Kathrine
Blå
roman
av Maja Lunde (forfatter).
Aschehoug 2017 Innbundet
Kjøp boken hos
Selg boken hos
Kathrines eksemplar av Blå - roman
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Norsk skjønnlitteratLesedato
2021
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2017
Format Innbundet
ISBN13 9788203361838
EAN 9788203361838
Omtalt tid 2000-tallet
Omtalt sted Frankrike Vestlandet
Språk Bokmål
Sider 367
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
39 147 97 30 2 1Bokomtaler
Verdig oppfølger, realistisk scenarie om klimakrise og vannmangel og klimaflyktninger, men ikke så intens og fullt så engasjerende som som Bienes historie. Les gjerne mer her
Blå, er på en måte en enklere bok enn Bienes historie, noe som gjør den enda mer skremmende. Bier og vann, begge deler helt nødvendig for oss mennesker, Maja Lunde roper et kraftig varsko om hva klimaødeleggelsene kan føre til i en aldeles nydelig bok.
Blå beskriver en fremtid som også kan bli oss priveligerte nordeuropeere til del, en fremtid som mange allerede lever midt i, enten ved at de lever i ekstreme tørkeområder eller i områder med stadig villere vær.
En fengslende fortsettelse på serien, men ikke like god som Bienes Historie. Får litt følelsen av å bare lese midt inne i en bok, at den mangler en start og en slutt. Godt og interessant skrevet, jeg vil vite mer! Jeg vil vite hvordan det går med dem!
Global oppvarming er i ferd med å tørke ut planeten. Folk er desperate etter vann, det har brutt ut krig og det mangler også mat. Jeg ble nesten like redd av denne boken som av bienes historie. Jeg hørte lydboka og tok oppvasken samtidig og fikk dårlig samvittighet på grunn av vannet jeg brukte. Likevel ble jeg ikke like fenget av personene i denne boka. Det var interessant å følge dem, men det manglet litt kjøtt på beinet, og kanskje en tredje historie? Det var egentlig så mye jeg ville ha svar på. Hva slags krig var det? Hva skjedde mellom 2017 og 2041? Og hva skjedde med Anna og August?
kjemperealistisk -og godt skrevet!
Grei historie og godt skrive, men som oppfølgjar til «Bienes historie» er det ein nedtur. Mens den første var både kunnskapsrik og fengende blir denne noko kjedelig.
Blå av Maja Lunde er en sterk miljøroman hvor man følger to jeg fortellere i kampen om vannet. Signe er en aldrende forfatter, journalist og miljøaktivist. Hun søker tilbake til vestlandsbygda for å ta hevn. Etter en bitter kamp om å legge elva i rør, føler Signe seg sviktet på verste vis.
David er en ung, fransk familiefar, som sammen med datteren sin kommer frem til en flyktningeleir. Året er 2040 og de har flyktet fra tørke og branner i Syd-Frankrike. Under flukten har de kommet bort fra to andre familiemedlemmer. Denne boken når ikke helt opp til Bienes Historie for meg, men er absolutt en bra bok. Maja Lunde skriver godt. Terningkast 4
Jippi! var min umiddelbare reaksjon da jeg ble klar over at Maja Lunde hadde satt seg ved tastaturet og klimpret ned nok en bok som tar for seg globale utfordringer, denne gangen om tilgang på ferskvann. Den godeste Lunde har i tillegg funnet en genial tittel på historien om en fornybar ressurs som kanskje skal vise seg å bli ganske så ufornybar i årenes løp, i hvertfall for de mest utsatte områdene på kloden.
Romanen blir båret fram av to jeg- fortellere. Signe og David. Signe er en fargeklatt på Vestlandet, som ser seg nødt til å aksjonere da eksmannen blant annet selger bygda, bit for bit i form av eksklusive isbiter fra en isbre, som "krydder" til utenlandske rikingers drinker. Signe kidnapper islasten, og setter kurs mot Frankrike. En farefull seilas, der hun martres både av egen tankevirksomhet og dødelige stormkast.
David og datteren skildres i en fremtidens Frankrike som er herjet av skogbranner. Deres bestrebelser for overlevelse, og letingen etter den andre halvparten av familien, i form av mor og sønn, belyses på en spennende, om enn litt forutsigbar måte. Spenningen ligger i om de finner mor og sønn, og hva som egentlig skjedde den dagen de forsvant. Forutsigbarheten ligger i det de finner på en tur i skogen en dag. Mer ønsker jeg ikke å røpe om funnet, - de som leser boka vil skjønne hva jeg sikter til her. Livet i flyktningeleiren de søker trygghet i beskrives på en troverdig måte som maner til ettertanke langt over bokens fortelling. Fremtidens Frankrike flettes sammen med fortidens Norge og Signe, den andre jeg-fortelleren, på en overraskende måte helt til slutt i boka. Det er her styrken til "Blå" ligger. Alle løse tråder veves sammen og danner et tankevekkende hele.
Kjære Maja Lunde, - hvor du kan skrive! Du har nok en gang rettet søkelyset mot et tema som burde bekymre og få større politiske konsekvenser. For en nydelig slutt du har kreert, - en avslutning som ganske enkelt er genial! Mitt eneste ankepunkt er at Signes strabaser på havet blir litt for mye utbrodert og at forholdet mellom fortid og nåtid ganske fort avslørt. Dette funnet i skogen kunne med fordel kommet litt senere i boka.
Uansett har du sjarmert meg nok til at terningen ganske så bastant lander på en litt svak femmer. Gleder meg til neste bok!
Signe vokste opp i ei vestlandsbygd. Moren drev bygdas hotell, og hadde stor innflytelse. Hun var en av pådriverne for å legge den store elva deres i rør. Faren var sterkt imot menneskelig inngripen i naturen, noe som fikk sterk innvirkning på Signe. Nå, i 2017, er hun tilbake i barndomsbygda; snart 70 år. Med seg har hun båten sin, Blå. Hun skal gjøre noe ulovlig før hun oppsøker han hun en gang elsket for en siste konfrontasjon.
David er på flukt med datteren Lou. De er på jakt etter Davids kone og lille sønn. Gjennom brunsvidd landskap tar de seg til en flyktningeleir. Året er 2041, og i Sør-Europa er det nesten tomt for vann. Det regner aldri mer, og de fleste pakker sakene sine for å flytte nordover der det ennå er levelig. David synes det er både belastende og slitsomt å plutselig være alenefar, men en dag finner han og Lou en stor båt i en forlatt hage, og alt forandres.
Nok en tankevekkende og interessant bok om natur og miljø.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Hallgrim BarlaupSitater fra dette verket
Følelsen av å være på vei, det er det beste med en båt, å vite at man kommer frem, men ikke når, å ha et mål, men ikke være der ennå.
Eivind Vaksvik siterer Blå av Maja Lunde (side 52)
18:48, 30. juni 2018* Ingen har det som favoritt.
Hva drømmer man når man er lita jente og ikke veit hvordan livet vil bli ?
Det finnes mennesker som lever hele livet med lys i øynene, de beveger seg rolig, går trygt gjennom verden, evner å glede seg over en god middagsrett, en kveld i godt selskap, en skogstur med mennesker de bryr seg om, samler på slike opplevelser, bærer dem i seg og vender tilbake til dem når livet butter, holder fast i dem, bruker dem, varmer seg på dem. Jeg tror denne evnen må være medfødt, genetisk, som talent for tall eller ord.
Hele livet er vann, hele livet var vann, overalt hvor jeg snudde meg, var det vann, det strømmet fra himmelen som regn, eller snø, det fylte de små innsjøene i fjellene, lå som is i breen, det strømmet nedover de bratte fjellsidene i tusenvis av små bekker, samlet seg til elva Breio, det lå flatt foran bygda i fjorden, fjorden som ble til hav når man fulgte den vestover. Hele min verden var vann. Bakken, fjellene, beitemarkene var bare bitte små øyer i det som egentlig var verden; og jeg kalte min verden Jorda, men tenkte at den egentlig burde hett Vannet.
Jeg kan kanskje slå av en prat med henne nå; underlig uttrykk, "slå av", som om praten egentlig er noe man skal ende så fort som mulig...
Eivind Vaksvik siterer Blå av Maja Lunde (side 146)
20:30, 13. juli 2018 Ingen har det som favoritt.
"Men hvordan kan noen eie vann?"
- "Hva mener du?"
- "Hvordan kan man eie noe som renner sin vei?"
Eivind Vaksvik siterer Blå av Maja Lunde (side 249)
17:28, 17. juli 2018 Ingen har det som favoritt.
Under (den engelske) kanalen går en tunnel, det er ubegripelig, hver eneste time passerer hundrevis av mennesker i tog under meg, med millioner av liter med vann over hodet. At de tør, de som hver dag setter seg på et tog og med vitende og vilje lar seg lede ned under havbunnen, et mer innesperret, nedgravd sted kan man vel ikke være.
Sånne som henne, sånne som Magnus, de tror alt er enkelt, at bare man kjøper stort nok plaster, vil såret gro, men det hjelper ikke så lenge det ikke er renset, så lenge det sitter fast skitt, småstein og støv i kjøttet.
Eivind Vaksvik siterer Blå av Maja Lunde (side 124)
12:32, 12. juli 2018 Ingen har det som favoritt.
Hva snakker man om i en flyktningleir? Hvordan småprater man når livet har gått til helvete?
Eivind Vaksvik siterer Blå av Maja Lunde (side 142)
20:23, 13. juli 2018 Ingen har det som favoritt.
Den som ikke velger side er jævlig ensom.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Legger inn bøker jeg vil lese og føle jeg burde å lese. Enten har tenkt å låne dem, kjøpe dem eller har den i hyllen ulest. Gi gjerne tips om du har noen gode bøker.
Bøker som tar opp tematikken klima, miljø og økologi.
Bøker legges til lista i den rekkefølge de fullføres.
Bøker lest i 2017
Liste over bøker lest i 2017.
Hva skjer når klimaet forandrer seg og verden ikke lenger er slik vi kjenner den? Her har vi samlet romaner som handler om hvor skremmende verden kan bli dersom vi ikke får stoppet klimaødeleggelsene.
Bøker jeg har lest i 2018
Egen oversikt over leste bøker i 2018
Min lesing dette året
Bøker jeg har lest i 2018.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
