03, 14. juni 2012 2 har det som favoritt.
Det finnes råtne individer.
Marielle siterer Jeg kan se i mørket av Karin Fossum (side 9)
21:02, 14. juni 2012 Ingen har det som favoritt.
Når det kommer til ondskap, tror jeg hva som helst om alle.
Randi Borgen siterer Jeg kan se i mørket av Karin Fossum (side 60)
15:06, 18. april 2014 Ingen har det som favoritt.
Tilla siterer Jeg kan se i mørket av Karin Fossum (side 16)
15:51, 17. august 2011 Ingen har det som favoritt.
En gang , da jeg var barn, påsto en av guttene i klassen , i en skadefro og skrålende tone at , at jeg lignet på ei gjedde. Det skyldes vel at jeg er en smule underbitt, og har skjeve, spisse tenner, som en rovfisk.
Tilla siterer Jeg kan se i mørket av Karin Fossum (side 22)
15:59, 17. august 2011 Ingen har det som favoritt.
Jeg husker Sali fortalte det en gang, at da han først kom til Norge , så han ikke forskjell på kvinner og menn. Alle går i dongeri , sa han , og joggesko. Kvinnene klipper av seg håret. Vakkert er det ikke , hvorfor pynter de seg ikke mer.? jeg forklarte at det er klimaet som bestemmer hvordan vi går kledd . Norske kvinner kan ikke gå omkring i sari og sandaler , forklarte jeg. Du vet jo hvordan det er her om høsten og vinteren.
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Jeg kan se i mørket av Karin Fossum (side 6)
12:10, 5. september 2011 Ingen har det som favoritt.
Jeg opptrer rolig og vennlig, og jeg gjør som jeg får beskjed om, jeg bare hermer alle de andre som lever innenfor normalen, det er lett. Snakke som dem, le som dem, dra en morsom historie. Men med alle disse skjøre gamle menneskene mellom hendene går det ofte over styr.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Samlet inn på Biblioteknorge-lista av:
Hege Bjørkeli, Spesialbibliotekar barn og unge, Elverum bibliotek
Dette er en liste over de lydbøkene jeg liker aller best. Både fordi historien er bra, men også fordi innleseren gjør en drivende god innsats. Enjoy!
Liste over bøkar eg les i 2011 og ein kortkort meining om dei.
Alle bøker lest i 2012 ^^,
oversikt for meg selv
Bøker vi har lest i lesesirkelen. Første bok var i mai 2009.
Bøker som bør sjekkes ut :-). De bøkene som jeg har skaffet kan legges inn i boksamlingen.
Bøker jeg leser i 2019.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
