Har man intet utrettet, så har man vel heller ikke gjort noe galt, lo han.

Og det er stor skildnad på å vara oppgitt og å gi opp!

-Om du ikke vil ha flere barn, burde du ha brukt kondom.
-Æ spis dæven ikke godteri med papiret på!

I det samme gled døren til lillekammerset opp, og Sivert stakk hodet ut og så spørrende på Klara.
- Ja, ka det e, Sivert? spurte Klara.
- Æ trur æ e syk, hvisket han stakkåndet og gjemte seg bak døren.
Klara gikk bort til ham og kjente på pannen hans.
- Nei da, Sivert, det e ingenting som feile dæ. Gå og lægg dæ ijgæn. Du e litt forkjøla, det er det hele.
- Jo, æ e ordntlig syk, framholdt Sivert sta. - Da æ våkna, kom det masse snørr ut av tissen, og den va hovna opp. E det farlig? Kan man bli forkjølt overalt?

Mor gjentok ofte at "du skal mene det du sier, men ikke si alt du mener". Det er en god leveregel.

Det er rart egentlig at ikke kvinner utfører flere mord. Mord har noe med den gamle husmorrollen å gjøre. I stedet for å stable tallerkener, tørke støv, skure og vaske og stable alt pent på plass i hyllene igjen, rydder jeg vekk menn. Man må være veldig bevisst, ha litt mot, sans for detaljer, forstå psykologi, være litt selvsikker. Jeg har ryddet bort noen drittsekker. Etterpå blir alt rent og pent igjen, for en liten stund. Men støvet og skitten kommer jo alltid tilbake igjen.

Ruby fikk springe til Anna. De hadde ikke lekt siden fredag. Hun ville spørre henne hvordan man fikk barn, og på hvilket tidspunkt man stanset, hvis man ønsket det ugjort. Men Anna visste ikke annet enn at det handlet om storker, slike som lå i enorme reir på høye tak ute på landet, med lange, skumle, røde nebb. - Det er vanskelig å stanse dem når de først flyr, sa Anna. De er jo kjempestore. Jeg tror ikke det går an å ombestemme seg, hvis barnet først er bestilt. - Sender de feil barn til feil mennesker tror du? - Kanskje. Hvis det er tåke og de ikke husker familiens navn. - De kommer jo på sykehuset. Babyene. Og man ser jo aldri storker i luften rundt sykehuset. - De kommer vel om natten. Inn av vinduet. - Og da er det for sent. Da er det gjort, sa Ruby.

Ruby skulle få sove på loftet. Faren bar en gammel divan opp fra kjelleren, hun frydet seg. Helt til hun fikk vite at en gutt ett år eldre enn henne, fra Fyn, også måtte ligge der oppe, på madrass foran divanen. Gutten het Gert. Han lå under teppene og pillet nese og blåste snørr ut i fingrene, og etterpå renset han tærne og beskrev i detalj hvor store biter han fant mellom dem. Og at de smakte som ost. Til slutt bet han negler en lang stund og spyttet hvite neglehalvmåner ut på gulvplankene.

Det finnes tre typer usannheter: Løgn, forbannet løgn og statistikk.

Karoline var slett ikke sikker på at det var bra å lese så mye. En kunne få hodepine og begynne å tenke underlige tanker, mente hun.

Er det ikke rart? Gud, han fins, men han syns ikke. Men julenissen, han syns, men han fins ikke.

En av dem utbryter trist: - Vet du hva som er vårt problem her? Vi vet alle hvordan vi skal bruke et våpen, men vi vet ingenting om hvordan vi skal bruke en telefon.

Hvis du elsker en annen, sett ham fri. Hvis han kommer tilbake til deg er han din. Hvis ikke, var han aldri din.

Jeg vil bytte kjønn. Jeg vil også være mann. Jeg vil også slippe å våkne av barneskrik om nettene. Tenk å bare kunne sove seg gjennom all skrikingen. Jeg vil også slippe å se hybelkaniner og skitne toaletter og støvete gulv. Jeg vil også kunne komme hjem, sparke av meg skoene, ikke legge merke til at det knaser under strømpene, ikke se spyflekkene på sofaen.

Ekteskapets kjærlighet er en total kjærlighet der mann og kvinne med et stort hjerte skal dele alt med hverandre uten utilbørlig forbehold og selviske beregninger.

Det går en nemesis gjennom livet, den rammer sikkert, skjønt den rammer sent. Å rømme vekk fra den, er ingen givet.

Din sønn er din sønn til han får seg en viv. Din datter er din datter hele ditt liv.

Jeg kan ikke hindre de sorte fuglene i å fly over mitt hode, men jeg kan hindre dem i å bygge rede i mitt hår.

En oppvaskmaskin må du stable slik du fyller opp en kirke: bakfra og forover.

Vi lever bare en gang. Jeg tror ikke vi virkelig skjønner det før det er for sent.