<<Ålreit, det holder,>> sier han. <<Vi er nødt til å finne en ny innfallsvinkel. Ikke bare er du fiendtlig innstilt, men jeg vet fortsatt ingenting om deg. Jeg har stilt deg femti spørsmål, og fortsatt har jeg ingen innsikt i livet ditt, familien din og hva du bryr deg om. De har lyst til å lære deg å kjenne, Katniss.>> <<Men det vil jeg ikke at de skal! De har allerede tatt fremtiden fra meg! De kan ikke få det som betydde noe for meg i fortiden!>> sier jeg. <<Så lyv! Dikt opp noe!>> sier Haymitch. <<Jeg er ikke noe god til å lyve,>> sier jeg. <<Da er det best du lærer det raskt. Du har omtrent like mye sjarm som en død snegle,>> sier Haymitch. Au. Den sved. Selv Haymitch må ha forstått at han gikk for langt, for stemmen hans blir mildere.

That what I need to survive is not Gale's fire, kindled with rage and hatred. I have plenty of fire myself. What I need is the dandelion in the spring. The bright yellow that means rebirth instead of destruction. The promise that life can go on, no matter how bad our losses. That it can be good again. And only Peeta can give me that.